Asperger og gravid, BV?

[Anonym bruker]

Har ei venninna med asberger, hun er gravid å skal ha i slutten av mars i 2012, å hun bor med samboeren sin, å han har ingen diagnose.

Moren hans tror at Barnvernet vil bli innblandet på grunn av hennes diagnose kanskje...De tror det bare er en bekymring for det.

 

I dag fikk hun ett brev i posten, å det var fra barnevernet. De innkaller henne til ett møte i morgen.

 

Så det jeg egentlig lurer på, om noen vet...

 

Kan hun miste sitt barn fordi hun har denne diagnosen?

Hva kan skje?

 

Jeg vet jo at så lenge barnet får mat, tak over hode, seng, kjærlighet, stell og det den måtte trenge. Så er det jo kjempe bra.

 

Men at det er blitt sent beskymrings melding når hun er gravid? For hun har jo INGEN barn fra før av.

 

 

[Gjest ->>-]

Det kan godt sendes bekymringsmelding i forhold til ufødte barn. Det kreves da samtykke fra den gravide for at undersøkelse skal kunne opprettes.

 

Det offentlige tar ikke over omsorgen for barn fordi foreldre har en spesifikk diagnose. Vurderingen går ut på barnets omsorgssituasjon (denne kan selvsagt være åpenbart dårlig ut fra en diagnose, men da snakker vi med om f.eks akutt psykose).

 

Det er ellers veldig sjelden at barn flyttes ut av hjemmet. De aller fleste saker barnevernet jobber med er familier som mottar ulike former for frivillige hjelpetiltak.

[Anonym bruker]

Nei om hun er oppegående selv med diagose mister hun ikke barnet.

Man kan ha denne diagnosen og klare seg 100% i hverdagen og de felste ville ikke vite at personen har en diagnose engang. Min ex svoger er autist, han har høy utdannelse og man kan på ingen måte gjette at han er autist. Jeg har jobbet med mange med forskjellige grader av den diagnosen men ville aldri gjettet at han hadde den.

 

Man kan jo lure på hvorfor hennes svigermor mener at bv bør innblandes.

Er hun bare en svigermor fra helvete som ikke liker jenta og vil lage bråk, eller er hun virkelig bekymmret for barnet.

Det er jo samme hva som er grunnen trist da at bv skal blandes inn selv før barnet er født og hun har vist hvor flink hun er eller om hun ikke takler det.

Det må være et fryktelig stress å ha dette hengede over seg som høygravid og nybakt mamma

[Anonym bruker]

HI... Svigermoren nevnte bare at det var grunnen, diagnosen rett og slett. Gjerne hun ikke visste alt om å ha asberger, derfor usikker. Hvem vet....

 

Jeg vet at venninnen min klarer seg, hun klarer å holde det rent og orden i sitt hjem, eier leilighet, har mat i huset, har kontroll over økonomien sin. Klarer seg utmerket godt. Å vi har vært venninner lenge... Det eneste jeg merker med henne er at hun missforstår veldig lett, jeg må formulere noe setninger på en annen måte, å slik må jeg gjøre med min lillebror også. De er jo oppegående folk.

 

Jeg bare syns det er så rart at en bekymrings melding skal sendes av den grunn, men så får hun jo svar i morgen. Så da får vi jo vite mer. Hun vet forresten om denne tråden Ja hun er stressa over dette, mange tanker surrer rundt hodet hennes, hun lurer på hva i all verden kan være grunnen.

[Anonym bruker]

Stakkars din venninne... De skal vel presse henne på dette med samspill med babyen etter fødselen. Det blir antatt at en mor med aspergers vil ha behov for ekstra veiledning i forhold til mimikk, tonefall og annet samspill med babyen. For eksempel blir det på 6-ukerskontrollen på helsestasjonen sjekket om mor og baby har et fungerende samspill med lyd og gjensvar på lyd.

 

Meldinger fra helsestasjonen blir av og til sendt pga magefølelse, og når det gjelder en nyfødt baby, er man ekstra "på alerten". (Tipper det er jordmor på helsestasjonen som har sendt meldingen).

Men jeg synes helsestasjonen ofte overdriver i forhold til bekymring for psykiske ting hos mora eller faren. Overdriver de ekstremt mye, kan man melde dem for brudd på taushetsplikten.

[Anonym bruker]

Så vidt jeg vet kan ikke feks helsepersonell (jordmor, lege) melde bekymringsmelding før det foreligger nokså alvorlige tegn på omsorgssvikt, overgrep osv. Og det er vanskelig å bevise mens barnet fortsatt er i mors liv. Kvinner i norge har så sterk selvråderett at man ikke engang kan tvangsavvenne en heroinmisbruker på bakgrunn i at hun er gravid. Så at det er helsepersonell som har meldt er tvilsomt. Det vil altså si at det er ett av to, enten har mor eller far selv kontaktet BV for å få råd, veiledning eller hjelpetiltak tilpasset sin situasjon. Eller så har noen som kjenner mor meldt en bekymringsmelding. Det som da skjer videre er at mor må godkjenne en undersøkelse, så lenge barnet ikke er født enda. Dette er jo å anbefale, for det viser velvilje og samarbeid, noe som taler til foreldrenes fordel. Nekter mor (og far) vil det for BV fort se ut som om de faktisk har problemer de ikke mestrer, og BV vil da være mye mer pågående etter fødselen når mor ikke lengre kan nekte en undersøkelse.

