Disse mannfolka.. tanker..

[Anonym bruker]

jeg prater med en fyr nå, vi er vel ganske interesserte i hverandre..

 

jeg sliter psykisk og bekymrer meg for alt. Han spørr hvordan jeg har det hverdag. Jeg svarer så klart, og deler veldig ofte bekymringene mine.. Han hjelper og prøver å berolige så godt som mulig.

Jeg har sagt at om han får nok av det temaet jeg prater om, eller syns jeg maser så MÅ han si ifra. Siden jeg sliter og føler INGEN bryr seg om meg, eller bare trur alt negativt om meg, vil ta meg, tror alle blir lei meg osv.. så sa jeg ifra om dette. Han sa han bare syns det var bra, ihvertfall det at jeg kunne fortelle ting til han!

 

Men nå prata jeg om noen greier igjen, via nett.. Plutselig svarer han ganske tregt, og kort.. Jeg føler jeg plager han, så svarer bare med et ":)".

 

Hvordan bli kvitt disse tankene?!

[Anonym bruker]

Herregud da menneske... Ikke kjør over fyren fullstendig.., ellers så får han bein å gå på. Finn deg en psykolog om du sliter.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er bra at du forteller ting som de er og er deg selv.

Jeg tror det er viktig å være åpen om hvordan man har det, i stedet for å forsøke å late som alt er bra.

 

For om en bare spiller skuespill, kommer en jo ingen vei, det kan gå bra en stund, men hva med den dagen en forstår at kjæresten har bare vist noen sider av seg selv? da blir det jo bare trøbbel.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg prøver å IKKE "kjøre over" han..

Og han spørr jo hvordan det går, jeg sier jeg syns litt synd på han som må høre, men han sier igjen at det er IKKE synd på han, og at han gjerne skulle vært her og holdt rundt meg da jeg har det værst.

 

Hi.

[Anonym bruker]

Å høre på hvordan du har det og alt du sliter med er SLITSOMT. Det er ingen tvil om det. Jeg blir også sliten av å høre om alle intrigene på jobben itl mannen min etter enstund.

 

Selv om han spør hvordan du har det så kan du moderere deg litt og si at du har en ok dag, men at du ønsker å snakke om andre ting enn det du sliter med eller deg selv.

 

Greit å være åpen om å slite psykisk, men å la det være samtaleemnet hver eneste gang dere prater er lite produktivt for utviklingen av et forhold.

 

Dine negative tanker må du få hjelp med hos noen som er profesjonelle.

[Anonym bruker]

Alt jeg sliter med, forteller jeg ikke..

Jeg sier jo ikke alt som bekymrer meg og slikt, og sier jo de dagene det er HELT ok, at det er ok. Og andre dager da jeg er nedfor, og ikke gidder svare, spørr han om jeg vil prate om det.. Det går enda noen timer før jeg svarer, men da er han virkelig med i samtalen og graver og graver..

 

Det er jo ikke emnet hvergang vi prater, det er det jo ikke.. Men jeg blir deprimert, lei meg, orker ikke, vil ikke, på kveldene...

Jeg vet det ikke er greit å lempe det over på han..

 

.. :/

[Anonym bruker]

Hmm

[Anonym bruker]

Noen dager er man ikke så pratsom, noen dager er man litt opptatt av andre ting. Det kan være så enkelt med denne mannen også.

 

Jeg som deg trekker meg tilbake fra å prate med mennesker de dårlige dagene mine, ja annet en dps da om jeg har time den dagen.

Jeg gjør det fordi jeg er sliten og gjerne veldig negativ slike dager.

 

Jeg deler svært lite av dette med noen da.

Om det er et menneske som etterhvert kjenner meg godt sier jeg bare at jeg sliter litt idag så la oss prate om noe som kan få meg til å le og glemme.

Eller så sier jeg at jeg ikke orker å snakke idag, men jeg lar høre fra meg i morgen.

 

Jeg tror det er viktig å ikke gi for mye informasjon selv om noen graver litt etter det er de ikke klare til å egentlig høre det. og ihvertfall ikke ofte. Det går an å si at alt ikke er så bra den dagen uten å gå for mye inn på det.

 

Om du ikke har søkt hjelp for det syntes jeg du skal prøve det. Det er godt å få snakke ut om ting, Uten å slite ut dem man har rundt seg

[Anonym bruker]

Ja.. men bare noen bekjente prøver å berolige meg og jeg får pratet ut om det da jeg har det ille, så hjelper det! jeg kan sitte å gråte helt til jeg prater med han fyren om det, og han gjør det så mye bedre..

 

jeg har jo flere ganger sagt at han skal si ifra om det blir for mye..

Nå har jeg jo hatt veldig mange negative dager, og blitt vant til at jeg kan prate med han om det, men må nok skjerpe meg.. uansett det ikke er så godt å ligge i senga og gråte uten å få prate om det..