Spørsmål om "skrikekur", evt. andre metoder for å sove hele natta!

[Evigheten]

Lille er 14 mnd og våkner mellom 2-10 ganger hver natt. Når ho våkner går vi inn til ho og diller og daller og bærer til ho sovner igjen. Det kan ta opp til en time før ho sovner igjen, så går det en times tid og det er på'n igjen. Ofte ender det med at ho havner i senga vår for at vi også skal få litt søvn :/ Da sover ho hele natta.

 

Det er forresten verst og tar lengst tid når det er jeg som går inn. Hvis pappa'n går inn kan han som oftest legge ho ned med en gang og bare sitte der til ho sovner. Prøver jeg på det samme, bare skriker og skriker ho til jeg tar ho opp.

 

Jeg er veldig klar for "skrikekur". Vi har prata med to forskjellige helsesøstre som har hver sin (nesten like) løsning. Den ene mener at vi skal la ho ligge i senga og skrike mens en av oss sitter ved siden av og prater eller synger til ho, men ikke trøste og i hvert fall ikke løfte ho opp.

 

Den andre mener det samme, bare at vi skal trøste og det er lov å løfte opp og roe ho for så å legge ho ned igjen.

Ho mener også at det er greit med den tøffe varianten, å gå ut av rommet og kikke innom hvert 5. minutt (eller hva det var). Det siste er uaktuelt.

 

Så til spørsmålet. Grunnen til at vi ikke har prøvd dette enda, er at man jo skal forsikre seg om at Lille ikke er syk eller redd, og at ho bare hyler for at ho er vant til å få vilja si.

Men hvordan vet vi at ho ikke har vondt noe sted?

Hvordan vet vi at ho ikke skriker fordi ho er redd?

Noen som har prøvd andre metoder som har fungert?

Noen som har prøvd dette og vil dele sin erfaring?

 

Takk for svar

 

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Har hun tenner på gang? Det kan være en grunn til at hun våkner og skriker på natta.

[Evigheten]

Jeg tror ikke det.. Kjenner etter hver dag, for det er så lenge siden sist det kom en ny tann

Men det er klart, det kan jo være.

[bitthen]

Minien min på 17 mnd har tidivis vært vanskelig å få til å sovne etter han våkner om natta. Hver gang han har grått og grått har det vært fordi det har vært tenner på gang, eller han har begynt bli syk etc. Han er også mørkeredd, så vi må ha en liten nattlampe på.

 

Jeg har ofte tenkt "nå få han bare grine" men jeg er faktisk glad jeg har gitt etter for det har vist seg at hver periode det har vært slik så har han faktisk hatt det fælt og trengt mamman sin.

 

Han har en stund lagt på eget rom, men vi har satt han inn på vårt eget nå fordi det er mye enklere og han sover bedre om natta med mams og paps i rommet, og så er det ikke så langt å gå om han ikke finner smokken sin. Av og til når han er utrøstelig så får han litt lunken melk og sovner godt etter dette, eller så får han ligge i senga sammen med oss. Han kan våkne mellom 3- 10 ganger pr natt. Vet ikke om dette er noe dere kan prøve? Ha han på rommet deres om det er mulig, evt nattlys?

 

Grøsser med tanke på skrikekurer, og håper dere finner andre løsninger enn dette.

[Evigheten]

Ho har holdt på sånn i ca. 5 uker, og det er ingen synlig grunn til det (altså ingen tenner, har ikke vært syk osv). Mørket liker ho ikke, så nattlys har vi alltid hatt

Vi kunne ha fortsatt med å ha ho inne hos oss, men litt av poenget er å venne ho til å sove på eget rom, noe som gikk veldig bra de første ukene ho bodde der (tro om ho kanskje har senreaksjon på rombytte?).

 

Vel, uansett grunnen er vi nødt til å gjøre noe. Ho er generelt en meget bestemt frøken som er vant til å få vilja si, og setter seg ned og hyyyler helt til ho får det som ho vil. Vi må bli flinkere til å si "Nei" og holde oss til det, og det gjelder om natta også..

 

Meeen så er det den lille stemmen som sier "Tenk om akkurat dette er dagen da ho gråter fordi ho er redd, også sitter du bare der og ikke trøster"!

 

P.S. Drikkevanene hennes er en heeelt annen historie, men takk for tipset likevel

[Eurecaღmed spireღ]

Vi har hatt tilsvarende problem og ble nødt å gi henne eget rom for å få ro på natten. Vi har en seng på rommet hennes som pappaen har lagt seg inn i om natten når hun har blitt urolig. Vi har ikke plukket henne opp for annet en bleieskift. Nå har vi holdt på slik i 2 uker og det ser it til at hun sover hele natten nå. Hun har roet seg når pappaen har lagt seg inn til henne, så vi tror hun ble redd når hun våknet. Årsaken til oppvåkningen har nok vært en vane for henne tror vi. Grining og sutring har vi ignorert.

