RosaOrkide Skrevet 21. november 2011 #1 Skrevet 21. november 2011 Må bare blåse litt ut her jeg. Snakket akkurat litt om fødsel med kjæresten min. Han begynte med å si at han skulle stå framme for å få sett mest mulig. Så sa jeg at han kunne godt stå bak sammen med meg og støtte meg i stede. Da kommer det fra han at jeg kan ikke bestemme hva han skal og hva han vil på fødestuen. Prøvde å si til han at han er jo med for å hjelpe meg gjennom fødselen. Men da fikk jeg vist bare gå alene. For han ville ikke bli fortalt hva han skulle gjøre på en fødestue. Arg... Kjenner jeg blir sint nå altså. I tillegg så er han sur over at jeg skal føde i Drammen. ( Min familie bor der og vi skal feire jul der. Har termin rundt jul/nyttår.) For han ville heller ha med seg sin familie på min fødsel, fordi han ikke kjenner min familie så godt. "Stakkars han, det er jo han som skal ligge der og sprike" Åååh! Glad det finnes en krangle side her, så vi får blåst ut litt..
Anonym bruker Skrevet 21. november 2011 #2 Skrevet 21. november 2011 Han vil helst ha med sin familie på fødselen?? Dust.. for det er jo HAN det her kommer til å være tøft for. Hans familie hadde jo bare kommet til å føles ut som et publikum... Er det mulig å være så egoistisk? Nesten så jeg hadde vurdert å ikke ha han med...
RosaOrkide Skrevet 21. november 2011 Forfatter #3 Skrevet 21. november 2011 Ja, det er nesten så ille at jeg å vurderer det! Så prøvde jeg å si at han kanskje burde ta seg litt tid til å lese om hva fedre gjør på en fødsel. Men da fikk jeg bare til svar til bake at; Ja, hva vil du jeg skal lese på da? Skjønner bare ikke at det går an å tenke så jævlig mye på seg selv. Jeg kommer ikke særlig godt over hans familie heller, og de er ikke akkurat så happy for denna graviditeten heller. Tidligere fikk jeg beskje om at jeg måtte jo skjønne at han trengte litt støtte av sin familie når jeg skulle føde, at det var derfor han ville ha dem med. Jøsses altså!
Anonym bruker Skrevet 21. november 2011 #4 Skrevet 21. november 2011 Huff, han virker fryktelig umoden. Hvor gammel er han? Det er jo du som skal føde, og det er jo ditt velvære han først og fremst burde tenkt på, ikke sitt eget. Jeg hadde blitt skikkelig forbanna!
Tullsjura Skrevet 21. november 2011 #5 Skrevet 21. november 2011 hva? mener han dette? da ville jeg heller ha født uten han altså... eller fått en god veninne, eller mamma til å være der å støtte meg
Anonym bruker Skrevet 21. november 2011 #6 Skrevet 21. november 2011 Han har jo virkelig ikke forstått noe.. Helt ærlig, jeg skulle ikke hatt han der.. Han skal se mest mulig og det skal gå utover deg? Og familien hans skal være der? Har han fått med seg hvem som skal gjøre jobben her? For en dust.. Hvor gammel er han??
Anonym bruker Skrevet 21. november 2011 #7 Skrevet 21. november 2011 Synes du kan ta han med til jordmor for en prat jeg, så kanskje hun kan banke litt vett i skallen hans. Hvis det ikke går så ville jeg nok født uten han jeg. Han kommer jo bare til å være en belastning i stedet for en støtte. Er så hormonell for tiden så jeg kjenner jeg får skikkeli lyst til å skjelle han ut!
RosaOrkide Skrevet 21. november 2011 Forfatter #8 Skrevet 21. november 2011 Han er nok bare 21 år. VELDIG umoden. Syns og måtte si det, men har veldig lyst til tider å bare pakke kofferten og flytte. Men jeg får så sykt dårlig samvittighet at jeg "biter" tenna sammen og blir. Vet at det ikke blir bra i lengda. Jeg skjønner bare ikke at en kjæreste kan klare å få sagt noe så idiotisk. Jeg skal heldigvis ha med meg mamman min, som gleder masse! Så det hjelper jo veldig:) Han hjelper også veldig mye faren sin med å jobbe på huset dems. Når han er der (opp til 5-10 timer om dagen, kommer an på helg og hverdag) så bruker han ikke å ha med seg tlf sin fordi da kan den få riper i skjermen sin. Jeg ble så irritert en dag og sa at han får ha på seg tlf sin fordi jeg liker å ha den tryggheten at jeg kan få tak han. Når han kom hjem senere på kvelden fikk jeg det i trynet at nå hadde han fått en ripe i skjermen, bare pga at han måtte ha tlf på seg når han jobba.. Blir mye rot her nå. Er bare så sykt frustrert om hva jeg skal gjøre. Og han VET og spille på min samvittighet. Jeg er forresten 24 år, så er litt eldre enn han.
