Anonym bruker Skrevet 20. november 2011 #1 Skrevet 20. november 2011 Amathea er en tjeneste som er til for å kunne hjelpe de som er gravide og usikker på hva de skal gjøre. Evt støtte de gjennom valget. Her er en mail jeg sendte til Amathea etter to besøk hos de. (sletter navn og sted) Hei Amathea! Jeg har vært hos samtale hos dere to ganger. En gang alene, og en gang sammen med min ex-kjæreste. Første gangen var det ganske greit, og ønsket derfor å ta med meg min daværende kjæreste, så det kanskje ble lettere for oss begge å se det fra begge sider. Andre gangen angrer jeg nesten på at jeg var der. Kvinnen vi snakket med het Navn (Sted) og var, som meg, glad for at barnefaren hadde sakt ja til å være med på en samtale. Navn delte arket på tavla i to. Den ene sida for abort, og den andre for barn. Så spurte hun ex-kjæresten min.. Han sa ting som at han ikke ville ha barn med en kvinne han ikke vil leve livet sitt med, at han ikke ønska at barnet skulle være et "skillsmissebarn", at barn ikke bør oppdra barn, og at økonomien hans ikke stekker til. Han fikk akkurat den responsen han sikkert hadde håpa på. -GODT POENG, det skjønner jeg godt, og et nikkende "mhm" var det han fikk tilbake. Noe mer snakka vi ikke om det. hun spurte ikke meg, og vet ikke at jeg er kvinnen han skulle dele livet sitt med (hans egne ord) helt frem til jeg ble gravid,og at han selv er et veldig vondt eksempel på skillsmisse. Alle brudd behøver ikke være sånn som det, sa jeg.. og han svarte "vil du at jeg skal ta kjangsen på det?" -nei, sier Navn. Et annet argument han brukte var "barn ikke bør oppdra barn". Responsen er som før. "GODT POENG". Jeg selv er også fullstendig enig i det. Men er jeg et barn? Jeg er 22 år når dette barnet evt. kommer til verden, og har ikke på mange år følt meg som et barn. Jeg har i 7 år hatt mitt eget hjem, min egen økonomi, egen jobb. Jeg har en utdannelse, og om tre mnd er jeg ferdig med mitt andre svennebrev. Økonomien min er helt OK, og hans er faktisk en god del bedre. Så spurte hun meg.. Jeg sa ting som at jeg syns det var vanskelig med abort, at jeg nesten var sikker på at jeg kom til å angre, jeg allerede var følelsesmessig knytta til barnet i magen (jeg var 10-11 uker på vei), og at jeg ikke klarte å bestemme meg for hva jeg skulle gjøre. Uansett hva jeg kom til å velge kom jeg til å gjøre det alene. Abort eller barn. Navn prøvde å forklare ex-kjæresten min hvor mange hormoner som var i sving i kroppen min. og om alle de forsterka følelsene jeg hadde nå. Jeg er litt usikker på hva hun mente med det, men han tolka det som at jeg overreagerte på dette med abort. Hun sa faktisk også at jeg sikkert ville satt pris på at han var der NÅR jeg tok denne aborten. Navn tegna opp en linje. Den ene enden sto det "fornuft", og den andre sto det "følelser". Hun snakka litt om denne linja før hun sier. "skal du velge fornuftig, eller skal du la følelsene bestemme?" Alt på tavla, bortsett fra mine egne (hormonelle) følelser fortale oss at abort var det rette. For meg var dette ikke hva jeg trodde. kom vi ikke for å forstå hverandre bedre? for å kunne se ting fra begge sider? Alt blei avslutta med det obligatoriske "Dette er DITT valg". Jeg er ikke enig. De hadde jo allerede tatt valget for meg. Og ex-kjæresten min sitter igjen med enda mindre forståelse enn det han i utgangspunktet hadde, før vi kom dit. Hvordan kunne han "ta feil" når en profesjonell kvinne var enig med han? Inntrykket av Amathea er ikke det samme som før jeg var der. Jeg vil heller ikke gre alle under samme kam, men jeg vil fåreslå kurs (evt. flere kurs) for disse menneskene som skal "hjelpe" oss som er gravid og usikker. Hilsen A
Anonym bruker Skrevet 20. november 2011 #2 Skrevet 20. november 2011 Du spør ikke om noe, så jeg vet ikke om du ønkser noen tilbakemelding. Men det virker som om du har blitt møtt på en hårreisende måte. Jeg håper ikke du lot dette påvirke det som faktisk er DITT valg (for det er det!).
Anonym bruker Skrevet 20. november 2011 #3 Skrevet 20. november 2011 Nei, jeg spør ikke om noe. Takk for svar Jeg posta det vel helt ærlig for å fiske litt tilbakemelding på måten jeg blei møtt av Amathea. Kanskje jeg ikke er den eneste.
Tauriel Skrevet 20. november 2011 #4 Skrevet 20. november 2011 Helt utrolig dårlig måte du har blitt møtt på... Her virker de mer opptatt av mors valg og hva hun vil, de som er der jeg har truffet har holdningen: Far har ingenting han skulle ha sakt, mitt valg Jeg har gode erfaringer derfra, men jeg var ikke der som "ny gravid". Jeg hadde allerede bestemt meg Jeg gikk på "gravidkurs" for alenemødre som var kjempe trivelig, og er nå på mor og barn gruppe som jeg trives bedre på enn på barselgruppen. Jeg er 23 og alenemor, synes jeg absolutt ikke er "ung mor", tøft som fy til tider, men helt hæææææææææææærlig Har du en minste tvil på en abort, ikke ta den. Bedre og beholde Skriv til meg hvis du vil
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå