Er det noen som er alene her som er gravid?? u/t

[Anonym bruker]

?

[Anonym bruker]

Jeg var det for 2 år siden - nå er jeg ikke gravid lengre, men er heldigvis fortsatt alene:)

[Anonym bruker]

Ha betyr u/T?

[Anonym bruker]

Hvordan "klarte" du deg?

Hvem støttet du deg til?

Hvem var med på ultralyd og fødsel?

 

Hadde du noen å snakke med??

 

Har du kontakt med barnefar i dag??

 

hi

[Anonym bruker]

Uten tekst (altså at overskrifta er hele innlegget)

[Anonym bruker]

u/t = uten tekst. Innlegg uten tekst med andre ord...

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg er ikke første anonym men var også gravid for 2 år siden. og alene ennå

 

jeg fikk dessverre en veldig svangerskapsdepresjon (heter det det?) der jeg angret hele svangerskapet på at jeg ikke tok abort. håpet ungen skulle dø osv... grusomt...

 

Mamma og lillesøster var med på UL.

 

Mamma og venninne med på fødsel.

 

gikk til jevnlige samtaler på fødepoliklinikken pga litt forskjellig.

 

Elsker livet mitt i dag, alt er helt fasntastisk og jeg ser mer og mer fordeler med å være alene! et par ulemper også... men fordelene veier opp for det

 

BF hadde jeg bittelitt kontakt med fra starten av, men han kom ikke for å se datteren sin. første gang han så henne var på 1-årsdagen... Men så har han truffet henne litt mer etter det, ser ut som han ønsker å ha et godt forhold til henne i hvert fall. Det er jo bra.

[Anonym bruker]

Jeg klarte meg fint, jeg:) Hadde en god utdannelse og eide leilighet (sammen med banken-. Jeg hadde venninner som også var gravide samtidig, så jeg fikk snakket med de om det var noe spesielt:)

Jeg var alene på ultralyd, men hadde med moren min på fødselen:) Det syntes hun var kjempekjekt.

Ja, jeg og barnefar har bra kontakt. Det har vært viktig for meg (og barnefar) at han og barnet har god kontakt, så det har vært åpne dører og fritt fram å komme på besøk når han har anledning. Jobben hans gjør at han er veldig mye borte, så det er først nylig at han har startet med overnatting (rett før barnet var 2 år). -Og da kun en natt om gangen.

 

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Hei hei Hi. Jeg fikk en datter for 8.5 mnd siden etter et helt svangerskap alene.

 

Jeg er ikke singel nå lenger jeg var så hldig å møtte en fantastisk mann bare 10 uker etter fødsel.

 

Barnefaren har sporadisk kontakt med oss, vi har prøvd samværsavtale med forskjellig hell..

 

Min nåvernde kjæreste er som en farsfigur for barnet.

 

Mamma var med meg på UL og fødsel og bodde hos meg de første to ukene etter fødsel.

 

Hadde en fast dag i uken min pappa kom med middag hjem til meg etter dette og en fast dag mamma kom med mat til meg så jeg fikk litt hjelp. Har en venninne som var en fantastisk støtte og sov over og gikk turer med Mille.

 

<

 

Anbefaler det forresten å kontakte Amathea (kanskje uten h) Der kan du få grtis svangerskapskurs.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

 

Dette lover jo bra :-) :-)

 

Jeg har familie og venniner som stiller opp heldigvis :-)

 

Klemmer til dere

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg var det for åtte-ni år siden. Da jeg var gravid så vel det meste ganske mørkt ut. Jeg fikk os og permisjonspenger fra Lånekassen. Mamma var med på både fødsel og ultralyd (idag hadde jeg nok ikke likt det helt, men da føltes det naturlig). Jeg bodde fortsatt i barndomshjemmet mitt og var i det hele tatt umoden!

Da barnet var noen mnd gammel traff jeg min nåværende samboer, som fungerer som barnets pappa. Barnets biologiske familie på farssiden har ingen kontakt med oss.

[Anonym bruker]

Jeg var alene.. dvs hadde en toåring, og alene med magen uten noe avlastning hverken av familien min eller barnefar. Det var tøft, men klarte det!!!! Veldig stolt av meg selv.....

 

Du også kommer til å klare deg, men bruk vennene dine til å snakke med... evt. ha med på UL... Stol på deg selv, DU KLARER DET!!!!

[Anonym bruker]

2207 her.. jeg hadde ikke med noen på fødsel (annet enn toåringen min, som var så heldig å bli passet på av en sykepleierstudent..) Gikk helt helt fint.. Så fikk jeg alenerom, der jeg kunne være med mine to skatter... Fikk nøye oppfølging av sykehuset. (slapp pasienthotellet)

[Anonym bruker]

21.01 her igjen

 

Vil også anbefale å ta kontakt med Amathea. De var til stor hjelp for meg. Lenge etter fødselen også

Det er gratid forresten.. Fikk også gratis svangerskapskurs og det var alltid så koselig på møtene med noen godt å spise, dele erfaringer osv... en gang var vi på babysang. alt gratis. sammen med Amathea:)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har vært alene igjennom svangerskap og fødsel. Datteren min blir snart 2 år.

 

Var alene på ul, alene på fødsel, dro hjem alene med baby og har gjort alt alene. Har ikke hatt noe hjelp eller avlastning fra familie eller venner.

[Anonym bruker]

Jeg har en 4,5 månders gammel datter

 

Var alene fra jeg ble gravid

 

Klarer meg helt bra nå, tøft men helt greit synes jeg (skylder på at jeg vet ikke bedre )

 

Har familie og venner som jeg støtter meg til.

 

Hadde ei venninne med på UL og skulle ha henne med på fødselen og. Mamma ble med på to UL pga ene var akutt og andre var i slutten (var ekstremt dårlig, så i slutten måtte jeg ha hjelp av min mor).Ble akutt keisersnitt så mamma fulgte meg til jeg sloss meg til narkose (bokstavilg talt sloss meg til)

 

Har amateah og de som er alenemødre som går der og snakke med. Kan garantere det er hærlig og gå ditet. Man slipper og få høre om de kjempeflotte mennene som er så god far, det stikker veldig i min situasjon. Var hos de som gravid og på gravidgruppe for kommende alenemødre Genialt opplegg

 

Barnefar er på flukt fra politiet, han er ulovelig i landet. Så ingen kontakt her for min og mitt barns sikker het. Ja jeg var en IDIOT som ble sammen med han en stund......

[Gjest eelis+kian ♥]

Heisann!

 

Jeg var gravid og alene for over to år siden. Jeg er enda alene, og syns det er helt topp! :-)

 

Jeg klarte meg med godt mot og ren viljestyrke, tror jeg. Jeg er jaggu ikke sikker, men et eller annet var det nå som drev meg fremover. Kanskje gutten i seg selv, jeg vet ikke helt. Men det har vært herlig å være alenemor! Jeg får gjøre alt som jeg selv vil, og jeg har full kontroll hele tiden. Det er veldig fint.

 

Jeg har en fin familie, og deilige venner, så jeg støttet meg stort sett til dem. De har vært til stor hjelp både før og etter fødsel. Mamma var med under fødselen, og hun var en helt super fødselshjelper. Hun skal få være med på alle andre fødsler også, hehehe. Barnefar var med på UL, om enn noe motvillig. Han sa seg egentlig uenig i hele graviditeten, og holdt fast på at han ikke skulle ha noe med babyen å gjøre gjennom alle de ni månedene.

 

Men så fikk jeg tynt han på besøk når gutten var fem dager gammel, og etter det har alt vært fint. Vi tok en farskapstest som viste at pappa er pappa (sjokk, jada...), og etter det har han vært veldig engasjert. Nå har han sønnen sin en gang i uka og annen hver helg, og samarbeidet fungerer stort sett fint. Han er en sånn som må tvinges i gang, men bare han får beskjed om hva han må og skal gjøre, så gjør han det. Veldig greit ;-)

 

Send meg gjerne en pm om du vil!