Er her noen andre som ikke gleder seg til julen?

[Anonym bruker]

Jeg er 20 år, og for meg er julen noe jeg gruer meg ikke. Er skilsmisse-barn og har hatt annen-hver-jul-ordning. Har jo i utgangspunktet sluttet med denne ordningen siden jeg nå har fått eget barn og er utflyttet, men det ser ut til at jeg må innfinne meg med det uansett, ellers blir enten jeg alene eller en av mine foreldre. Barnet mitt legges i 7-tiden.

 

Min far drikker til høytider og bursdag. Han blir først ganske dumsnill, snakker litt tull, så sovner han. Derfor har jeg hatt noen julaftener alene opp gjennom årene. Denne julen skal jeg også være med kun han, da hans to sønner (som er eldre enn meg, utflyttet med egne familier) har andre planer, men dette året har jeg turt å si det rett til han: "hvis jeg skal være alene med deg, så får du ikke drikke". Han sa at han ikke trengte det.. nå gjenstår det å se om han holder det.

 

Julen er for meg en tid jeg ikke gleder meg til, det er alltid en kamp mellom min mor og far om å ha meg hos seg, og hvis jeg er hos den ene og den andre er alene, så koser jeg meg ikke uansett. Nå er julen avklart for i år, men neste år da SKAL mamma ha meg hos seg, for da kan ikke mine to søstre (hennes barn) være hos henne, så da blir hun alene. Ergo blir det bare meg og henne neste jul. "Jippi"..

 

Men lurer på om jeg noen gang kommer meg ut av denne onde sirkelen? Ser ut til at jeg aldri får opplevd en storslått jul fordi jeg alltid må "ta meg av" mine ensomme foreldre. Ellers går det på samvittigheten. Får aldri feiret med masse mennesker, blant annet mine søsken, for de har rullering!! Min søster har også skilte foreldre (en annen far enn meg), så hennes rullering er sånn: Min mor, min far, mannens foreldre. Så når hun har "andre planer", så blir min mor alene.

Mine brødre har: Min far, min mor, hennes foreldre osv.

 

Evig surr, hater å være så to-delt!! Kjernefamilien seirer her altså!

[Anonym bruker]

Åpne ditt hjem for julefeiring og be din mor arrangere sammen med deg. Inviter dine foreldre og søsken dit hvert år, så er man ikke så avhengig av hvem og hvordan. Har du gode venner kan også de inviteres til ditt hjem. Vi har noen venner som jobber i jula og de feirer alltid sammen med oss. Du er voksen og har en stemme. Dine foreldre har ikke hevd på julefeiring. Dersom noen av dem skulle ha noe imot de andre inviterte gjestene, kan de jo takke nei til invitasjonen.

[Anonym bruker]

 

Trist å lese historien din! -Prøv å skape litt fred for deg selv i ditt eget hjem, det gjør jeg. Har mitt "fristed".

 

Her er det ikke like tragiskt, men kjenner meg igjen i "dårlig samvittighet" sirkelen du snakker om.

Her er pappa snill, og maser aldri på oss. Men min mor er slitsom. Så lenge jeg kan huske har julen vært mest stress Hun er et fasademenneske, og alt skal være perfekt.

Hun har en tendens til å be inn mange mennesker, venner med familie, kollegaer osv. og alt skal være fint og flott. -bak kulissene er det mas og slit.

Hvert år (hun begynner å spørre i september) blir min søster og jeg spurt, men vi har egne familier nå, skal gjerne se vår far og evt svigers, så vi kan ikke hvert år...-Da følger en triade av "dårlig samvittighet" fraser og sure miner. Arrrg.. Sa noen at julen var "kos"?!

 

Så jeg og søstern gjør to ting 1)sørger for at vi er der samme jul, da har vi hverandre igjennom det... 2) Jobber det vi kan! Jeg har jobbet 7 av 9 julaftner nå, da slipper jeg å ta stilling til hvem jeg skal være hos.

 

I år skal jeg til pappa, og har allerede hørt i 4uker om hvordan "døttre bør være hos sin mor!" osv

 

Nei, skal gjerne grave meg ned i jula...

 

(men ifra neste år så har vi en sønn, og da blir det jul her tenker jeg. Så kan man ivitere foreldre og søsken om man vil det )

[Anonym bruker]

Hadde det bare vært så enkelt. Jeg har en liten leilighet. Min mor og far er forsåvidt nesten på talefot, men min mor liker ikke å være med min far. Så har de altså to barn hver som er voksne med egne familier, og mine brødre på farssiden liker ikke min mor, og min ene søster på morssiden liker ikke min far.

 

Jeg ser jo ingen vei ut av dette! Hater denne samvittigheten, for jeg VET jo at jeg ikke skal stå for mine foreldres lykke. Eneste løsning jeg håper på er at jeg etterhvert får meg en ny kjæreste, så blir det julefeiring med han og mitt barn. Kanskje jeg da har litt mer guts til å si at de som vil kan komme til oss.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke brydd meg om liker/likr ikke. Dette er din familie, og hvorfor skal ikke du få definere familie? Feir hos din mor og stå for regien, far o g søsken kommer til dere, de som vil. Jeg ville iallefall invitert den andre forelderen, enklere for deg og du blir ikke bare en som må dele deg. Det er faktisk ikke ditt problem at disse to valgte å få barn sammen for 20 år siden, men nå må de (og ikke du) leve med konsekvensene!

[Anonym bruker]

Huff, synes det er trist å lese at flere av dere sliter med julefeiring og familie. Det er ikke alltid like enkelt å velge hvem man vil feire sammen med. Jeg har selv skilte foreldre og flere søsken, men vi (min mann, jeg og barn) feirer jul hjemme hos oss selv, og inviterer til oss hvert år. I år kommer nok både min far og svigerforeldre, det skal bli kjekt. Jeg feirer sjelden med min mor, da hun har ny samboer med barn og trang plass i huset. De ønsker heller ikke å reise bort i julen.

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal sette deg ned og tenke over vilken jul du vil gi ditt barn, hvilken verdier du vil gi vidre til det. Er det en jul hos din far eller din mor, er det en jul i ditt hjem.

 

Meg og min mann har barn på hver vår kant, vi har barna annet hvert år, men for å gjøre det enkelt for oss alle er vi hjemme det året vi har barna. Da er dørene våre åpene for alle som kommer, de som ikke tåler at andre er her får holde seg hjemme. Om de er alene eller ei er ikke noe jeg gidder å bruke energi på, det er deres eget valg om de ikke kan prøve å få en hyggelig kveld med familien eller ei. Er det ingen som kommer koser vi oss selv. I vårt hus er det meg og min mann som bestemmer, det er vi som lager tradisjonene. Vi bestemmer hvordan vi vil ha det.

De som ikke klarer å se ansiktet til noen andre familiemedlemmer får holde seg hjemme, de får sture hjemme alene. Men heldigvis har folk klart å svelge stoltheten, svelge noen kameler for å få en hyggelig kveld sammen. Det hadde nok ikke gått om jeg ikke hadde sagt ifra så tydelig som jeg gjorde. Så hos oss kan det være folk fra min familie, min manns familie, mine barns farsfamilie og hans barns morsfamilie.

 

I år blir jeg hjemme alene tenker jeg. Ungene er ikke hjemme i år, så jeg jobber på dagen og min mann drar på jobb litt etter jeg kommer hjem. Jeg tror ikke jeg orker å styre med å dra til noen andre, siden jeg får huset fult 1juledag. Da skal vi feire "julaften" her i huset. Alle ungene kommer hjem igjen, hele min slekt kommer, og slekt fra andre siden av landet. Så da blir huset fult. Så jeg tenker jeg finner sofaen, fyr i peisen og ett glass vin. Kan jeg og pusekattene kose oss litt i ro før huset fylles opp. Jeg gleder meg faktisk litt til å være alene.

[Anonym bruker]

Trist å lese at du har det slik. Julen skal være en gledens høytid, selv om den ikke er det for veldig mange - og da føles det mye verre...

 

Synes det var veldig bra det en skrev tidligere oppe her, at det var foreldrene dine som valgte å få barn for 20 år siden, og de må ta konsekvensene nå...

Du er ikke ansvarlig for de, men jeg vet alt om dårlig samvittighet...

 

Jeg gruer meg til jul, av helt andre grunner i år. Det er første julen uten mamma, hun døde av kreft tidligere i år. Så det kommer til å bli tøft. Heldigvis har jeg en solstråle av en 3 åring, en liten spire i magen, en fantastisk samboer - og min kjære pappa og min kjære bror - så vi kommer oss nok gjennom det...

[Anonym bruker]

Jeg hadde tilsvarende forhold, men da jeg var rundt 25 orket jeg ikke mere. Da tok jeg ansvar for min jul, og for at jeg skulle ha en hyggelig feiring. Jeg har venner som har plass til en ekstra gjest.. Jeg tar med noe ekstra til dessert el. spleiser litt på kostnadene og har det veldig hyggelig. Jeg er nemlig ikke ansvarlig for mine mors/fars lykke men jeg er ansvarlig for mine barns lykke. Derfor har jeg tatt avstand fra min familie, og velger anderledes feiring med de jeg er glad i, med de som betyr noe for meg, og med de som syns det er hyggelig at vi er sammen..ikke bare for at da slipper mor være alene. Min mor har 5 barn, og 16 barnebarn...de siste årene har INGEN valgt å feire julen sammen med henne... ergo man er faktisk ansvarlig for sine egne handligner.. og er man ikke hyggelig å være sammen med, vel... konsekvensen blir at ingen har lyst til å feire julen sammen med deg... osv osv.... HUSK DU VELGER SELV HVORDAN DU ØNSKER Å fEIRE JULEN; NYTTÅR osv... Du er ikke ansvarlig for dine foreldre... det er de faktisk selv!! Skap DINE tradisjoner som du trives med, da blir julen en helt annen, og en hyggelig høytid.

[Anonym bruker]

Da jeg var i midten av tjueårene bestemte jeg meg for at nok er nok: Jeg orket ikke mer stress og kaos med pakking og styr for å feire jul hos foreldre. Hvorfor skulle ikke mine barn får feire jul hjemme hos seg selv? Foreldrene min var veldig opptatt av at de måtte feire jula hjemme hos seg selv og at vi derfor "måtte" komme til dem, de ble helt forferdet da jeg foreslo at de kunne komme til oss! Man måtte da være hjemme i jula sa de (hehe). Da bestemte jeg meg for at yes! Vi må også være hjemme i jula! Og fra da av har vi alltid feira jul hjemme i eget hjem, laget egne tradisjoner, og STORKOSA oss. Julaften er det bare vår lille familie, helt fantastisk koselig. Juledagene er det juleselskaper hos familie, men stort sett veldig mye hjemmekos. Og nå kan jeg ikke tenke meg å feire jul på annet vis!

 

Når barna mine får egne familier, og evt inviterer til julefeiring, vil jeg takke ja - da vil jeg sannsynligvis syns det er veldig greit å kunne "gå til dekket bord" og ikke ha regien som nå

 

Jeg sier bare: Lag din egen jul! Du må da ikke nødvendigvis ha 20 stykker samlet? Din egen lille familie er nok i massevis.

[Anonym bruker]

Siden du selv har barn og ikke er i et forhold, har du satt deg selv i nøyaktig samme situasjon som dine foreldre.

 

Både min mann og jeg er skilsmissebarn, og vi visste at det ikke var noe vi ville utsette våre barn for. Og det holdt vi. Har vært sammen i nesten 30 år nå, gift i 24.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen mye av det du skriver. Men den dagen jeg fikk barn bestemte jeg at siden julen (for meg) er barnas høytid ville jeg fra da av feire på hans premisser. Så vi har feiret hjemme i vårt hjem (jeg var singel til han var 6 år). Og dørene har stått åpne hos oss for de som har villet feire sammen med oss, mamma, bestemor når hun levde, og venner av oss har delt høytiden med oss. Nyttårsaften har vi rullert litt på fordi sønnen min noen år har vært hos pappan. Men uansett, selv om jeg har bodd i små leiligheter og hatt det passe trangt økonomisk har vi klart å skape oss en haug med egne tradisjoner. Og etter at jeg traff mannen min har vi fortsatt, jula feirer vi sammen, i vårt hjem, og de som vil kan komme å være hos oss og nå har vi jo også plass til alle. Men det er kun min mor som kommer, hun har ingen andre, men vi liker å ha henne her da. Svigers kommer ikke, for de har tre ugifte barn, samt noen tanter og slikt som feirer hos dem, og de bor langt unna. Men de har innsett (selv om de nok ikke liker det) at vi ikke kommer dit for å feire jul.

 

Sett ned foten, skap egene tradisjoner, få din mor til å komme til deg, rydd plass til noen ekstra, en madrass på gulvet til mamma, og "spleis" litt på maten, inviter pappa til middag (da må han kanskje kjøre hjem selv, og kan dermed ikke drikke?), si til søsken at det er hyggelig om de stikker innom, men du har ikke overnattingsplass til alle og invitèr en venn eller to som sitter alene i julen. Julen handler om varme, inkludering og litt omsorg. Det betyr ikke at man skal gå på akord med seg selv og bli en postpakke på avveie. Men en ting er sikkert: der det er hejrterom er det husrom =)