[Evigheten]

Takk for tips!

Da tror jeg faktisk vi prøver dette i stedet. Jeg har ikke hatt trua på at det funker, siden det er omtrent sånn vi har holdt på, men nå skal vi være strenge og ikke plukke ho opp i det hele tatt

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

vi sleit litt med vår sønn en periode.. hørt om ferbers- metode? er visst den mest effektive metodene.. å det funket veldig bra på vår sønn

 

http://www.babyverden.no/Baby/Helse/Sovn/Metoder-for-a-lare-barnet-a-sovne/

[vimm]

Vår lille på vel 1 år har siden han var født hatt urolige netter. Etterhvert som han er blitt eldre er det blitt vedre, men da han var ca 10 mnd og enda våknet flere ganger pr natt og gjerne var ferdig å sove i 4-5 tiden mente vi det var på tide å prøve ut noe. Vi har brukt sove Kari's anbefalninger. Han sover på vårt rom, vi har latt han gråte, tatt opp og trøstet og lagt han ned igjen. Lengre og lengre tid for hver gang vi tok han opp. Det har absolutt blitt bedre. Han våkner sjeldnere, nå holder det å gi han smokk så sover han oftest videre. Hvis han våkner ordentlig om natta kan han noen ganger være våken 1-1,5 t der han prøver å finne roen, knør litt, klager litt, dupper osv. Så sovner han etterhvert. Vi står opp med han hver morgen i 6-tiden.

 

 

 

Etter dette sover han faktisk lengre dupper på dagtid også, han viser tegn på at han vil legge seg og sovner alltid uten noe styr. Vi legger han og sier sov godt, så er det stilt. I følge soveKari skylder vi barna våre å unne dem god søvn, hjelpe dem med å finne roen. Ikke alle barn klarer det på egenhånd.

 

De få gangene han har sovet HELE natta er de gangene han har lagt seg i 1730-18 tiden om kvelden, faktisk. Så tror ofte de små er overtrøtt når vi legger dem sent. Og overtrøtte barn får urolig søvn.

 

Det har aldri nyttet å ta han over i vår seng, da sover hverken han eller vi..

Det har tatt sin tid for oss foreldre å finne ut av dette. Eldste barnet vår var glad i å sove, la seg tidlig og sov lenge. Om hun våknet om natta sa vi bare at det er natt, hun må sove, og så gjorde hun det. HELT annet med denne karen;) Men frisk, rask og veldig aktiv er han og det tenker jeg er viktig når man skal ta tørnen med å ikke dulle med dem om natta.

Det gikk 3-4 netter før det ble bedre, de 2 første nettene klart verst.

 

Lykke til med å finne den gode søvnen som BÅDE barnet og foreldrene trenger!

[Aprilvic]

Hei!

 

Jeg anbefaler boken til Elisabeth Pantley: "Sove uten gråt". Den har akkurat blitt oversatt til norsk. Den har en rekke anbefalinger hvordan man kan hjelpe barnet til å sove, uten at det skal gråte alene. Ferbers metode/skrikekur er IKKE bra for barnets tilknytning, og tar heller ikke hensyn til banets emosjonelle eller kognitive modning/utvikling. Metoden bygger på stimulus-respons tenkning/behavioristisk retning, og er ikke en sunn og god metode for å hjelpe barnet inni gode søvnvaner/metoder.

 

Hilsen Victoria

[Evigheten]

Takk for svar til dere siste også!

Ferber har som sagt aldri vært aktuelt.

Vi prøver nå å legge oss inn til ho når ho våkner, første natta tok det 3 timer før ho sovna igjen, men vi plukka ho i hvert fall ikke opp

Og i natt sov ho faktisk hele tia fram til 4.30, sovna igjen 5.45, så vi skal prøve dette en stund til. Hvis det ikke funker har vi jo nå flere muligheter

 

Ho har sovet hele natta fra ho var 5 uker gammel, til nå for noen uker sia så det er fortsatt uvant for oss å være oppe om natta

Takk folkens!

[MammaMø med to små]

Jeg må være verdens verste mor for mange her inne, men etter mange måneder hvor lillemann ikke ville sove før han sovnet av utmattelse når klokka bikket midnatt (5 timer hver eneste kveld tar på!), gikk jeg til drastiske metoder og forsøkte skrikekur. Jeg hadde i mange uker forsøkt metoden hvor jeg var inne hos lillemann hvert 5.minutt og trøstet, en periode hvor jeg satt inne hos han osv osv... men ingenting hjalp. Jeg visste han ikke brygget på noe, det var som å putte i en propp i munnen hans da jeg løftet han ut av sengen. Det var rett å slett trassing fordi han ikke ville sove. Han var mett, ikke tørst, hadde ren bleie og var blid og fornøyd, helt til vi la han i senga. DA begynte han å gråte.

