Gruer meg til å ringe sjefen min og fortelle...

[Anonym bruker]

... at jeg sier opp, og skal begynne i en annen jobb... Uff og uff, noen som kan gi meg noen gode råd?? Gruer meg sånn, har alltid hatt en usunn stor respekt for sjefene mine... De ga meg fast stilling i fjor, nettopp fordi jeg sa jeg ville satse på det stedet, men nå er livssituasjonen annerledes med barn, så jeg har alt å vinne på å få meg jobb på dette andre stedet.. Uff jeg er så pysete.. Hvordan hadde dere sagt det?

[Anonym bruker]

Hadde hvertfall ikke ringt å sagt, ville møtt opp personlig.

[Anonym bruker]

enig. + at du må si opp skriftlig også.

[Anonym bruker]

Var i samme situasjon for et par år siden. Fikk meg fast 100% stilling. Trodde jeg kom til å bli noen år. Etter ett år fant jeg ut at jeg orker ikke være den eneste på gulvet på arbeidsplassen lenger, og valgte å si opp for å begynne å studere. Sjefen ble ikke happy med at jeg sa opp, men hun forstod det. Skulle ta samme grunnutdannelse som henne(hun hadde mye videreutdanning og master), men hun forstod at jeg ble litt gira på å komme litt videre og at jeg ønsket litt mer avanserte oppgaver. Ergo da måtte jeg på skolebenken.

 

Men jeg sa dette til henne personlig, og leverte i løpet av et par dager en skriftelig oppsigelse. Kunne aldri falt meg inn å ringt å sagt dette ut av det blå på telefon.

 

Du burde ta dette personlig med sjefen, ikke over tlf.

[Anonym bruker]

Man gifter seg ikke med en jobb, og man er ikke uerstattelig. Jeg fant ut dette for noen år siden, da jeg trodde akkurat det, at jeg var uerstattelig, og at de ville savne meg som alltid stilte opp og tok krisevakter og upopulære vakter, og var vikar i 7 år. Men etter et takk for alt-kort (veldig koselig da) og en fin blomst, hørte jeg ikke mer, og livet der gikk videre uten meg, og jeg har funnet en jobb som passer livssituasjonen min mye bedre Alt ordner seg, men snakk med sjefen, og forklar situasjonen, så går du ut derfra med gode referanser

[Anonym bruker]

er det deg igjen (som har skrevet om at du vil slutte på den nye jobben et par ganger allerede)?

 

Bare hopp i det, blir verre å vente.

 

Jeg var i en lignende situasjon i vår, sa opp jobben etter to måneder (mens jeg fortsatt hadde 1mnd oppsigelsestid). Sjefen ble sikkert sur, men det kan man virkelig ikke ta hensyn til! Var dritnervøs da jeg banket på kontordøren hennes for å gå inn å levere oppsigelsen. Men det gikk OVER ALL FORVENTNING og jeg var utrolig lettet og glad etterpå. Var som å ta av seg en kjempetung bør

 

Så bare gjør det

[Anonym bruker]

Nei jeg har ikke skrevet her inne før om at jeg skal slutte i jobben

 

Har levert skriftlig oppsigelse i posten i dag, så jeg må ringe ila dagen eller tidlig i morgen.

 

Det er langt å dra til jobben, og da jeg har en baby som ikke liker å kjøre bil så er det vanskelig å møte opp personlig.

[Anonym bruker]

g takk for gode tips; som der sier så er man jo ikke uerstattelig, og det er viktig å forklare situasjonen slik at man fremdeles er på godfot med (eks)sjefen.