blir litt oppgitt jeg....

[Anonym bruker]

har noen i familien her som har et barn på 9 mnd, en søte liten gutt men de har ikke en eneste rutine på den ungen, ikke når han skal spise, sove eller noe som helst. jeg har 2 barn selv og vært veldig glad i rutiner på dem, de har spist hver 3. time, og sovet regelmessig.

 

jada, unger er forskjellig, men rutiner er vel bra mener jeg da, barn trenger det, så de vet hva som skal skje osv...

 

vi passet denne gutte for en uke siden, spurte når han skulle ha mat, men det måtte vi bare se ann når han ble sulten (?)ja, for det vet vi, vi kjenner han ikke på den måten. de husket ikke når han fikk mat sist. problemer med å legge han har de og hver kveld, men her så gjorde jeg som jeg har gjort med mine, tatt på pysj, gitt mat og så nattinatt, han sovnet med en gang noe sutring utover kvelden, men det var bare å putte i smokken så sov han videre.

 

vi har prøvd å si i fra på en forsiktig og grei måte, ikke snakket negativt om det til de, men de fortsetter å klage på at han sover dårlig og er survete utover dagen og vanskelig å legge, så ja hva gjr man???

 

vi er tante og onkel til denne skjønne guttungen og vil alt vel for han, men hvor mye kan vi blande oss egentlig?

 

måtte bare få ut litt, takk for at du leste

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hatt så voldsomt med rutiner på mine barn da de var små, og de er jo absolut små når de er ni måneder.

Hadde ikke noe leggerutine, mat rutine etc på eldste når hun var baby. Ble litt mer på nummer to, da eldste begynte å få større behov for rutiner. Jeg var hjemme med begge, da de er to tette.

 

Dette synest jeg virkelig at de må styre selv, barna er temmelig selvregulerende og så lenge barna får nok mat og drikke, tørre bleier, varme nok klær og sist men ikke minst MYE omsorg, og kjærlighet, stimulering, fysisk og psykisk kontakt er det viktigeste på plass.

 

En av grunnene til at rutiner var vanskelig for oss, var at vi likte å være sammen med pappaen, og hans uregelmessige jobbe tider. Vi kjørte også en del bil til og fra besøk, og ulike åpne barnehager etc. slik at vi fikk aktive og gode dager. Og i bilen sovnet de som regel om de var trøtte eller ei, det samme i vogna.

 

Synest noen er helt rutine friker, og du høres litt sånn ut.

Nå er våre blitt store barnehage barn. De har sluttet å sove på dagtid, både jeg og pappan jobber dag, og vi livet er mer reglemessig. De er glade og greie barn.

 

Skal vi noe som varer utover kvelden, lar vi dem ta en dupp på dagen, og de holder lengre ut. Skal vi noe på dagen, sovner de fremdeles i bilen, og de sovner da ikke på kvelden. Om de da er våken ti ti eller elleve så slr de ikke floke i lengre tider av den grunn.

 

De er tilpassingsdyktige unger, glade og fornøyde.

[Anonym bruker]

Takk for svar

Syns ikke jeg er helt rutinefreak egentlig, for det kunne fint gå dager der soving ble annerledes og vi har jo gjort det vi ville selvom de kanskje hadde "sovetid" da, men maten har de fått hver 3 time og det har fungert veldif fint for oss.

 

Men det som er da er at de klager over det jeg skrev i første innelegget og når vi kommer med råd så gidder de ikke å høre, hvorfor skal de da klage?

 

Jeg er ingen perfekt mor,men vil mine barn og tantebarnet mitt det beste, og ja han får jo kjærlighet og alt det der, men hvis de vil ha folk til å passe han må de jo vite når han fikk mat sist mener jeg da.

 

Men ja, vi skal holde oss unna og ikke si noe, men da vil jeg ikke ha noe klaging om det til oss.