Anonym bruker Skrevet 21. november 2011 #9 Skrevet 21. november 2011 Jeg ville gitt han klar beskjed om at han blir forvist fra fødestuen i det øyeblikket han slutter å være til hjelp...
desemberbarn-11- Skrevet 21. november 2011 #10 Skrevet 21. november 2011 gi han boka "Verdens beste pappa, en hakkespettbok for småbarnsfedre", så kanskje han skjønne litt mer ka hannes rolle på føden e.. støtte å tipse om å dra han m t jordmor, å få hu t å gi han en leksjon om ka han ska gjør å ikke gjør både under svangerskape å under selve fødselen..
Anonym bruker Skrevet 21. november 2011 #11 Skrevet 21. november 2011 Tuller du? Kjenner jeg blir rett og slett hissig. Og hva i huleste mener at med at hans familie skal være med? At de skal være der når du føder? Man har jo ikke publikum under en fødsel!! Forstår han i det hele tatt hva en fødsel er for noe? Jævla gjøk.. Og dårlig samvittighet, så du biter tennene sammen? Hva har du dårlig samvittighet etter? Jeg hadde aldri orket å være med en sånn fyr. Hvordan skal han takle et barn? Kolikk? Bleier? Våkenetter? Tenner? Hva om han ikke kan ta godt vare på barnet? Hvis han ikke en gang kan forholde seg skikkelig til en fødsel.
Anonym bruker Skrevet 21. november 2011 #12 Skrevet 21. november 2011 Kanskje et fødseslsforberedende kurs hadde vært på sin plass?? Vis han denne tråden og du.. Herlighet...blir helt matt.. Nei, han får MANNE seg opp!
Anonym bruker Skrevet 22. november 2011 #13 Skrevet 22. november 2011 Hva i svarte granskauen er det som foregår oppi hodet hans da? :S Ta med seg hans familie på fødsel, unnskyld meg, men neitakk! Nei, har det vært meg så har han fått beskjed om å skjerpe seg, ellers får han vente på gangen! Fjøsnisse!
RosaOrkide Skrevet 22. november 2011 Forfatter #14 Skrevet 22. november 2011 Hehe. Vi har faktisk vært på fødselsforberedelses kurs. Men trur ikke noe sank inn i hode hans. Håper bare ikke han blir som faren sin da, for han har aldri tatt i en eneste bleie før. Her mener jeg at vi skal dele på alle oppgavene! Får nok prøve å ta en prat med han etter han kommer hjem fra jobb idag. Takk for at dere gadd å lese på min lille utblåsing
Anonym bruker Skrevet 22. november 2011 #15 Skrevet 22. november 2011 Oi i, dette lover IKKE godt mtp tida etter fødselen heller.. Siden han gir fullstendig f i hva du føler og mener, og nekter å sette seg inn i hva fødsel og farsrolle går ut på. Lukter dessverre alenemor her, og det er like greit som en pappa som hverken kommer til å bry seg eller hjelpe til. Mange unge mødre håper så blåøyd at faren skal forandre seg etter fødsel; de skal plutselig bli så empatiske og omsorgsfulle, slutte å spille/surfe på nettet, og gladelig gi opp sitt sosiale liv for å ta våkenetter og bleieskift sammen med mor. Dessverre blir uvaner og laster bare ti ganger mer tydelige etter at babyen har kommet til verden. Godt du har god støtte i familien din, og om jeg var deg, så hadde jeg gjort alt jeg kunne for å fortsette å ha et nært forhold til familien din. Så klart du skal føde på Drammen, hvor din familie er!! For det er familien din som kommer til å stille opp her, mens han og familien hans dessverre kommer til å gli lenger og lenger unna. Gir deg en stor klem, og krysser fingrene for at du får en skjønn, liten sovebaby
RosaOrkide Skrevet 22. november 2011 Forfatter #16 Skrevet 22. november 2011 Takk for et kjempeflott innlegg det hjalp veldig på humøret å lese denne Har faktisk vurdert og flytte "hjem" til familien min igjen. Heller være alenemor enn å være i et forhold som absolutt ikke fungerer.Ville aldri gjort min datter så vondt. Igjen, tusen takk allesammen som har tatt seg tid til å legge igjen litt meninger her
Gulltopp&Lillebjørn Skrevet 22. november 2011 #17 Skrevet 22. november 2011 Gjør det! Flytt hjem! Hvert eneste fiber i kroppen min sier JA! Du klarer deg bedre uten ham!