 

Som sagt, til slutt forsøkte jeg å legge han for så å si "God natt vennen, nå skal du hvile deg litt til i morgen, så ses vi da. Mamma elsker deg", eller noe i den duren, før jeg gikk ut av rommet (han hadde nattlampe på så det var ikke mørkt, i tillegg var dette på sommeren). Han hadde til og med en kopp i senga med vann på, så om han var tørst så hadde han den der. Han hadde også tre smokker så han til en hver tid fant en smokk.

Det begynte helt forferdelig, med masse hylig, trassing og gråting, Men allerede tredje kvelden sovnet han etter kun et par timer! Det var ny rekord på mange mange måneder. Etter hvert som dagene gikk ble det lettere og lettere for han å finne roen og sovne. På dag 7 la han seg ned uten et pip og sovnet på under en halv time.

 

Fortsatt er han som regel ganske lett å legge og dette var i sommer. Nå vet jeg at om han ikke roer seg etter en halv times tid, så er bleia full eller han har vondt/ubehag et sted, og jeg er hos han til han roer seg/får ny bleie eller lignende.

 

Ja jeg er sikkert helt forferdelig i manges øyne, men her hjalp det. Og gutten min har ikke forandret seg, er like knyttet til både mamma og pappa og har ikke hatt problemer i ettertid:)

[Magia]

Jeg melder meg også inn i "verdens verste mor-klubben". Vi slet med søvnløse netter fra guttungen var født, og rundt tre måneders alder begynte vi med en skrikekur. Vi var inne med jevne mellomrom, og ga smokk og snakka med mild stemme osv, og gikk ut igjen. Det tok litt tid, men etterhvert skjønte han tegninga, og begynte å legge seg ned for å sove med en gang. Nå er han snart to år, og er fortsatt like flink til å legge seg til å sove når vi legger han. Sover stort sett hele natta også, med unntak i perioder med sykdom/tenner ol.

 

Jeg tror det negative ryktet denne metoden har fått, er litt overdrevet. Vi har i hvert fall et veldig trygt barn, som er knyttet til både mor og far. Ingen problemer der. Han er ikke engstelig for noe, og viser ingen tegn til at denne skrikekuren skal ha skadet han på noen måte. Tvert imot, han er trygg på oss som voksenpersoner, fordi vi har grenser for hva slags oppførsel vi godtar.

[bitthen]

Ikke en gang de som lovpriser Ferber og lignene "kurer" anbefaler skrikekurer så tidlig som 3 mnd. Det anbefales tidligst fra 6 mnd. En 3 mnd gammel baby skriker fordi de trenger nærhet og kjærlighet!

 

Søvnløse netter hører jo faktisk med spedbarnstiden, og en 3 mnd gml baby er jo et spedbarn, og skikekurer anbefales IKKE spedbarn..

 

Jeg vet ikke om jeg ville greid gjennomføre noen skrikekur på mitt barn, men så har jeg et barn som kun gråter om natta om han føler seg utrygg eller er syk/plages av noe. Forstår at noen foreldre føler de er nødt til å gå igjennom en skrikekur - men på en 3 mnd liten baby? Det får meg virkelig til å grøsse- uansett om barnet virker trygt i dag eller ikke.. Bare at dere får dere til - Så fy skam!

[MammaMø med to små]

Jeg syns også 3mnd var litt tidlig, men det er opp til hver enkelt:)

 

Jeg startet ikke med denne skrikekur-perioden før i våres. Da var lillemann 14mnd ca:-)

 

[Mamsen<3]

Datteren vår har sovet 4 hele netter på snart 6måneder. Hun begynte tidlig å sove hele netter, rundt 2 mnd. Men når hun begynte å reise seg, fikk vi problemer. Da etter en stund, begynte jeg å legge henne, gikk ut, hørte på skriking og gikk inn igjen. Jeg tok ikke tiden jeg følte meg bare frem. Etter en helg kunne vi legge henen i senga, og hun sovnet av seg selv, som før. Men etter hun begynte å få tenner, vaksiner og sykdommer, har det blitt rene helvete. Vi kan bruke rundt 3 timer hver kveld tilsamme for å prøve å få henne til å sove.

Jeg tror hun har sep.angst, da det blir verre å legge henne etter hun har vært borte fra oss, både dag og natt. Jeg kan heller ikke gå fra henne i et rom, selvom hun kan følge etter.

Hun går i barnehagen og stortrives, aldri hvert hyling ved levering og nå vil hun nesten ikke være med hjem. Hun hyler heller ikke når hun er hos besteforeldre, men det er på kvelden det kommer. Nå kan vi heller ikke bare legge henne i vognen å la henne sovne av seg selv, på dagen.

 

Mor og far er frustrerte og fortvila, men jeg vil heller ikke ta for hardt i når jeg tror det er sep.angst, da jeg er redd for senvirkninger, som angst osv.

Skal nok en gang på helsestasjonen å prate med dem om hva vi kan gjøre videre.

 

Lykke til alle søvnløse foreldre og barn.