Hvordan vite om man vil ha et barn til eller ikke?

[Anonym bruker]

Jeg fikk et barn for 1,5 år siden. Han er en liten god gutt, og ganske enkel å ha med å gjøre. Hadde en periode fra han var 3-7 mnd hvor han sov fryktelig lite (kanskje 5 timer ila et døgn), han var blid som ei sol hele tiden, det var ikke noe galt med ham, han ville bare ikke sove. Veldig pluss at han ikke skreik/gråt/hadde vondt, men likevel slitsomt for både mor og far med så lite søvn.

 

Nå har samboeren min begynt å ta opp dette med å få en til. Og jeg er så usikker. På den ene siden, så joda, hadde sikkert vært fint med 2, og jeg kunne godt tenkt meg å gå grvaid/føde igjen. MEN, jeg er så veldig usikker. Kjemperedd for at jeg kommer til å angre, og da er det jo for sent.

 

Nå høres jeg mega egoistisk ut, men jeg takler dårlig hvordan kroppen er etter graviditet. Jeg har endelig fått tilbake min gamle figur, pluss 1000 strekkmerker, og jeg ser med skrekk å gru på å bli stor igjen!

 

Noen andre som har vært usikre, hva gjorde dere? Angret dere?

[Anonym bruker]

Jeg var som deg! Jeg hadde også kraftig hyperemesis hele første svangerskapet, og trodde jeg skulle dø da jeg var gravid!

 

Da barnet mitt var to år så hoppa jeg ut i det igjen selv om jeg hver eneste dag først 12 uker tenkte på abort.. Høres FÆLT ut, men jeg var så redd for å bli dårlig igjen som med første.. Spydde bare tre ganger, og svangerskapet gikk MYE bedre! Nå har jeg verdens nydeligste to barn og en spire til i magen;)

 

Jeg er så glad for at jeg fikk nr to, for de er verdens beste venner og gode medspillere for hverandre. Så har de hverandre å støtte seg på livet ut også!

[Anonym bruker]

Når man har blitt mamma er det en ny person i første rekke, barnet. Så da flytter du barnet du har nå opp på første plass og tenker på henne. Vil hun ha en søster/bror eller ikke tror du.

Alle fortjener et søsken.

 

Kroppen din har faktisk kommet tilbake til normalen, da gjør den det igjen. Og har du 1000 strekkmerker kommer det nok heller ikke fler, gjør det det vil det ikke synes i det store havet.

 

Sorry, men jeg synes det er en liten tanke egoistisk å stoppe etter ett barn fordi de ikke orker lite søvn i noen mnd. eller vil risikere noen strekkmerker eller å måtte jobbe for figuren igjen.

[Anonym bruker]

15.09: Jeg tror du misforsto meg litt. Jeg er ikke redd for å miste søvn i noen mnd, eller få flere strekkmerker. Jeg er rett å slett redd for å angre på et evnt nytt barn. Jeg spurte heller ikke om jeg var egoistisk fordi jeg muligens ikke vil ha flere barn. Jeg lurte på hvordan man er sikker på om man vil ha et til

 

Jeg skrev jo selv at jeg var egoistisk pga dette med kroppen. Men ang om min sønn vil ha søsken eller ikke, det kan jo ikke jeg svare på, han er for liten til å forstå det nå. Jeg er enebarn og trivdes veldig med det (er ikke bortskjemt, og fikk vel heller mindre enn andre i oppveksten). Tenk om jeg får et barn til og tenker at det er et barn for mye?

 

Samboer har en bror, og sier selv at han likte det, men det er 10 års forskjell på de. (og jobbe for å få igjen figuren har jeg IKKE gjort, så det er vel ikke så viktig som jeg skal ha det til, men du vet, ngative tanker kommer sjeldent alene.)

 

Takk for svar begge to.

[Anonym bruker]

Jeg må vel si meg enig med anonym nr 2..fryktelig egoistisk er du. Og da burde du vel kanskje la være å få flere barn!

[Anonym bruker]

Eg trur det er fleire som angrar på barn dei ikkje fekk enn på barn dei faktisk har Det er veldig kjekt å sjå kor stor glede dei to barna våre har av kvarandre, sjølv om det innimellom er kranglar. På same måte som eg sloss med bror min, men likevel hadde mykje kjekt.

Når mannen din og er innstillt på fleire, så synes eg du skal gå for det

Det er bra at du synes du har hatt ein fin barndom som einebarn, men eg har høyrt einebarn som meiner at det er egoistisk å planlegge å få berre eit barn, så det er ulike opplevingar av det. Trur ofte dette forsterkar seg når ein vert vaksen og åleine om ansvaret for aldrande foreldre.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid ville ha minst 2 barn..

Og nå som jeg har to så føler jeg at det mangler noen, så vi er nå på vei med nummer 3.

Jeg har aldri måtte veie fram eller tilbake om jeg ville ha flere barn, jeg har kjent på hele kroppen at det er noe jeg ønsker og kun forkusert på det.