Gå til innhold

Noen andre mødre her som har gutter som er skikkelige pappadalter??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Min kar var mammadalt fra 0-2 år. pappan fikk ikke lov å legge på kvelden engang, da var det et eneste langt hyl. Så like etter 2 årsdagen fikk vi minstemann, og det hele snudde... det begynte sånn smått under graviditeten da. Men nå, snart 4 år, vil han helst ikke at jeg skal gjøre noe med han, jeg får ikke bli med på do, jeg får ikke lov å legge han, jeg får ikke lov å lage kveldsmat.. osv... selvfølgelig får han ikke bestemme dette. men det er så sårt, så fryktelig sårt. Spesielt når jeg ser gleden i øynene hans når han får vite at ikveld er det pappa sin tur å legge deg. skal vi noen plass, så er det; skal pappa være med ja?? Det er så sårt og fæææælt! Hvorfor går det ikke over???

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja! Min pappadalt er nå 5 år og det begynte, som med deg, i 2 års alderen. Kjempesårt i starten, for han var liksom litt "babyen min" enda. Etter at han ble storebror i sommer er det om mulig blitt enda mer fremtredende. Når han er hjemme fra barnehagen en dag, spør han ørten ganger i løpet av dagen hvor lenge det er til pappa kommer hjem fra jobb. Ellers snakker han om hva han skal fortelle pappa når han kommer, hva de skal gjøre etc. Når alle er hjemme er det samme for han hva han gjør- så lenge pappa gjør det samme! Til og med rydding er en grei aktivitet så lenge pappa er med:)

 

Det er ikke sårt lenger fordi jeg har godtatt at for gutter er ofte pappaen det store idolet. Så vet jeg at han er glad i meg også, men pappa kommer alltid først. Det skal også sies at sønnen min foretrekker sine mannlige slektninger foran de kvinnelige, selv om både bestemødre og tanter gir han mye mer positiv oppmerksomhet enn bestefedrene. Jeg trøster meg med at det er sunnere at han løper etter faren sin enn å "henge i skjørtekanten" til mor.

 

Forstår altså sårheten din, men det er vel slik det ofte er fra naturens side, og lite å gjøre med. Det handler ikke om at du er en dårligere forelder enn pappaen, men at han identifiserer seg mer med han. Jeg trøster meg med at pappaen er en god far et godt forbilde i tillegg!

Skrevet

Sånn er min gutt også. "Pappa skal gi meg kveldsmat, pappa skal bade meg, pappa skal lese for meg. Pappa pappa pappa". Jeg får truet meg til å bade og legge ham, men det er med nød og neppe! (Han har også akkurat blitt storebror.... )Jeg ble veldig lei meg først, men nå tar jeg det ikke så ille opp. Det er nok ikke ment personlig, og han er nok veldig veldig glad i deg likevel :o) Det at pappaen er et godt forbilde og en god pappa som 02.11 sier, er et godt poeng :o)

Skrevet

Ja, jeg kan jo forstå at han er pappadalt, for det er en helt super pappa. en som er like delaktig som meg i alle oppgaver som har med hus, hjem og familie. Et utrolig godt forbilde!! så det er jo ikke noe rart..

Han viser jo tydelig at han er glad i meg, veldig glad at jeg leker med han, og gir meg uoppfordret koser og sier han er glad i meg. men skal vi gjøre noe og det er opp til han, så er det pappa som er best. Jeg er liksom grei å ha, hvis han likevell ikke får bestemme :P

Jeg får vell prøve å innfinne meg med at det blir sånn da.. selv om jeg ser for meg at jeg klarer å innfinne meg med det :P Minstemann er en gutt han også, snart 2 år, men han er like mye mammadalt som størstemann er pappadalt, så jeg får nyte det mens jeg kan ;)

 

 

HI :)

Skrevet

Når vi er hjemme begge to er den ene gutten min skikkelig pappadalt! Mamma får ikke lov til noe, men er jeg alene med alle gutta mine er det noen gode mammadalter hele gjengen ;)

Skrevet

Min sønn er en skikkelig pappadalt. Han blir snart tre år. Og har vært det siden fødsel.

 

Jeg har grått mange tårer og vært mye frustrert for følelsen jeg har hatt med å ikke være god nok for sønnen min.

Han har en fantastisk pappa, så jeg kan jo skjønne han. hehe

 

Nå skal det sies at vi hadde en røff start. Han er prematur, og jeg måtte hasteoppereres etter fødsel, mistet maaasse blod og hang i en tynn tråd. Så jeg fikk ikke sett, rørt eller vært nær han på 72 timer. Mens pappa var den som fikk den første kontakten.

 

Det begynner å gå seg litt til nå, men han vil fortsatt kun at pappa skal gjøre alt. Mamma får ikke lov. Vi prøver å forklare at mamma har veeeldig lyst til å lese/synge/bade osv...men det må skje med krangling hver gang.

 

Sukk, der fikk jeg det ut. Er liksom litt tabu å snakke om dette....

Skrevet

Her er gutten mammadalt og jenta pappadalt.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...