Dere med skolegutter!

[Anonym bruker]

Har dere vært på foreldremøte/utviklingsamtale ang barnet?

 

Det var jeg for første gang sist uke og jeg ble faktisk litt sjokkert. For her var det mye negativt å si om min sønn. Han var urolig, ukonsentrert, slurvete i skolearbeidet og snakket mye når han ikke skulle.

Min gutt er 6år, og jeg lurer på om dette er typisk tilbakemelding å få for førsteklassinger/gutter i denne alderen?

 

Ble litt lei meg, for jeg fikk ikke høre noe positivt i det hele tatt. Men kanskje det ikke er så mye positivt å si heller da?! Men hadde da håpet at han hadde noe som styrket han. Jeg opplever han selv som aktiv, men har alltid tenkt at slik er bare denne alderen. Men jeg vet jo at uansett så skal elever høre på læreren sin.

 

Hva sier læreren om deres barn?

[Anonym bruker]

Da vi var på utviklingssamtalen i 1. klasse, fikk vi bare ros av læreren. Hun sa at det var noen ganger at gutten vår virket ukonsentrert og urolig, men det var ikke unormal. Læreren sa også at det er i 1. klassen at barna lærer seg overgangen fra barnehagen og skole, så derfor var det ikke unormal at noen av barna kunne bli urolig.

 

Men utenom det så var gutten vår flink til å følge med i timen, flink til å lese og til å rekke opp hånden i timene.

 

Vi var kjempe stolte foreldrer som gikk fra møtet den dagen

[Anonym bruker]

Jeg har to gutter på skolen, en i 2.klasse og en i 5.klasse. Foreldresamtaler to ganger i året for begge to.

 

Nå har vi akkurat hatt disse samtalene for begge guttene og jeg har ikke samme opplevelsen som deg.

 

Læreren til 5.klassingen skrøt uhemmet av intelligensen, hjemmearbeidet, hvordan han fulgte med i timen, hvordan han "var med" i timene (rekker opp hånden og er med om du skjønner) osv. Det hun hadde som var negativt var at han av og til skravlet litt for mye med sidemann, og at han har det litt for travelt til tider så skriften blir litt slurvete og stygg, det blir slurvefeil i de enkel matteprøvene osv.

 

Læreren til 2.klassingen overøste med positive tilbakemeldinger (nå er 2.klassingen min langt foran både i matte, lesing og generell kunnskap siden han er en veldig nysgjerrig gutt som er veldig lærevillig. Han lærer mye av storebror, leser faktabøker osv). Hun skrøt veldig av kunnskapen hans, sa at på den tiden han har gått på skolen har det enda ikke skjedd at de har begynt på et nytt tema han ikke allerede kunne noe om fra før. Jeg oppfatter han som veldig skravlete, han prater på inn- og utpust fra han står opp til han legger seg, men på skolen skravlet han aldri i timen, han rakk opp hånden og sa ingenting før han ble bedt om det (men da er det som å putte penger på en maskin da). Han følger godt med i timen, jobber godt så han er alltid av de første som er ferdig med matteoppgaver o.l og har alltid alt rett så han må få ekstraoppgaver. Eneste negative hun kunne si var at han av og til leste litt for lite på ukens gloser i engelsk, så det ble noen småfeil på ukens gloseprøve.

 

Jeg er veldig ydmyk og skjønner jeg har vært veldig heldig som har fått så skoleflinke gutter.

 

Men når det kommer til foreldresamtaler føler jeg det er stor forskjell på lærerne, det er ingen barn det ikke er NOE positivt å si om, og jeg synes læreren skal anstrenge seg for å også få frem det positive. Det er ikke uvanlig at en 6-åring er ukonsentrert og urolig, og det er greit læreren forteller det. Men hun/han må selvfølgelig også fortelle om de positive tingene. Jeg har f.eks alltid fått høre på disse samtalene at guttene mine er et positivt tilskudd til det sosiale miljøet i klassen, og det å få høre at de har sosiale antenner, mange venner og bidrar positivt til miljøet er nesten like viktig som hvordan mattenivået er synes jeg. Hva sa læreren om gutten din sosialt da. Hadde hun noe å si om leksearbeidet, hvordan fikser han matte, bokstaver osv. Hun kunne vel ikke ha bare negative ting å si?

[Anonym bruker]

Som lærer starter og avslutter jeg alltid med noe positivt. Det er ALLTID noe positivt med alle barn. Likevel har jeg opplevd å få kritikk fra en mor som mente jeg var aldeles for negativ. Da hadde jeg skrytt av ungen i 25 minutter, og brukte noen minutter på å snakke om hvordan de kunne hjelpe til med lesing hjemme, siden dette var noe barnet slet med.

 

Jeg mener det er helt feil å sitte på samtale å bare få negativ tilbakemelding. Foreldre skal få innblikk i skolehverdagen, men 1 negativ pr 5 positive, er en fin regel.

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar!

 

Læreren sa at min sønn var sosial - og det oppfattet jeg da som positivt, men utenom dette hørte ikke jeg noe positivt.

Jeg må da virkelig tenke etter om lærerene ikke er tydelig nok, sier feil eller om det rett og slett er mye negativt med min sønn. Jeg vil jo ikke bli den "blinde" moren som aldri ser feil ved eget barn.

Men kjenner meg ikke så veldig igjen i hennes tanker om min sønn. Litt urolig er han, men satt igjen med følelsen av at han var "et problem".

 

Jeg får se skoleåret videre og kanskje følge ekstra godt med. Vi snakker jo en god del hjemme om skolehvedagen og hvilke forventninger vi har til vår sønn. Flink er han med leksene - det vet jeg.

 

H.I.

[Anonym bruker]

Har bare hatt to utviklingsamtaler enda.

 

Generell regel er at de tar flere postitive punkter først for så å ta opp det som må jobbves med.

 

I dette tilfelle ville jeg ha tatt en samtale med lærer og en annen representant fra skolen for å ta opp at dere var et veldig negativt fokus og hvordan det vil påvirke lærersituasjonen for barnet.

Hvordan kan en lærer som bare kan si negative ting om barnet klare å lære bort skoleglede, lærerglede og trivsel?

[Anonym bruker]

Om min sønn får vi ofte høre for mye positivt syns jeg. Alt er baaaare bra hele tiden - selv når vi foreldre vet at det ikke er det! Nå i det siste har vi fått bedre tilbakemeldinger, sannheten om at sønnen faktisk sliter i skolefagene og sosialt etc. En god blanding er det beste! Verken bare positivt eller bare negativt blir noe bra/ konstruktivt.

[Anonym bruker]

Jeg er lærer og har 2 skolegutter selv.. Når jeg har samtaler så har jeg som prinsipp å bruke mest tid på det positive, og å starte og avslutte med noe positivt!!!! Fordi jeg har stor tro på at det positive fører til utvikling..

 

Nå aner jeg ikke hvordan din gutt er, men det er noen elever der jeg virkelig har måttet streve med å finne nok positivt å si om.. Det kan være SÅÅÅ mye å jobbe med, og jeg trenger å jobbe med meg selv for å finnenok positivt å si. Men jeg gjør det likevel: Starter og avslutter med noe positivt.. og så velger vi noen punkter for hver samtale, som vi har som mål å "jobbe videre med"..

 

Jeg jobber på mellomtrinnet, og vet lite om hva de fokuserer på der. Men da vi har hatt høstsamtalen i 1. klasse, så sier lærer nesten ingenting. Det er vi som skal fortelle om barnet vårt, så de blir mer kjent med ungene..

Gutter er urolige, men det vet jo første klasse læreren. Jeg synes det høres rart ut at du ikke har fått NOE positivt. Jeg ser noen av guttene i klassene til mine gutter er VELDIG utfordrende.. Men slik jeg har oppfattet lærerne til mine gutter, så er de helt sikkert flinke til å snakke om det positive også til de vriene.. selv om de kanskje må jobbe mer med uro.. det kan faktisk ødelegge en del for klassen dersom noen er HEEEELT ekstremt urolige.. Men likevel: Må jo være noe de er gode på... høres spesielt ut.. det går jo an å spørre læreren i ettertid også.. de er jo bare mennesker de også.. er det ny lærer? Kanksje han/hun ikke har så mye erfaring med samtaler? (Ikke noe om samtaler på lærerskolen så vi må liksom prøve oss fram...)

KAN jo være han/hun overfokuserte på problemene, og så ble det ikke helt som planlagt. Det er pyton å sitte igjen med følelsen av samtalen ikke ble så bra, også for oss lærere... du kan jo spørre om det var noe som er greit, og som du kan hjelpe han å forsterke?