 

Min erfaring er at samarbeid og åpenhet fører langt på vei til løsninger som alle kan leve med. Fortielse og motarbeiding fører til mistro. Så uansett hvordan det er blitt meldt og med hvilken grunn BV har tatt kontakt så ville jeg ha rådet din venninne og hennes samboer til å selv ta kontakt med BV, spille med åpne kort og være imøtekommende. Selv på de tingen hvor hun kanskje sliter, eller de ser på som utfordrende er det viktig å være åpen, slik at BV kan igangsette hjelpetiltak og støtte i hjemmet mens det fortsatt fungerer ellers. For BV vil jo helst det, fremfor å vente til alt rakner og barnet må tas ut av hjemmet.

 

Når det gjelder diagnosen Aspergers er den så full av grader at man ikke basert på diagnosen kan si noe om mor er skikket til å ta seg av ett barn. Jeg kjenner mennesker med Aspergers som driver store firmaer og er alene med flere barn, og jeg kjenner Aspergere som bor i vernet bolig med forholdsvis stort hjelpebehov. En diagnose vil ikke være avgjørende, men BV ser på helheten i omsorgsevnen. Og da kan det i enkelte tilfeller være slik at en diagnose fører med seg problemer som gjør det vanskelig å være en god omsorgsperson for ett barn.

[Anonym bruker]

Barnevernet tar ikke fra noen barnet om de er skikket til å klare omsorgen selv (det er så vidt jeg skjønner to foreldre her). Dersom man har utfordringer i fht å klare omsorgen, får man bistand til det.

[Anonym bruker]

Du har rett i at helsepersonell egentlig har taushetsplikt, men det er likevel noen som føler en plikt til å sende melding når de er bekymret, og er overbevist om at en familie må ha et hjelpetiltak.

Så lenge ingen foreldre klager inn helsepersonellet for brudd på taushetsplikten, kan de jo bare fortsette med denne praksisen.

 

"Selv på de tingen hvor hun kanskje sliter, eller de ser på som utfordrende er det viktig å være åpen, slik at BV kan igangsette hjelpetiltak og støtte i hjemmet mens det fortsatt fungerer ellers."

 

Her forutsetter du at Bv sine tiltak virkelig fungerer, men deres tiltak er stort sett overvåkning. Ingen har godt av å bli overvåket. Det er bare Bv som sover bedre om nettene av slikt, de som blir utsatt for slike hjelpetiltak sover ikke bedre om nettene og trives ikke bedre av dem.

 

Jeg tror nok ikke at Bv vil ta babyen fra venninna med det første, men hun må være sterk for å komme seg gjennom dette. Etter noen måneder vil nok Bv at hun og mannen skal skrive under på en tiltaksplan, som innebærer hjelpetiltak i årevis. De bør skaffe seg en advokat.

 

Hvis de ikke skriver under på tiltaksplanen, kan det være at Bv vil vende tilbake seinere og få dem utredet av sakkyndig. Vi har akkurat klart å si nei til sakkyndig i en lignende sak.

[Anonym bruker]

Overvåking? BV sover bedre? Lurer på hvilke referanser du har.

 

Min erfaring (gjennom praksis og teori) er at hjelpetiltak ikke består av overvåking, men av praktisk bistand i hjemmet, for å styrke foreldrenes evne til å dra god omsorg for barnet eller barna. Disse tiltakene iverksettes jo på bakgrunn av observasjoner og samtaler med foreldre. Det er ikke snakk om overvåkning, men kartlegging.

 

Og poenget er ikke at BV skal sove bedre om natten. Poenget er at man skal gi barnet de best mulige forutsetninger for et god livskvalitet. Og av og til innebærer det at foreldrene får praktisk bistand, veiledning eller i noen tilfeller at barnet plasseres hos andre omsorgspersoner for en periode eller permanent.

[Anonym bruker]

Veiledning i hjemmet er et slags "spill" der man hver gang må overbevise den Bv-ansatte om at det går bra.

Da jeg takket nei til ett hjelpetiltak, ble jeg straks tilbudt hele røysa de har av hjelpetiltak. Så det virker jo ikke særlig spesialtilpasset. De prøver også å sykeliggjøre oss i sine rapporter. De som leser rapportene får inntrykk av at det er noen svært syke personer de leser om.

[Anonym bruker]

Det ante meg.

 

De få jeg møter på som har noe negativt å si om BV er de som ikke har klart å sette barna forran og takke ja til hjelpetiltak som kunne vært med på å styrket familien.

[Anonym bruker]

HI Her, takk for all svar, det satt vi pris på

 

Hun har vært hos BV for ett par dager siden på første møte.

Møtet gikk fantastisk, det hun hadde fått en bekymrings melding på var:

FØR hun ble gravid, Hun hadde mange kjærester (Byttet på, korte forhold), og forlovet med nesten hver av dem. Ja det høres kanskje litt vell spesielt ut, men traff hun en gutt, så skulle hun leve med han.

 

Nå er hun som sagt gravid, er sammen og bor med far til barnet. Å de har vært sammen i godt over 1 år. Hun har hatt lange forhold før som jeg vet om. Var en god periode hun var sånn her. Hun sa, dette var fortid, for hun er jo ikke sånn nå. Hun forklarte hva hun drev med og hvilken venner hun hadde og osv. Så BV smilte, å henla saken

 

Men hun lurer forsatt hvem dette kan være, er nok ikke svigermoren. Jeg tenker at det er noen som vet godt hvem hun er.

[Anonym bruker]

Du skriver samboeren hennes... så da har hun jo en far til barnet i hus. Har ikke han egenskaper nok i seg selv til å ta seg av sitt barn?

 

Og en sånn diagnose gir ikke grunn til bekymring i seg selv.