Anonym bruker Skrevet 22. november 2011 #18 Skrevet 22. november 2011 Jeg synes du skylder barnet ditt å gi han en sjanse. Du har selv valgt å få barn med han, og da må du stå for det valget. Selvfølgelig er han umoden, han er bare 21! Kanskje var det ikke helt planlagt heller? Han kommer nok til å modnes ganske så raskt når barnet først kommer, og dersom han ikke gjør det kan du selvfølgelig vurdere å gå fra han. Det er kanskje vanskelig for han å se for seg hvordan det vil bli, men når han står der med datteren sin i armene tror jeg nok pappafølelsen vil våkne. Og husk at for barnet ditt er han pappa uansett og hun vil elske han på tross av sine feil og mangler. Å ta fra henne muligheten til to foreldre på grunn av en "filleting" mener jeg blir feil. Dere bør sette dere ned å snakke om hva begge forventer og ønsker. Du skriver selv at moren din skal være med på fødselen. Er dette noe han ønsker? Det er selvfølgelig du som føder, men husk at han blir pappa i samme øyeblikk som du blir mamma. Og det er jo det viktigste. Lykke til!
Ida-Sol Skrevet 22. november 2011 #19 Skrevet 22. november 2011 Håper du klarer å dra han med på svangerskaps kurs før fødsel. Det kan hjelpe han. Er viktig at du føler du har full støtte når du skal føde, så gi han ultimatum at enten er han der for deg eller så kan det være. Han skulle fått prøve den føde simulatoren som de prøvde på Bigg Bang Theori på NRK, det hadde vert gøy Da hadde han nok tenkt seg om to ganger, egoisten!!
Anonym bruker Skrevet 22. november 2011 #20 Skrevet 22. november 2011 GAAAAAAAAAAAAAAAH... for en egoistisk mann!!! (eller i hvertfall når det gjelder dette tema.) Jeg er firebarnsmor..og har to pappaer til barna mine. Han første pappaen var bare til iritasjon på fødestuen.. barn nr ble født uten far tilstede på føden.. Min erfaring med en litt for egoistisk mann, er at det faktisk er lettere å ikke ha han der...Det er jo jordmødre som kan hjelpe deg igjennom. Som du sier, det er faktisk DU som skal gjøre jobben, det er du som skal takle smerten og det er du som skal ligge å sprike. Du bestemmer hvordan du vil ha det på fødestuen....IKKE HAN!! Om han ikke klarer å forstå det, vel da er det lettere for deg å ha han med, slik at du kan konsentrere deg om jobben du skal utføre.. Det gjør seg nemlig ikke selv......(far to var til hjelp så han var det veldig greit å ha med.
Ida-Sol Skrevet 22. november 2011 #21 Skrevet 22. november 2011 Ps: Mannen min hadde et veldig ønske om å se selve fødslen. Han har en sønn fra før og fikk ikke sett der pga. komlikasjoner. Det ville derimot ikke jeg!! Jeg ville ha han oppe hos meg. Når så fødslen var igang endte det med at jeg måtte sitte på fødestol med mannen bak meg som rygg og armstøtte. Så det løste seg jo helt fint Da fikk vi på en måte samme opplevelse "bakfra" begge to Passet også på å bore albuene godt med i lårene hans, så han skulle føle litt han også ;DD
Anonym bruker Skrevet 22. november 2011 #22 Skrevet 22. november 2011 Kjønner det er veldig frustrerende, hva med og meld dere på et fødselsforbredende kurs på sykehuset? så får han litt info
Musemor med tre søte små Skrevet 22. november 2011 #23 Skrevet 22. november 2011 Har dere venner med barn. Kanskje han burde ta seg en prat med en pappa som allerede har vært med på en fødsel...
Anonym bruker Skrevet 23. november 2011 #24 Skrevet 23. november 2011 11:32 Jeg er uenig med deg her, når det kommer til at pappaen sikkert "blomstrer opp" straks han ser sin babys ansikt. Det er xxx klageinnlegg på dette forumet om fedre som ikke stiller opp, og som er direkte uinteressert i ungene sine hvertfall det første året; som bare "må lese avisa", "må få slappe av etter jobb",, eller "må sjekke mail" og blir sittende og spille til midnatt. Så jeg hadde ikke hatt så store forhåpninger om det, men en fyr som vil ha med SIN familie under fødsel fordi HAN trenger støtte, ellers gidder han ikke å bli med når barnet sitt blir født. Tviler på at en umoden gutt prioriterer våkenetter med en ufresh, usminket mor med postfødsel-kropp fremfor kompiser og festing.
Anonym bruker Skrevet 23. november 2011 #25 Skrevet 23. november 2011 0920 her Jeg mener "MED en fyr som vil ha med sin familie", ikke "men en fyr..." Og det jeg er uenig i med 1132 er følgende: "Han kommer nok til å modnes ganske så raskt når barnet først kommer" Mener så klart ikke at HI skal avslutte forholdet og kutte alle bånd, hindre barnet i å se far osv. Men at familien kan gi henne støtten hun nå trenger, og at far får komme og stille opp når han føler for det. Slik slipper HI mange skuffelser og tårer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå