Er jeg dårlig mor?

[Anonym bruker]

Som forelder første gang så er det mange spørsmål. Vi fikk med en bok hjem fra sykehuset, spedbarnsboken. Jeg tenkte det ville være fint, et oppslagsverk.

 

Vi kom hjem fra sykehuset og ting begynte å komme i stand. Babyen er rolig og spiser og sover. Selvfølgelig er den våken litt, men rolig da.

 

Babyen får oppmerksomhet under måltider og bleieskift, hvor vi da "snakker" med den. Den er noen ganger på fanget vårt, men ligger masse i bagen og titter også og virker fornøyd. Vi legger den på magen innimellom så den trener nakken.

 

Så leser jeg i boka vi fikk. Hvor viktig det er med nærhet, prating og samspill med babyen. At det nesten er livsviktig. Jeg føler det ikke naturlig å prate med babyen til enhver tid den er våken. Så her sitter jeg med dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør nok :-( og vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

Det hender faktisk babyen ligger på et rom hvor vi ikke er til stede, men går til stadighet å sjekker at alt er ok. Er dette ok å gjøre?

[Anonym bruker]

Kast boka og fortsett med det dere gjør:) Det høres kjempefint ut. Noen ganger kan sånne "oppskrifter" bli litt krampaktige synes jeg. Hilsen 6 barnsmor og pedagog.

[Anonym bruker]

Uff, sånne formuleringer (som i den boka) er skikkelig tåpelige. Selvsagt er du ingen dårlig mor. De aller fleste gjør det sånn som deg. Man prater og koser med de innimellom og så ligger de litt for seg selv og titter seg rundt og pludrer også. Og sånn skal det være.

 

Dersom du skulle prate og stimulere babyen din hele tiden mens den var våken, ville babyen bli overstimulert.

 

Fortsett som du gjør i dag, det høres helt perfekt ut!

[Liv & Røre]

En våken baby ville ikke jeg lagt på et annet rom. Ellers høres det helt greit ut det dere gjør.

 

Men hvorfor kaller du babyen "den"?

[Anonym bruker]

Hva er galt med å kalle babyen "den"? Bedre det enn "h*n" som så mange sverger til her inne...

[Anonym bruker]

Han funker på guttebabyer, hun på jentebabyer.

 

Det er ikke så uvanlig med det ene eller det andre kjønnet at det ødelegger anonymiteten din...

[Anonym bruker]

Med mindre det er for å anonymisere høres det bare rart og upersonlig ut.

[Anonym bruker]

Det er nærheten som er viktigst. Og du mater vel på fanget ditt?

 

Det dette bunner i, er at for mange herrens år siden så lå barn i kuvøse uten noen form for kontakt. For da var det kun det medisinske som stod i fokus, og som kunne "redde" barnet. I dag vet en at barn som lever i kuvøse også trenger kroppskontakt for å overleve. Og det blir praktisert i dag.

 

En venninne av meg ble født 3 måneder for tidlig, og fikk ikke kroppskontakt de første levemånedene. Hun lever jo, men sliter med mellommenneskelig kontakt. Stoler ikke på seg selv eller andre sånn egentlig. Hun har mange pksykiske issues, og det meste kommer av nyfødtperioden hennes.

 

En kan ikke bære sitt barn hele dagen, og en kan fint ha avstand Babyer trenger også tid til å fordøye inntrykk.

 

Gjør som du gjør, og kast den boken. Eller bruk den bare som oppslagsverk, og ikke en bibel.

 

Kos og prat med babyen når det kjennes naturlig, eller kanskje du er litt som meg som måtte tvinge meg selv litt i starten

[Anonym bruker]

Nei,du er ikke en dårlig mor.

Du hørest ut som en helt normal ,litt usikker førstegangsmamma.

 

Hadde det n-ø-y-a-k-t-i-g på samme måte selv, i tillegg til at jeg var redd for å "skjemme bort" barnet.

 

Idag er ungen en sosial og trygg liten en,som gjerne leker alene på gulvet.

[Anonym bruker]

Det der er egentlig ikke helt sant!

Selvfølgelig - småbarn trenger nærhet og kontakt. Men babyer some r født veldig fortidlig er svært sensitive og mange av de tåler faktisk ikke at man tar og strykker på de for mye. Kjærtegn gjør VONDT forde nervene er så sensitive.

 

Og det er ingen regel som sier at dersom man får lite hudkontakt de første månedene, så blir man dårlig på menneskelig nærhet og kontakt senere

[Anonym bruker]

Eg ville nok ikkje lagt ein våken baby på eit rom for seg sjølv, anna enn for korte ærend, men ellers høyrer det vel ganske normalt ut.

 

Men det er veldig koselig med ein baby på fanget, han kan jo sjå på verda frå den vinkelen og innimellom, og så kan du slappe av frå alt husarbeidet du tenkjer at du eigentleg burde gjort. Babyar kan vanskeleg få for mykje kos Det treng ikkje vere så mykje prating heile tida, dei vert fort slitne, men litt blikkontakt innimellom når han ligg på golvet/i bagen er bra. Litt sang set mange babyar og pris på.

 

Du høyres ut som du kanskje har det litt som meg då eg fekk første. Det tok tid før morskjensla tok seg opp. Det var som eg var blitt overlaten ein liten skapning, feks ein liten kvalp, som eg skulle passe på etter beste evne, og var ganske overvelda over oppgåva. Men etter kvart vart det litt meir naturleg å kose meg med babyen, og ikkje streve så hardt for å vere perfekt. - og Nei, du er nok ikkje ei dårleg mor

[Anonym bruker]

Det er for å anonymisere.

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen

 

Babyen sover på eget rom (av ulike årsaker) og dermed vil den til tider være i et rom, våken og alene. Men vi går inn med en gang vi hører lyder.