Ulykkelig vs. alene - hva hadde du valgt?

[Anonym bruker]

Når man er ulykkelig i et forhold, er det da bedre og være alene, kjempe for omsorgen av barn, og for å klare seg økonomisk. Eller bare holde ut for alles sikkerhet, og håpe at det blir bedre etterhvert?

[Anonym bruker]

Alene. Selvfølgelig alene. Å være ulykkelig og forbli ulykkelig er ikke noe for meg.

[Anonym bruker]

heller prøve å ordne opp i forholdet?

 

undersøke mulighetene for å bli alene.

 

kjempe for omsorgen...? hvorfor det egentlig? dere må jo innstille dere på å dele??

[Anonym bruker]

Jobbe med forholdet. Jeg er ekstremt forholdsmenneske og er ALLTID ulykkelig som alene og singel. Verken positiv tenkning, hobbyer eller noe annet hjelper, jeg trives bare ikke med å være alene. Så her hadde jeg blitt i forholdet og kjempet for det.

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at man er ulykkelig da?

Om det er fordi man egentlig er forelsket i en annen og tror gresset er så mye bedre på den andre siden av gjerdet, ville jeg ha holdt meg der jeg er(så lenge mannen er normalt grei), er det fordi man har høye forventninger til dans på rosa skyer resten av livet, men forelskelsen har bleknet og hverdagene har satt inn, ville jeg også blitt der jeg er.

Har man "vokst fra hverandre", og man opplever forholdet som dødt og håpløst, man kan fortsatt begynne å vokse mot hverandre igjen, selv om man er et par vil man ikke alltid utvikle seg i likt tempo, og man må faktisk ta høyde for at man bor sammen med et eget individ med egne tanker og følelser, har selv opplevd alle eksemplene, og er lykkelig nå i forholdet til min opprinnelige mann.

 

Men om man er ulykkelig fordi man bli mishandlet, misbrukt, på grunn av alkohol eller rusproblemer, til dels psykiske problemer som går ut over deg og barna, da er det ikke noe å tenke på; Velg deg selv og barna!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Vil heller være lykkelig alene enn ulykkelig sammen med noen.

 

Man må ikke nødvendigsvis være ulykkelig selv om man er alene.

[Anonym bruker]

Jeg har valgt det første.

Lykke kommer ikke av seg selv, og et forhold er ikke bare solskinn 100% av tiden.

Så derfor har jeg blitt værendes og tar i et tak for at ting skal bli bedre. Han er klar over at jeg ikke er lykkelig med livet slik det er nå, så dette er en felles jobb for oss.

[Anonym bruker]

09:37 - nei, man behøver ikke det, men enkelte trives ikke alene uansett hva. Folk er forskjellige, og bra er det

[Anonym bruker]

Jeg ville gått i parterapi for å prøve å redde forholdet så lenge det var felles barn involvert, men etter å ha prøvd dette over tid (minst et halvt år), ville jeg helt klart ha gått hvis jeg ikke så et lys i enden av tunellen.

 

Parforhold er jobb, men det er jo klart at du ikke skal lide resten av livet :-)

 

Men jobb for det :-)

[Anonym bruker]

Jeg ville valgt å jobbe med forholdet slik at jeg ble lykkelig igjen

 

Jeg valgte mannen min av en grunn, og den grunnen ligger der uansett hvor kjei vi kan bli av daglig rutine og småkrangling. Man må jo jobbe for ens egen lykke, den faller jo ikke ned i fanget på en

 

Og jeg ville ikke ha taklet å være alene nor særlig godt :/ Må ha trygghet rundt meg, og er så gammeldags at jeg mener at man har det best med mamma og pappa under samme tak (selvsagt såfremt barna ikke tar skade fordi far og mor har et så bedritent forhold at det skader unga)

[Anonym bruker]

hvis dere ikke finnet ut av problemet og det blir bedre, så ville jeg utvilsomt vert alene, og håpet på en ny mann etter en stund. Er ikke bra å leve et ulykkelig liv.

Tenker du på å gå fra ham, er det best for barnet at du ikke drar det ut flere år.

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd begge deler. var ulykkelig med en mann som ikke var snill, men ville holde ut for familiens skyld. Til slutt gikk det bare ikke lenger, og det er den beste beslutningen jeg har tatt - ikke minst for barnas skyld!

[Anonym bruker]

Dersom mannen din ikke er snill stiller saken seg anderledes, men ellers er gresset sjeldent grønnere på andre siden.

 

Et forhold må jobbes med, så om du ikke er villig til å jobbe her kommer jo neste forhod til å bli likedan.