Dere med tre barn...

[Anonym bruker]

... hvor "perfekt" hadde dere det før nr 3 kom og hvor "perfekt" har dere det nå?

 

Vi har to nydelige unger på 4 og 1, men kunne gjerne tenkt oss en til. Problemet er bare at vi (les: jeg) tenker/planlegger/grubler for mye. Vi er i begynnelsen av 30- årene, har faste greie jobber begge to, bor i et rekkehus og lever sånn sett et stabilt og "velordnet" liv. Og på mange måter er to unger perfekt! Vi har passe med plass og vi greier å balansere jobb / familie uten å slite oss ut totalt. Økonomien er grei. Men så har vi da dette ønsket om en unge til... Tenker at det er stas med søsken og vi føler oss ikke helt ferdige med babytiden allerede. Mannen vil at vi bare skal hoppe i det og la naturen gå sin gang:) Men da begynner min hjerne å kverne. Passer det å bli gravid nå? Bør jeg ikke jobbe litt mer først? Har jeg overskudd til å gå i gang med en ny graviditet? Takler jeg å ev. miste akkurat nå? Når på året bør den nye babyen ev. komme? Når må vi bli gravide for å sikre oss bhg-plass? Osv osv osv. I tillegg kommer tanker rundt framtiden. Hvis vi får en til må vi kanskje flytte etter hvert. Vi har nå 3 soverom og ingen av dem egner seg egentlig til å dele fordi de er ganske små. Får vi inn 3 seter i bilen vi har nå? Hvordan blir økonomien? Etc etc etc.

 

 

Vet jo godt at jeg er litt tullete, men jeg sliter med å få kontroll over tankene mine. Har nok et kontrollbehov og er vel litt perfeksjonistisk. Tror også det ligger litt i tiden. Alt skal liksom være så fint, flott og perfekt! Mannen min har 3 søsken selv og de bodde i en periode trangt og enkelt og han har bare gode minner fra den tiden...

 

Så dere med 3, eller flere, hvordan har dere det?

[Anonym bruker]

Tja, jeg kan jo fortelle litt om hvordan vi har det, så kanskje du senker skuldrene bittelitt...

 

Vår minste er nå 7mnd gammel, de to eldste går begge i bhg (straks 3 og 6år gamle).

 

Da jeg ble gravid med nr.3 kom det som en overraskelse. Vi ville ha en til, men hadde nok tenkt at det skulle bli litt større avstand mellom nr.2 og 3 enn det ble. Uansett så var hun velkommen og vi kunne ikke annet enn å glede oss.

 

Da jeg ble gravid hadde vi nettopp kjøpt oss ny(brukt) bil. Denne hadde selvsagt ikke hadde plass til 3 barneseter. Så da måtte vi ut på bilshopping.... Gikk nok litt fort, men bilen vi endte opp med holder foreløpig, selv om det ikke er en 7-seter (som vi ønsker oss med tiden).

Vi bodde i en 2mannsbolig og hadde, som dere, 3 soverom. Vi tenkte at det kunne funke i flere år enda, men da vi fant et hus vi likte hoppet vi idet... Så da fikk vi pluttselig 6 soverom, og mer enn nok plass. Dette er jo absolutt ikke noe man må ha, man klarer seg nok strålende med mindre plass også

Hva jobb angår så hadde jeg ikke noen fast jobb. Jeg jobbet bare litt ekstra ettersom gutten vår enda ikke hadde begynt i bhg da jeg fant ut av graviditeten. Heldigvis hadde jeg en snill sjef som ga meg masse vakter da jeg ble gravid, slik at jeg fikk opparbeidet meg foreldrepenger. Litt bekymringer iforhold til økonimi ble det jo, men når jeg ser tilbake på det ser jeg jo at alt har gått iorden (vi kjøte oss jo tross alt ny bil og nytt hus oppi dette)..

 

Nå er altså babyen 7mnd gammel og jeg er såvidt tilbake i jobb når min mann har fri, på denne måten utsetter vi bhg start noe.

Jeg synes at overgangen fra 2-3 barn har vært mye større enn fra 1-2, men jeg ville absolutt ikke vært noen av dem foruten. Dagene er mer hektiske og det er ikke alltid man kan planlegge hvordan den enkelte dagen skal bli.

 

Uansett; Det passer vel sjelden helt å bli gravid? Det er vel alltid NOE man skulle gjort først, noe man skulle ordnet, jobbet litt mer, reist osv osv. Men når man først er gravid, så har ting en tendens til å ordne seg. Også gjelder det jo å gjøre det beste utav situasjonen...

 

Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Hehe, jeg tenker akkurat som deg, og min mann tenker akkurat som din mann. Vi har fått nummer tre og jeg må si starten var kjempetøff. Våre er nokså tette, da, det har jo litt å si.

Vi har regelrett tvunget tre barneseter i bilen, det hadde nok gått lettere med større bil men det kan vi ikke akkurat nå. Vi har heller ikke et gunstig hus i forhold til tre barn, men det er faktisk ikke så stort problem før de er en del eldre. Så sånn i ettertid må jeg innrømme at mannen min hadde rett i forhold til at ting ordner seg.

Som sagt var det utrolig travelt i starten, men så er det bare gøy. Veldig artig med en liten søskenflokk som er veldig knyttet til hverandre.

Du må lære deg å skru av bekymringene dine littegrann. Jeg vet godt at det ikke er lett (!) men det er i grunnen det viktigste. Hvis du ellers er ansvarlig og moden så vil det meste gå fint.

[Anonym bruker]

Takk for fine svar:) Er nok bare å stupe i det og innse at en ikke kan ha kontroll over alt! For alt jeg vet kan det jo ta en stund også.. Eller at det plutselig er for sent og da blir jeg skuffet!