Anonym bruker Skrevet 21. november 2011 #1 Skrevet 21. november 2011 begynte å savne han sånn. ble helt urolig i kroppen.kjennest ut som kjærlighetssorg/noen har død/alt håp er ute/ jeg har mann og barn og eksen bort langt borte og fornuften sier at det beste er og være her jeg er. men hvordan får jeg vekk denne følelsen!? så ekkelt:( kommer og går med gjevne mellomrom. gjort i flere år nå. har aldri møtt han etter det ble slutt så tror det er litt det som gjør det. jeg husker på en måte en fantasi,noe som sikkert ikke ville blitt så fantastisk i virkeligheten og i hverdagen. det ble slutt mest pga fornuften min sa jeg burde bo i nærheten av barnefar osv. så det ble aldri et naturlig brudd. sikkert noe av grunnen det også. vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. bare få det ut og håpe på noen fornuftige råd:(
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå