Hva synes dere om dette da damer?

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn med en mann etter mange år. Han er en god far, men ingen god samvlivspartner. Jeg ofret meg selv i ti år. Gjorde alt i hus og hjem, med barnet vårt. Skapte gode minner, gjorde det koselig i hjemmet, studerte, jobbet, lot mannen dra på alle de turene han ønsket, og fant meg i det meste. Tok selvfølgelig opp kampene, men mannen er en stabukk som elsker oppmerksomhet og egoist av noter, og finnes ikke gehør for andre sin oppfatning.

Jeg fungerte på autopilot! Var til for andre, aldri for meg selv. Stod på pinne for andre hver dag, hvert år. Klarte aldri å si nei.

 

SÅ kom min drømmeprins. Mannen som SER meg, mannen som BRYR seg om meg og hvordan JEG har det. DRØMMEMANNEN!!

 

Til slutt går jeg fra alt og stabler meg på bena alene. Allikevel klarer jeg ikke forsone meg med at jeg fortjener min egen lykke, At andre dømmer meg, og at barnet mitt ikke fortjener mitt valg. At jeg heller må gå tilbake slik at de andre rundt meg blir fornøyde igjen...

 

Det er alle som dømmer meg, og min egen samvittighet som gjør at blir så i tvil..

[Anonym bruker]

Lev livet ditt for deg selv og barnet ditt, ikke alle andre.

Barnet ditt har bare godt av å ha en lykkelig mamma.

Ikke bry deg om hva alle andre mener eller tenker, er du som skal leve ditt liv i hverdagen