Jeg har alltid vært sterkt knyttet til både min mor og far.....

[Anonym bruker]

Selv om min far ikke hadde pappaperm når jeg var liten, og reiste mye med jobben...

Så det går faktisk an selv om far ikke er hjemme i 12 ukers pappaperm!

[Anonym bruker]

Amen!

[Anonym bruker]

Hehe, det var ikke hva jeg forventet å lese da jeg klikket inn pga overskriften;)

 

Er egentlig enig med deg, og mener at normal deltakelse hos både mor og far opp gjennom oppveksten teller mer enn 12 uker man aldri kommer til å huske;)

[Anonym bruker]

Verken mamma eller pappa hadde ikke perm. (hun gikk på skole og han hadde ikke rett på perm) så jeg var hjemme med morfar og jeg er tusen ganger mer knyttet til morfar enn jeg er til mamma og pappa.

Morfar er min nærmeste familie. Uten tvil!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Signerer denne!! Min pappa har jobbet på båt og vært borte to måneder av gangen mens jeg har vokst opp. Vi har et kjempegodt forhold.

[Anonym bruker]

"... og min mann har verdens viktigste jobb som det ikke går ann å ta pappaperm fra, han tjener ti ganger mer enn meg og vil helst ikke være hjemme fra jobb for å være med vårt barn, det er mammaen sin oppgave!"

Amen!

[Anonym bruker]

Min pappa var også sjømann og mye borte... Veldig glad i pappan min jeg ;o)

[Anonym bruker]

Faren min hadde ikke pappaperm og var veldig opptatt av jobben under hele min oppvekst. Fikk aldri noe nært forhold

[Anonym bruker]

hihihihi.. eg husker da ikke min babytid, men husker godt årene før skolestart. Og da var pappa pappa'n min så mye han kunne. jeg var med han på reisejobb(transport) hele tiden, og sov mange netter i lastebilen

 

jeg er like knyttet til begge mine foreldre, men aldri i verden om pappa gjorde så mye med eller for oss mens vi var babyer Han har faktisk ikke skiftet en eneste bleie i sitt liv eller lagt et barn for natten, til tross for 3 barn og nå 5 barnebarn Vi hadde også hjemmeværende mamma, så vi fikk ALT dekket av det vi trengte fra begge våre foreldre, men på litt ulike områder

 

Fatter ikke dette jaget etter likestilling på alle områder i livet. Det holder med arbeidslivet(ja, jeg ser det med perm og problemer der. Da er det å tilpasse loven, og pensjon etter antall barn for kvinner. Verre er det ikke). Vi er skapt forskjellige, og kan ikke tvinges til å bli like, samme hva en prøver med lover og reguleringer. Sånn er det bare.

[Anonym bruker]

Pappa er lege og har så lenge jeg kan huske jobbet så og si døgnet rundt. Han er nesten som julenissen: Vi ser ham kun i høytidende.

 

Har ikke noe nært forhold til ham og jeg kunne selv ALDRI valgt en mann som ikke setter barna først (både ved å ta permisjon og ved å delta i hverdagslivet til barna).

[Anonym bruker]

Pappaen min flyttet mange mil vekk da jeg var 6 år, tar 6-7 timer å kjøre. Har allikevel et nært og godt forhold til pappaen min. Det var også han som tok seg av meg de første ukene av mitt liv siden mamma var syk. Hvordan de gjorde det med perm aner jeg ikke.

 

Men selv om jeg har et godt forhold til han (mamma også forresten) så hadde nok forholdet vært noe annerledes om vi bodde sammen. Ikke verre eller bedre, bare annerledes.

 

Jeg har stor tro på at vi gjør det beste ut av de situasjonene vi kommer i: om foreldre bor sammen, om man har kun en forelder, om mamma eller pappa er mest hjemme, alt dette kan være positivt og negativt på hver sin måte. Så lenge barnet er elsket og forsørget tror jeg nok det blir folk av de fleste:)

[Anonym bruker]

Spiller liten rolle for meg personlig om pappapermisjon eller mangel på det var det som avgjorde hva slags forhold folk fikk til sin pappa.

 

Det er kun 1 ting som er viktig for meg i denne saken og det er at jeg og min mann får valgfrihet til å velge dette selv,

 

På samme måte som vi blir enige om hvor mange barn vi ønsker oss, hva de skal hete, hvor vi skal bo, hvor ferieturen går, for ikke å snakke om hva vi skal spise til middag hver dag.

 

Valgfrihet !!!

[Anonym bruker]

Veldig enig med deg 18:21

 

HI

[Anonym bruker]

Man har valgfrihet. Man kan velge å takke nei til statens frivillige tilbud og heller organisere, og betale for, det selv.

Dere har valgfrihet.

[Anonym bruker]

For et teit innlegg om at man kan velge det bort. Hvorfor skal jeg velge det bort fordi jeg ikke er enig i fordelingsnøkkelen til Lysbakken? Kan de ikke finne andre måter å utjevne lønnsforskjeller i arbeidslivet enn å kreve at far får flere lovfestede uker enn mor.

[Anonym bruker]

18.27 : det er like mye en rettighet for de som ønsker valgfrihet som det er for deg.

[Anonym bruker]

Teit? Det er ikke teit med valgfrihet og om man ikke ønsker statens tilbud så takker man nei og velger noe annet. Mulig det er teit, men da er kanskje ikke valgfrihet så viktig for deg likevel.

 

Nå skal mor få like mange uker som far (12 uker). Det er bra. Resten kan dere fordele som dere vil.

 

Det er langt viktigere at den jevne arbeidstager har sine rettigheter og sin likelønn enn at enkelte mødre ønsker å leke "tilbake til 50-tallet" (dog uten å ville gi avkall på verken oppvaskmaskin, bil, egen bankkonto, mobiltelefon osv.).

 

 

[Anonym bruker]

Så langt har det ikke ført til bedre lønn for kvinner og lavere lønn for menn.

 

Igjen, det er teit å si at noen skal velge å ikke ta imot permisjonsstønad fordi man vil velge om det er mor eller far som skal være hjemme.

Hvorfor det? Si nei takk og begynne å jobbe igjen da?

 

Forskning har vist at det er de færreste pappaer som er hjemme alene. De aller fleste familier tar ut permisjonen til pappaen felles.

[Anonym bruker]

Det har ført til at kvinner ikke i like stor grad blir ekskludert fra arbeidslivet når de er i fruktbar alder. At flere kvinner får leder stillinger og at menn ikke blir nektet av sine arbeidsgivere til å være hjemme i permisjon.

 

Klart det er teit å takke nei, men takker man ja til pengene så må man også følge de føringer som kommer med pengene. Det er helt vanlig, når staten deler ut penger, at det kommer noen regler og plikter med pengene man får. Fødselspermisjon er intet unntak og det burde det heller ikke være.

 

"Forskning har vist at det er de færreste pappaer som er hjemme alene. De aller fleste familier tar ut permisjonen til pappaen felles."

 

Når mor ikke klarer å slippe taket og la far slippe til så blir det vel slik. Og så lurer mor på hvorfor far ikke hjelper til mere med hus og barn?

 

Reglene for ulike ordninger i samfunnet er lagt fordi de på sikt berører flere og da må man finne en gylden middelvei som sikrer flertallet og som sikrer at alle får sine rettigheter ivaretatt. Det handler om langt mer enn mor.

[Anonym bruker]

Mennesker ekskluderes av andre ting enn fruktbar alder. Som leder diskuterte jeg nylig en ansettelse der både folk med liten erfaring, folk som var over 50 og folk med litt annerledes navn ble ekskludert av nevnte årsaker. For uerfaren, for gammel og for fremmed. Lett skal det ikke være.

 

At flere kvinner får lederstillinger er vel litt tidlig å gi utvidet pappapermisjon æren for. Jeg kjenner flere menn som ikke har tatt ut pappapermisjon til tross for denne nye ordningen. Han kunne / ville ikke ta fri, så da valgte de ( som du oppfordrer til ) å takke nei. I slike situasjoner ville alle være tjent med at moren kunne være hjemme i de ukene i stedetfor at de mistet dem. Folk lever forskjellige liv.

 

At det er regler og føringer knyttet til samfunnsgoder betyr ikke at man må applaudere det. Ikke alle er enige i at dette er nødvendige grep.

 

At far er hjemme med barnet under "tvang" dersom månedene ikke skal mistes betyr ikke at han bidrar mer i de daglige gjøremål med barn og hus. Etter å ha lest side opp og side ned om alle man folkene som blir klaget over her inne, er ikke tvunget deling av foreldrepermisjon løsningen. Tvert i mot er det for mange enda flere måneder hvor mor etter full dag på jobben kommer hjem til sliten mann og rotete hus. Han har hatt mer enn nok med å ta det nødvendige.

[Gjest tilda med to små <3]

Ja, og i 1980 da jeg ble født hadde man 3 mnd mammapermisjon, etter det ble ungene sendt til dagmamma. Og vi har allikevel et godt forhold til foreldrene våre.

 

Er det et argument for at de lange foreldrepermisjonene våre egentlig er unødvendige?

 

[Anonym bruker]

Pappaen min tok ikke perm. Mammaen min var hjemmeværende med oss mens vi var små. Pappa jobbet mye, men var tilstede når han var hjemme.

 

Jeg mener jeg gikk glipp av en fin og tett kontakt med min far da jeg var liten. Han er et fantastisk menneske, og kom mer inn i livet mitt da jeg ble større. Skulle bare ønske han kommet tettere på meg tidligere...

 

Veldig trist for meg. :-(

 

Ikke alle historier er like...