Anonym bruker Skrevet 23. november 2011 #1 Skrevet 23. november 2011 Vi har vært på visning i verdens skjønneste sveitservilla, jeg ble forelsket i det med det samme! Kjæresten min har mye penger. Har er lege og driver sin egen praksis, har aldri vært gift og har ingen barn og har dermed kunnet fokusere på inntekt og karriere i mange år. Jeg har et barn på 5 som han har tatt imot med åpne og kjærlige armer. Jeg er fortsatt stormende forelsket og har god tro på at dette kan være drømmemannen min. Men...det er en ting jeg lurer på...Er det altfor tidlig å flytte sammen nå synes dere? Han har sagt han vil ha dette huset, uansett om vi velger å flytte inn men at han aller helst vil at vi skal bo der med ham. Vil det være uansvarlig av meg å gå med på dette når jeg tross alt har barnet mitt å tenke på? Hadde dere turt å flytte inn så tidlig? Jeg eier egen leilighet så det er ingenting jeg risikerer økonomisk sånn sett. Barnefar bor i samme by og det er ingenting i veien for at barnet vårt kan gå i samme barnehage og begynne på den skolen vi egentlig hadde tenkt på i utgangspunktet. Da slipper han å bli revet vekk fra de vante omgivelsene og vennene. Jeg har så lyst til å rope JA,JA,JA! selv om en liten stemme bakerst i hodet råder meg til å trekke pusten og ta det rolig. Hva tenker dere?
Anonym bruker Skrevet 23. november 2011 #2 Skrevet 23. november 2011 Jeg ville trekt pusten og tatt det litt roligere. Du kan jo si at du har lyst, men at du vil vente til i forhold til barnet du allerede har fra før. Dere må bli ordentlig kjent først. Det er litt kjedelig å flytte sammen, å så blir det ikke som forventet. Så flytter dere ut igjen.. La nå heller du og barnet ditt bli ordentlig kjent med mannen først. Så må barnet få bli ordentlig kjent med den nye situasjonen før du flytter sammen med en stepappa. Men det er nå bare min mening.. Er i akkurat samme situasjon selv, nesten. Bare at barnet mitt har ingen far å ha kontakt med. Kjæresten og jeg har også vært sammen i 2 år snart. Nå snakker vi om å flytte sammen om et halvt års tid. Nå føler jeg at barnet mitt kjenner han godt, å de har fått et godt forhold. Han er 4,5 år. Jeg føler at nå er jeg klar, og barnet mitt er klar til dette. Mine tanker er jo ingen fasit. Men det er slik jeg tenker om en slik situasjon.
Anonym bruker Skrevet 23. november 2011 #3 Skrevet 23. november 2011 Trekk pusten og ta det roooolig... Mens du sier jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa :)
Anonym bruker Skrevet 23. november 2011 #4 Skrevet 23. november 2011 Go for it :-) Bedre å angre på noe man har gjort, enn noe du aldri har gjort. OG -hva har du tape hvis det ikke fungerer? :-) Tvi tvi
Anonym bruker Skrevet 23. november 2011 #5 Skrevet 23. november 2011 Hva har det med saken å gjøre at han har mye penger? Litt golddigger du eller?
Anonym bruker Skrevet 23. november 2011 #6 Skrevet 23. november 2011 Jeg ble sammen med mannen i september, ble gravid i desember, og kjøpte hus i januar. Jeg visste at det var rett! Nå, maaange år etter er vi lykkelig gift Bare nikk og smil
Anonym bruker Skrevet 23. november 2011 #7 Skrevet 23. november 2011 Nei, det tviler jeg på at jeg er:) Ser at det kanskje ser sånn ut i innlegget mitt. Poenger var bare at det er et ganske dyrt hus og jeg har aldri bodd større enn 70 kvadrat, hehe. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå