www.mathias-2-ble-mobbet-i-barnehagen!!! Blir sint jeg!

[Anonym bruker]

http://www.abcnyheter.no/livet/2011/11/23/mathias-2-ble-mobbet-i-barnehagen

 

Glad ikke barnet mitt går i en slik barnehage. Uff!!!

[Anonym bruker]

Jeg synes at når foreldre tar sine barn ut av barnehagen pga vantrivsel og mange forsøk på å få til endringer så bør det granskes av noen utenfor barnehagen!

[Anonym bruker]

 

Jeg syntes at det er nesten like horribelt når foreldre ser at sitt barn mobber, men ikke gjør noe!

 

...som den moren det står om i artikkelen.

 

Har sett det før også, foreldre som "unnskylder" barna sine for å fryse ut, være bøllete("-han er jo bare typisk gutt" ) og mobbe ("-han snakker så rart!" "-hun klarer ikke leke sånn!" osv..)

 

Ungen min hadde fått pryl og klart tilsnakk om han hadde slått et annet barn! Hva mobbing anngår, så er det rart ikke foreldre lærer barna sine om holdninger tidlig...proaktivt!

 

 

[Anonym bruker]

uff, jeg gråter litt jeg nå Dette var jo helt horribelt! Men, uten at jeg har noe å basere tankene mine på, så tror jeg at dette fortere kan skje i store baseBHG der de voksne har vansker med å få god oversikt over barnegruppene.

 

Og de voksne i denne BHG burde virkelig SKAMME SEG! Tenk å mene at en 2 åring skal bli "flinkere" for å slippe å bli plaget eller latterligjort! Hva faen (unnskyld språkbruken) skal BHG gjøre hvis de får et barn med psykiske/fysiske lidelser inn i BHG som ALDRI vil bli "fink"?! Skal man da få lov til å plage barnet fordi det griser med maten?!

 

Fysj og fy! Noe så KVALMT! Unger er nok litt slemme av natur, men det er de voksnes ansvar (både foreldre og BHG ansatte) å sette barna på plass og lære dem hvordan man skal oppføre seg. Hadde min sønn plaget noen over tid, da hadde det blitt husvarmt her gitt, og jeg hadde tatt med meg ungen bort til det andre barnet og fått ham til å si unnskyld! At det skjer at unger bemerker hverandre og er litt slemme er nå en kjennsgjerning, men det betyr IKKE at det er ok!!

[Anonym bruker]

http://www.familieverden.no/Oppdragelse/Barnehage-og-skole/Nei-til-fysisk-straff/

[Anonym bruker]

Dette skjedde med jenta mi på 3 også. Hun kom til en liten bhg. der alle kjente alle, hun var 3 da hun begynte mens de andre hadde gått der mye lenger og grupperingene var allerede satt. Da jenta mi slet med å få innpass og hun spurte de andre barna om å få være med å leke og de bare overså henne så sa de voksne (personalet) at dette var sosialisering og de grep ikke inn i barnas konflikter, det fikk de ordne opp i selv og det var læring. Jeg mente at små barn trenger veiledning for å lære seg riktig sosialisering og konflikthåndtering.

 

Jeg fikk beskjed om at det var min datter som måtte lære seg dette.

 

Gud bedre som jeg slet med å dra fra henne i bhg den siste tiden. Og når jeg kom for å hente henne så satt hun alene i ei sandkasse med lua på snei, helt åpen i halsen med snørret rennende. Det var så vondt.

 

Det som gjorde at jeg fikk nok var en dag i garderoben jeg kom for å hente henne og lille jenta mi fortalte meg at Nils, en gutt i bhg., hadde kløpet henne. Jeg spurte henne hva hun gjorde da, hun svarte at hun hadde gjort det hun hadde lært, ropt på en voksen for å få hjelp, da de voksne ikke kom og gutten også dyttet henne ned fra dissa så hadde jenta mi dyttet tilbake.

 

Iallefall så hadde en ansatt, pedagogisk leder faktisk, tyv-lyttet til vår samtale mens vi kledde på for å dra hjem, så hun kom plutselig fram rundt hjørnet og sa nedlatende "Nei Tuva, sånn pleier ikke Nils å gjøre, sånt er det du som pleier å gjøre ..." Jenta mi ble både sint og lei seg og ropte at hun snakket med mamma og ikke til henne.

 

Saken er den at jenta mi har aldri vært redd for å fortelle meg om de gangene hun faktisk har slått noen så jeg visste hun snakket sant, og uansett er ikke det poenget, poenget var at lederen pratet slik til jenta mi. Da skjønte jeg plutselig hvorfor min Tuva gråt ofte om kveldene fordi "jeg er verdens slemmeste unge" - dette var det hun ble fortalt i bhg.

 

Jeg tok henne ut der og da, fikk henne inn i en annen bhg. og der endret alt seg. Men hun sliter den dag i dag mange år etterpå, med dårlig selvtillit på om hun er slem eller ikke, hun overkompenserer ofte så mye at hun blir lett å tråkke på for andre unger.

[Anonym bruker]

Typisk holdning fra barnehagen, at de ikke kan gjøre noe med problemet, fordi de ikke vedkjenner seg at det faktisk foregår mobbing i deres barnehage. Skal de se at det forgår mobbing i barnehagen, må de være aktivt inne i barnas lek. Og de må vedkjenne seg at de faktisk ikke strekker til.

[Anonym bruker]

og når tilsnakk ikke hjelper? Alt er ikke svart hvitt. Har selv hatt en biter, og som forelder følte jeg meg temmelig hjelpeløs.

Jeg vet ikke hva du legger i pryl heller, jeg legger vold i det. Og du får ikke en unge til å stoppe med mobbing ved å banke den iallefall, tvert i mot.