Hjelp, hvem av oss er vanskelig?

[Anonym bruker]

Helt fra jeg traff min kjære mann, har min svigerinne vært negativ mot meg. Hun har fortalt løynhistorier om meg, satt ut rykte om at min mann ikke er far til vårt barn osv.

Jeg hadde godt forhold til mine svigerforeldre i begynnelsen av vårt ekteskap. Dette ble plutselig endret da min svigerinne fortalte en løynhistorie til mine svigerforeldre. Etter den historien har barnet vårt og jeg vært helt ekskludert fra svigerfamilien.

Nå vil min mann at vi skal "slutte" fred, og ber meg om at jeg skal si unskyld til mine svigerforeldre for det svigerinnen sa. Dette nekter jeg å gjøre, men da fikk jeg beskjed om at det ikke ville bli fred i familien.

Hva mener dere, skal jeg si unskyld for det min svigerinne sa?

For orden skyld så har min mann sagt til sine foreldre at jeg aldri har sagt set svigerinna sier.

[Anonym bruker]

Om svigerinna di har løyet om deg så hadde jeg stått på mitt, om jeg var deg. Ikke pokker om jeg hadde sagt unnskyld for noe jeg ikke har sagt eller gjort!

[Anonym bruker]

Hvorfor skal du si unnskyld for noe svigerinnen din har sagt? Mannen din må jo ta det opp med sin søster, da det er hun som må unnskylde seg.

Du er ikke vanskelig!

[Anonym bruker]

Jeg ville ALDRI sagt unnskyld for noe jeg ikke hadde gjort. Derimot kunne jeg tatt en prat med de og forklart at jeg syns det var leit at situasjonen var blitt slik det var blitt, men at jeg håpte at vi kunne glemme det som var, og heller fokusere på en bedre framtid

[Anonym bruker]

Da synes jeg at du og din svigerinne burde setter dere ned og ta en alvorsprat. Spør henne hvorfor hun går rundt og forteller løgner om deg.

 

Hva sier mannen din til det?

Vet han ikke det?

 

Hvis du mener at det ikke er du som skal si unnskyld, så bør du spørre mannen din hvorfor han mener at du skal be svigerinnen din om unnskyldning.

[Anonym bruker]

det burde du gjøre ja,snakk med ho og hør hva som er galt.

 

det aller beste hadde vært om alt kom opp i lyset, og at dere,svigerinnen og svigerforeldrene hadde møtes en gang, og snakket ut om alle disse problemene.

kanskje det er noe dere får svar på av svigerinnen også?

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger.

Jo mann min vet om alt sammen, sivgerinnen har også fortalt løynhistorier om han. Noe som han har tatt opp med henne.

Helt fra jeg kom inn i denne familien har jeg blitt evaluert, "finn flest mulig feil".

jeg har prøvd å tatt dette opp med dem, men til ingen nytte. Hetl til siste gangen svigerinnen kom med den avgjørende løynhistorien. Etter det har vårt barn og leg vært som luft for dem, ikke hilser de, ikke blir vi invitert til sammenkomster, bursdager, jul osv. Det er bare min mann som blir invitert, og han går!

Jeg spurte min mann hvorfor det var jeg som skulle si unskyld, han svarte at først da ville det bli fred i hans familie.

Hi

 

[Anonym bruker]

ja, hvis svigerfamilien velger å behandle deg, og deres barn på denne måten, tror jeg jaggu jeg hadde drite i hele gjenforeninga,det blir aldri bedre....

 

nei, la de være, så kan de bare ha det så godt, så kan de selv se hva de går glipp av....

[Anonym bruker]

Jeg beklager å måtte si det her, men jeg synes mannen din høres ut som en skikkelig feiging.

Er det familien hans som bestemmer over han?

Skjønner ikke hvorfor han mener at du skal si unnskyld når svigerinnen går å snakke stygg om dere og ikke minst barna. Tenker han ikke på de?

 

Nei, jeg synes ikke du skal si unnskyld. Det er heller de som bør komme med en skikkelig god unnskylding til deg og til sist. Så synes jeg du høres litt for snill ut. Du bør sette mannen din på plass. Ikke lett kanskje da man kan risikere alt, men det er ditt og barnas liv. Siden barna deres er for liten til å bestemme, så er det du som må ta avgjørelsen.

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar:-)

De har klart å trykke meg ganske langt ned, men jobber godt med saken.

Ja, mannen min er nok litt feig,og ja de har bestemt veldig mye over han. Han føler han står mellom barken og veden, og ønsker fred. Derfor er det enkleste at jeg sier unskyld til mine svigerforledre for det søsteren hans har sagt.

Barnet vårt kjenner ikke farmor og farfar eller tante, barnet var så liten da dette skjedde.

HI

 

[Anonym bruker]

Aldri i verden om jeg hadde bedt om unnskyldning for noe som ikke har skjedd!

[Anonym bruker]

Forresten, er det et tap at dere ikke har kontakt med denne syke familien?

 

Jeg synes mannen din skal manne seg opp og fortelle familien at inntil de skjerper seg blir det ikke kontakt med han heller, det er jo ikke du som gjør noe galt her. Han får fortelle foreldrene sine hvordan det ligger an og si at døren deres er åpen den dagen DE er klar for å gi en unnskyldning for at de har ekskludert deg på grunn av en løgnhistorie...

[Anonym bruker]

Det varmer godt de ordene dere kommer med:-) tusen takk.

For å være helt ærlig, så er det ikke noe tap for meg. Men det har vært veldig sårt å være ekskludert.

Mannen min har prøvd å prate med de, men han har ikke mot nok til å holde seg unna.

HI

[Anonym bruker]

Hvis jeg var deg hadde jeg ikke veket en millimeter. Hadde heller vurdert alvorlig om jeg i det hele tatt ønsket å være gift med denne "mannen"!

[Anonym bruker]

Hva i all verden er galt med mannen din?

Hans søster går rundt og forteller løgner om deg og du skal be om unnskyldning? Nei da hadde jeg heller latt det få være bråk i familien. For om du gir deg nå hvor lang tid går det før det kommer noe nytt. og dessuten ber du om unnskyldning er jo det å si at svigerinnen din hadde rett.

 

Jeg hadde aldri gått med på dette og jeg hadde lurt på om mannen hadde noe som helst respekt for meg og i hele tatt brydde seg om meg om han hadde bedt meg om dette.

 

 

[Anonym bruker]

De overser barnet hans og han går på sammenkomstene?

Det er ikke greit at han gjør dette mot deg men 100 ganger verre at han gjør dette mot sitt eget barn. Hva slags mann er det du har.

 

jeg får helt vondt bare å lese det jeg

[Anonym bruker]

enig jeg også hadde vurdert om jeg ville være med en mann som ikke klarte å sette barnet sitt og den kvinnen han har valgt å leve livet med først.

 

 

Selv exen min som er en mammadalt uten like klarte å sette hardt mot hardt da moren hans begynte å lage kluss.Jeg hadde aldri klart å ha respekt for en mann som holder på slik som mannen til HI.

Og uten respekt er det svært lite igjen av forholdet.

[Anonym bruker]

Jeg har sagt helt klart i fra at jeg ikke sier unskyld. Det er sant som du over her sier, hva kan det neste bli?

Det er godt å høre fra dere at det er ikke jeg som er vanskelig, takk skal dere ha:-)

HI

[Anonym bruker]

"Etter den historien har barnet vårt og jeg vært helt ekskludert av svigerfamilien."

?? Hva i all verden har barnet med dette å gjøre, da?

Her må du ikke vike en tomme, og det vil komme deg til gode til slutt. Ikke aksepter at noen ekskluderer barnet ditt på bakgrunn av det noen andre skal ha gjort!

De er jo heeeelt på viddene!

[Anonym bruker]

Det barnet har med detteå gjøre, er at det er jeg som er moren!

Farfar og farmor har ønsket barnet på besøk hjemme hos seg nå i høst, men da er det bare far som kan komme med barnet.

Men ikke i noen selskaper hvor hele den nærmeste familien har vært samlet.

Nei, jeg firer ikke en tomme på dette.

HI

[Anonym bruker]

Du må virkelig sett denne mannen på plass, sykt at han i det hele tatt kan prioriterer foreldrene foran barnet sitt! Å nytter ikke det, vet jeg ikke om jeg ville vært gift med den mannen. Du kan vise han denne tråden, den viser ganske godt hvor urimelig han er!

[Anonym bruker]

 

Går din mann på selskaper hos sin familie uten å ta med deg og barnet dere har sammen ? For en utrolig latterlig mann uten ryggrad du har.

Dere 3 er en familie og da gjelder en for alle og alle for en, hvis mannen din ikke forstår såpass så spørs det om det er særlig håp for dere.

[Anonym bruker]

stå på ditt. så lenge det er henne som har sagt noe så må hun beklage.

 

høres ut som mitt forhold til min svigers.

håpløst.. her har det gått ganske langt. vi snakket lenge ikke til hverandre.

 

mannen og sa til meg be om unnskyldning. vær den voksne.

han fikk klar beskjed om at jeg sier ikke ting jeg ikke mener, spes når jeg ikke har gjort noe.