Fødselshistorie, ett år på etterskudd... :-)

[skautrollet m/surprise]

Fødselshistorie!

 

Veene begynte på fredag kveld. De var regelmessige men ikke så kraftige. Utover natta roet de seg helt. På lørdag kveld/tidlig natt vasket jeg badet og var temmelig sliten etterpå. Veene kom snikende når jeg roet ned igjen. Kl 05.00 søndag morgen, 3 dager på overtid, vekka jeg vordende far og vi gjorde oss klare til å kjøre. I bilen hadde jeg 6-7 veer på den timen det tar å kjøre til SØF. Det var skikkelig vintervær med snø og kraftig blåst. Turen gikk heldigvis helt fint .

 

Vel framme ble vi tatt imot av en hyggelig sykepleier og jeg ble lagt på CTG for registrering. Veene så ikke så kraftige ut men de var regelmessige med 1-2 pr 10 min. Jordmor undersøkte meg og fant 3-4 cm, åpning og nesten ingen kant igjen. Vi fikk føderom og så var det bare å vente...

 

Rommet vårt var kjempefint med dobbeltseng, fødeseng, eget badekar.og god plass til å vandre rundt. Fikk sitte litt i badekaret fra ca kl 9, men lillegutt ble litt stresset av det og veene roet seg veldig ned. Da jeg sto opp etter omtrent en time fikk jeg klyster. Dette satte fart på sakene igjen! Verdens hyggeligste svenske jordmor har kommet på vakt og det er på tide med ny undersøkelse. Veene er nå ganske kraftige og regelmessige og samboeren min må kna skikkelig i korsryggen min under sammentrekningene. Jordmor og sykepleier går til og fra mellom nabodamen og oss.

 

På vei opp på fødesenga sier jordmor " det kan godt hende du inte kommer ut av senga innan fødselen er over " Og gjett om hun har rett... Nå er det 5 cm og ingen kant så jordmor spør om hun skal ta vannet. OK! sier jeg. Må jo nødvendigvis gå på et eller annet tidspunkt. Nå er klokka ca 13. Straks etter spør jordmor om jeg vil ha epidural. Jeg oppfatter det som at hun ønsker at jeg skal si ja og protesterer ikke. Anestesilegen blir bestillt. Lillegutt får elektrode på hodet for overvåkning siden hu tok vannet. Nå tar veene seg kraftig opp og det begynner å gjøre skikkelig vondt. Jeg får lystgass og får litt effekt av den når de får koblet over fra oksygen til lystgass... Anestesilegen er forsinket men jordmor purrer på han. Damen på naborommet krever litt oppmerksomhet og jordmor og sykepleier og forsvinner ut.

 

Noen veer senere kjenner jeg at jeg må presse! Jordmor er ikke der og jeg ber samboeren min om å dra i snora. Siden jeg er alene tør jeg ikke å presse... De er opptatt og det tar så lang tid at samboeren min må ut på gangen for å hente jordmor. Når de kom inn på rommet sa jeg bare "Nå kommer han!!" Da blir det fart på de skal jeg si deg :-))) Full rulle med å dra fram utstyr og gjøre klart til forløsning. Jeg er allergisk for latex så det blir litt ekstra styr med det. Endelig er de sånn nogenlunde klare og jeg kan få presse... 2 veer og jordmor vil ha meg over på ryggen for å kunne holde imot. Må puste som en gal for å holde oksygenmetningen til lille kny oppe. Jeg kjenner han står helt i åpningen. Av sviinga skjønner jeg at jeg kommer til å sprekke når han skal ut. Ja,ja ut må han... Så, 13.57 kommer han ut som en kule :-)

 

Dette gikk veldig mye fortere enn jordmor regnet med. Grunnen fikk jeg vite etterpå . Gutten lå med nesa opp og haka først... Hu regna nok med en lang fødsel med stor sannsynlighet for ks . Jeg er førstegangs og 38 år så det hadde nok ikke vært så rart om det endte sånn. Hu ble skyldig kake til avdelingen siden hu omtrent ikke rakk å få på seg hanskene ;-) Hadde jeg presset på de pressveene jeg hadde før de kom tilbake hadde hu ikke rukket det! Det var andre gang på veldig mange yrkesaktive år hu hadde opplevd en stjernekikker komme så fort. Kommentaren var " Det var ju inte motstand i bekkenet ditt i hele taget!!! " (Tusen, tusen takk til akupunktøren min og alle nålene jeg har fått satt...)

 

Fantastisk å få hilse på sønnen vår :-) Han gråter bittelitt i noen minutter og så er han bare god. 3475 gram, 51,5 cm lang, 35,5 cm i hodeomkrets. Apgar 9 ved førløsning og 10 etter 5 min. Han var bittelitt blå på hendene sine bare. Pappa klipper stolt navlestrengen.

 

Noen få min etter forløsningen kommer anestesilegen i døra. Da ligger lille kny på brystet mitt og smågråter. " Her er det visst ikke bruk for meg lenger!" Sier han med et glis og går...

 

Dette var for snart ett år siden! Pjokken er verdens herligste som gliser og ler dagen lang og sovner vanligvis på 10 min når vi legger han. Måtte bare få skrevet ned historien før detaljene forsvinner helt i glemmeboka. Følelsene derimot, får fremdeles fram klumpen i halsen og tårene i øyekroken. En sjelsettende oplevelse!

 

Nå er vi i gang med søskenforsøk (tin på riksen, 4 egg ut ferskforsøk, 4 befruktet, en pjokk, 3 på frys, 2 embryo inn endte i MA, siste embryo på ruging nå) og jeg håper inderlig jeg får oppleve dette en gang til om ca 8 mnd hvis vi får positiv test denne gangen også. :-)))))

 

Lykke til alle dere som går og venter. Håper virkelig dere får en fin opplevelse!

 

[Linella75]

For en fin historie

 

Tusen takk for at du delte den med oss. Jeg er så spent på hvordan det vil bli.Er 38+5 i dag og har hatt en urolig natt med mye kynnere og og oppvåkninger. Bestemte meg derfor for å stå opp og spise litt. Synes lillefrøkna har vært så rolig det siste døgnet så jeg ble litt bekymret. Vanligvis er det full fart hele dagen, men et glass juice og en go´morgen fikk litt fart på sakene. Dessuten var det godt å lese historien din.

 

som jeg gleder meg, og gruer meg, men mest gleder meg til fødselen og det å få hjem jenta vår.

 

Klem fra førstegangsfødende