Dere som er unge foreldre eller har unge foreldre...

[Anonym bruker]

....det jeg lurer litt på er om det mellom unge foreldre og barna deres er en del fokus på foreldrene sin alder om du forstår hva jeg mener?

 

Blir det sagt litt til barna om at mamma er så ung, og det er vel egentlig litt kult? Du er så heldig så har en sånn ung mamma og pappa!

 

Lurer litt på hvor det kommer fra at det er kult å være så ung, hvor barna lærer dette i fra, og hvor små barn lærer at der ere flaut med gamle foreldre. 30 år ble nevnt i en annen tråd her.

 

Hvor lærer barna dette?

 

Er forresten ikke gammel mor, bare ikke ung mor :-)

[Anonym bruker]

Jeg har vært en ung mamma, ble mamma som 20 åring, og alle venninnene til jenta mi syns jeg var så ung, pen og kul. Helt til jeg bikket 30 år, da var jeg plutselig bare en helt vanlig mamma. )

 

Hvor ungene lærer dette vet jeg ikke, men det kan jo være at de lettere identifiserer seg med en ung mor, enn en som er litt eldre? At man blir et slags forbilde?

[Anonym bruker]

Jeg har gammel mor (40 da hun fikk meg), og fikk selv min første da jeg var 21, og andre 24. Synes det er mye lettere kommunikasjon mellom meg og barna, enn mellom meg og mor. Generasjonsforskjellen merkes, hun er meget dømmende til holdninger jeg og min generasjon har. Så jeg håper det blir lettere når mine unger blir tenåringer, og jeg enda er i 30-årene.

[Anonym bruker]

Min mor var ung da hun fikk meg, 21. Jeg kan ikke huske at det ble spessielt kommentert, men jeg vet at jeg skulle ønsket hun hadde ventet i minst 5 år til før hun hadde blitt gravid. Det var ikke "kult" å ha en mor som var såpass umoden som hun var de første årene. Hun ble en mye bedre mor for mine yngre søsken enn for meg, selv om hun sansynligvis elsket meg høyest hele tiden. Takke meg til litt mindre kjærlighet og litt mer modenhet, mot og "moral".

[Anonym bruker]

Det går nok litt på hva 15:03 sier.

Unge foreldre er nærmere barna selv i alder enn foreldre i 40 års alderen.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har ei ung mor. Hun var 18 da hun fikk meg..

 

Tror nå ting har gått greit.. Synes fremdeles at det er helt sykt hvor gammel f.eks min svigermor er! Mannen er ett år eldre enn meg, og mora hans er 59.. (hun er da 11 år eldre enn min mor, og det merkes utrolig godt med tanke på holdninger etc)

[Anonym bruker]

Men hvem ønsker egentlig å ha mor som venninne? Jeg ville mye heller hatt en mor som jeg kunne opponere mot, som kunne stå trygt på egne standpunkt og som jeg kunne lev av holdninger klær ol til da jeg var tennåring, enn en som lånte kær i mitt skap og forsøkte å være veninne med mine venner.

[Anonym bruker]

Jeg som er første anonym her oppe. Jeg har aldri prøvd å være venninne med min datter, selv om jeg var ung når hun ble født. Jeg er moren hennes, og har aldri forsøkt å være noe annet.

[Anonym bruker]

jeg er en ung mor, var 18år. min mor var også ung når hun fikk meg. var 23.

 

men jeg merker veldig forskjell på forholdet jeg har til mine barn og hun hadde til meg.

 

jeg har en barndomserfaring med modding, vold, trusler, ble slått av min far. hadde det utrolig strengt. jeg var også under barnevernet, bodde på instusjon, gikk på spesial skole i et år.

 

siden jeg har hvert igjen om dette er jeg en mor som tar det alvorlig når ungene mine opplever dette. mine foreldre reagerte ikke når jeg og min bror ble mobbet. sønnen vår ble mobbet og utstøtt i barnehagen. jeg tok tak i det så fort jeg hadde hørt om dette i 2-3 dager etter hverandre. da fikk jeg vite at barnehagen også hadde sett dette. og vi som foreldre jobbet hjemme med barnet, og barnehagen jobbet med dette i barnehagen.

 

jeg tror i mitt tilfelle at det at jeg har oppleve kjempe masse gjør livet for barna mine bedre. jeg kan hjelpe til. og jeg tar ting alvorlig da jeg har opplevd en del.

 

har ikke fått så mange komentarer fra barnas venner, men fra mange andre. som tror jeg er søster til barna mine.

[Anonym bruker]

Jeg husker fra barneskolen, hvor vi barna sammenlignet foreldrenes alder helt selv. Vi hadde en i klassen med virkelig gamle foreldre, og så hadde vi en med tenåringsforelder(da ungene ble født). Så klart så vi forskjell på dette. Men vi var flest som hadde foreldre som fikk oss i sine 20-år, tror jeg.

 

For tenåringer så er foreldre gamle, utgåtte dinosaurer som forstår lite, uavhengig av alder

[Anonym bruker]

Min mor var 19 år da hun fikk meg. Jeg har aldri fått noen kommentarer om at hun er "kul og ung". Hun har vært og er verdens beste mor. Hun fikk 2 barn til senere, og har vært en like godt mor for meg som for mine søsken. Selv om mamma og jeg er bestevenner så har hun aldri gått i klesskapet mitt - og hun har alltid kledd seg skikkelig i oppveksten min (Måtte bare skrive det etter å ha lest en av kommentarene her oppe...).

 

Jeg er forøvrig også en forholdsvis "ung mor".Jeg er 22 år og har 2 herlige barn med mannen min. Jeg har aldri snakket med barna mine om min unge alder, og har heller ikke fått noen kommentarer på den enda.. (men nå er eldste bare to år da..).

[Anonym bruker]

Mine foreldre var 17 og 19år da de fikk meg. Så aldri på dem som unge....selv om min far en gang elsket teknomusikk til mine venninners stoooore glede. Jeg hadde en så kul far (????).

 

Det var vel først da jeg var i 30-årene, og min mor var i 40-årene at jeg fant ut at hun egentlig er ganske ung. Og tenker jeg tibake så var hun så vidt blitt 30år da jeg begynte å ta kjærester med hjem.

 

[Anonym bruker]

Moren min fikk meg rett før 31årsdagen sin. Perfekt alder synes jeg.

 

Selv tenker jeg å få barn når jeg er 28, men da har jeg kommet dit moren min hadde da hun var 31.

[Anonym bruker]

Jeg var 18 når jeg fikk mitt første barn,fikk høre at jeg var såå skjønn og kul.I midten av 30 årene ble jeg rangert av min datter sine veninner som den peneste av mødrene.Det betyr jo ingenting,men synes det var kjekt likevel Samtidig ble jeg en såkalt MILF,som tok lang tid før jeg skjønte hva var.Hadde ikke noen negative tanker om det,men kunne aldri tenkt meg gutt på 17 år liksom.

[Anonym bruker]

Moren min fikk meg når hun var 17 år og alle venninnene mine når jeg var liten syntes dette var skikkelig stas. Fikk alltid høre hvor kul og ikke minst hvor pen mamma jeg hadde (hun var og er fortsatt veldig pen

Husker jeg var rimelig stolt.

Mamma er verdens beste, men jeg skjønner ikke hvorfor hun liksom var så veldig kul.. For jeg hadde det like strengt som de andre barna og hadde en lik oppvekst som de fleste andre. Selv om mamma var ung så har hun alltid vært en god og stabil mor. Ikke vært noe festing eller noe slikt man ofte kan tenke seg. Hun ble fort voksen for å si det sånn.

 

Selv er jeg 25 og får mitt første barn nå. En sånn midt-i-mellom alder, tror jeg?

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Mamma var vel 31 da hun fikk meg, helt vanlig alder.

 

Jeg var 20 da jeg fikk Mille. Og mange sier til både meg og Mille (hun skjønner det ikke da) at vi kommer til å få et veldig nært forhold, og at hun er heldig som har en ung mor med energi og et avslappet syn på livet som mange unge har. Så jeg hører det en del. Men jeg tror ikke jeg kommer til å være en spesielt kul mamma, for jeg vil være mamma for baret mitt og ikke en kul venninne..

 

Tror det er fordeler med ung mor og fordeler med eldre mor.

 

Men jeg personlig syntes det vil være deilig å være ferdig født i en alder av 30 og da har litt større barn.

[Anonym bruker]

Mamma var 22 når hun fikk meg, og jeg husker at det ble nevnt MANGE ganger gjennom oppveksten min. Både fra mamma selv ("jeg var den yngste mammaen på foreldre møte") og fra mine venninner som syns jeg hadde så kul mamma. Personlig var jeg alltid flau over det, kanskje fordi jeg ganske tidlig syns det var litt rart at mamma var så opptatt av det også.

Jeg ble også ung mor, yngre enn mamma (19 år) og har i dag som 23 åring ikke snakket noe om at jeg er ung mor med barna mine, så klart jeg sier hvor gammel jeg er når vi snakker om slike ting men jeg påpeker ikke at jeg er ung.

Jeg tror det er fordeler og ulemper både med å være "ung" og "eldre" mor, når alt kommer til alt kommer det mest ann på mennesket bak alderen, dets livserfaring (som ikke nødvendigvis er betinget i hvor mange år mennesket har levet) og fler andre faktorer som er med på å avgjøre hva slags foreldre du er.

[Anonym bruker]

Jeg hater fokuset på alderen min, føler ofte at jeg blir dømt pågrunn av det. Alle skal kommentere det, jeg er ikke så "ung" lenger. Jeg er nå 24 år med en datter på snart 3år. Er en veldig lykkelig mor og veldig stolt mor.

Tror ikke hun legger merke til det enda, men jeg synes det er flaut at folk kommenterer det hele tiden. "Har du barn?! du er jo så ung" Har tydeligvis et ansikt som kan lure en, mange tipper på at jeg er rundt 18-19 år.

 

Må vell få med at min egen mor begynte "tidlig" også, som minste mann blant mine søstre var hun 23 år når hun fikk meg. Elsker mamman min over alt på jord, hun har vært mamma og bestevenn. Det er hun til alle oss jentene i familien. Vi har et veldig sterkt bånd. Om det har med alder, gir jeg egentlig litt blanke i. Bare vet at jeg elsker virkelig familien min og dattern min og det bør være det viktigst i bunn & grunn