Jeg har vokst opp hos "gamle" foreldre.....

[Anonym bruker]

...og vet dere hva? Makan til oppvekst.

Min mamma var 39 da hun fødte meg og pappa var 44 år. Jeg har hatt en utrolig trygg og god oppvekst med foreldre som alltid hadde tid til meg, pappa var fotballtrener på jentelaget i 4-5 år, mamma var alltid med som tilskuer på kamper, cuper etc. De var spreke og var alltid "med" om dere skal skjønne. Kledde seg som folk i begynnelsen av 40 åra bør kle seg og fulgte alltid med på hva som var in både for oss barna og dere selv.

 

Jeg skriver dette fordi det høres ut som på enkelte her inne at vi som blir født av såpass voksne foreldre virkelig har det tøft med gamle foreldre som ikke klarer å følge med på notene, gammeldagse i alt de gjør og at vi barna blir hengende etter.

 

Foreldrene mine er i så fall annerledes. Begge mine foreldre er idag over 70 år og er aktivt med i livet til mine tre barn.

[Anonym bruker]

Tror du skal ta en klype salt over alt du leser her inne. Her drar man alle over en kam og så tror jeg ofte at de som kommer med sånne "stakkars har gamle foreldre" er unge folk som selv fikk barn da de var 18-25 år som synes alt over 30 år er fossiler.

 

Verden utenfor dib er litt mer real!!

 

Mine foreldre var begge 40 da jeg ble født og aldri opplevd det mange påstår gamle foreldre er..begge mine foreldre som idag er 75 er spreke og sitter masse barnevakt for begge mine og følger opp. Henter på SFO og barnehage 1-2 ganger i uka og følger med på fritidsaktiviteter. OG liker det!!

[Anonym bruker]

MEN, det er jo bevist at barn av eldre foreldre er mye mer utsatt for sykdommer, og svangerskapet blir mer komplisert. Det er jo derfor de følges opp av slike nasjonale senter for fostermedisin, får ekstra ultralyd, og mange får tilbud om fostervannsprøve. Dessuten har jo andelen assistert befruktining økt MYE. Det er jo ikke naturlig da å få barn så sent, uansett hvor mye man vrir og vender på det.

 

Men alle bestemmer jo selv såklart, men dere eldre mødre rakker jo ned på oss som valgte å gå den vanlige veien fra naturen sin side.

[Anonym bruker]

Finnes mennesker over 40 som ikke trenger assistert befruktning.

Akkurat som det finnes 20åringer som skulle vært tvangssterilisert.

 

Man får barn når man er klar og ting faller på plass.

Så lenge barna får en trygg oppvekst og ikke lider noen nød så må det være det som veier tyngst og ikke alder på mor og far.

 

 

[Anonym bruker]

"dere eldre mødre rakker jo ned på oss som valgte å gå den vanlige veien fra naturen sin side"

 

Nå har jeg aldri rakket ned på yngre mødre selv om dere ofte ser deres snitt til å rakke ned på oss som er eldre. Men jeg må si at selv om jeg er eldre så har jeg da vitterlig både lagt pg født mitt barn på naturlig vis (dvs. vaginalt uten smertestillende).

Tenk deg litt om før du velger å slenge dritt til folk du ikke kjenner.

[Anonym bruker]

For en fæl ting å si?! Og FOR en sammenligning! "20åringer som skulle vært tvangssterilisert"?? Stakkars dine barn som må vokse opp med en mor som har sånne meninger!

[Anonym bruker]

Nå er ikke det å ha "gamle" foreldre ensbetydende med å ha en god oppvekst, det ER nå en gjensgjerning at jo eldre man blir, dess mer sliten. Hos oss var min mor 36 da min bror ble født, og min far var 46. En attpåklatt. Han hadde det trygt og godt og stabilt. Manglet aldri noe økonomisk, MEN pappa var mer sliten, orket ikke like mye og kanskje var de begge mer forsiktige og bekymret når han vokste opp....?

De fulgte opp, men var ikke like flink til å følge med i tiden, særlig ikke internett. De var mindre tolerante, selv om de ikke vil innrømme det selv:P

 

Samtidig, å ha unge foreldre er vel ikke alltid noe å trakte etter heller. Ofte er det mer ustabile livsstiler, mer uro, dårligere økonomi, ikke alle unge foreldre som kan følge opp barna sine heller, fordi de ikke har råd eller mulighet til det. De har mindre slækk mtp jobb, for de er gjerne nyutdannede, eller mangler utdannelse. Har ofte helt andre slags jobber hvor flexitid o.l. ikke eksisterer. De mangler livserfaringen i noen situasjoner som barn i blant trenger opplæring i.

 

SÅ, at HI har opplevd gode eldre foreldre er jo kjempekoselig!! Her inne på Dib er jo jeg en fossil og gammel mor.

 

Livet blir ikke alltid som man planlegger heller. Da jeg var 20 tenkte jeg at alt var på stell med mann og barn da jeg var 25. Da jeg ble 25 tenkte jeg det samme innen jeg ble 30. Da jeg ble 27 innså jeg at jeg ikke ville ha barn i det hele tatt, da jeg var 29 skjønte jeg at det dreide seg om å ha det bra med seg selv og ha et, for meg, godt forhold som var viktig for meg og så for meg et godt liv uten barn.

 

Da jeg ble 30 sa det PANG, og inn kom mannen i mitt liv! Aldri hadde jeg visst at det var SÅNN det føltes å være forelsket. Trodde jo at jeg hadde vært det, med to samboerforhold bak meg...men nei.

 

Med denne nye mannen ville jeg plutselig alt. Gifte meg, få barn osv osv.

Vi brukte lang tid på å få barn nr 1, faktisk 2 år.

 

Så jeg var 33 da vi var så heldige å få en datter. Nå venter vi på datter nr 2 som er ventet i januar og jeg er 35 år.

 

Ideelt aldersmessig er det kanskje ikke. Rent biologisk er det vel mest ideelt å få barn i tyveårene, MEN verden har forandret seg veldig. Jeg vil myyyye heller ha barn med en jeg virkelig elsker å være 35 enn om jeg skulle fått barn med samboer da jeg var 24 og ulykkelig.

 

Det er pluss og minus med begge deler, men kroppen min klarte å bli gravid selv, jeg fødte selv, kom meg igjen i ettertid selv, ble gravid igjen selv, og er da ikke dårligere enn tyveåringene!

 

I Oslo hvor jeg lever, er heller ikke det å ha fått 3 barn innen man er 26 helt representativt som det er her inne. Langt flere i min krets som er rundt 30 når de får barn fremfor 20.

 

Alt er vel greit?????

[Anonym bruker]

Nå er jeg ikke helt enig i at vi eldre mødre "rakker ned på dere unge", når jeg leser her inne så er det vel heller motsatt tror jeg

 

Jeg var ung mor, fikk min første som 18 åring, og jeg er gammel mor, fikk siste da jeg var nesten 40. Så jeg har erfaring fra "begge leire", og kan derfor ikke "rakke ned på" noen av gruppene.

 

MEN jeg ser i ettertid det hele med voksne øyne, og det jeg ser er ikke bare positivt. Jeg TRODDE at jeg var en supergod mor og rakket selv ned på gamle mødre den gang jeg som 18 åring strevde med småbarnsliv. I dag ser jeg helt klart at det jeg hadde å tilby, og som jeg selv trodde var bra, ikke holder mål egentlig. Når jeg i dag ser hva jeg og mannen min kan tilby yngstemann av oppvekstvilkår blir jeg trist av å tenke tilbake på min eldstes barndom. Og den oppveksten hun fikk var omtrent slik som andre barn av unge mødre hadde det, vi var nemlig mange unge mødre i samme gjeng som følte oss suveren på dette med å ha barn. Og selv er jeg ikke i tvil om hvem av barna som har det beste utgangspunktet i livet....

 

Det høres også ut som om du tror at eldre mødre har en enorm risiko for komplikasjoner og blir fulgt opp av "slike nasjonale senter for fostermedisin"?? Der tror jeg ikke du er helt oppdatert? Som eldre gravid kan man be om å bli henvist til fosterdiagnostikk, altså Duo-test evt videre fostervannsprøve, men ellers er det ingen oppfølging utover vanlig svangerskapsoppfølging. Man får heller ikke tilbud om ekstra ultralyder som du sier, bare for at man er eldre.

 

Risikoen for kromosomfeil er faktisk bare ørlite øket i forhold til alder, og da jeg som 39 åring var gravid fikk jeg beskjed om at denne økningen var så liten at den i praksis ikke betyr noen ting.

 

Og så er det sånn at selv om man i media leser om at risikoen for assistert befruktning øker med alder, så er det fortsatt slik at de aller, aller fleste 40 åringer helt greit blir gravide på egenhånd. For min egen del var det ikke aktuelt med assistert befruktning om vi ikke skulle greie det på egenhånd. Men jeg tenker som så at om man sier at det ikke er meningen at så gamle damer skal bli gravide og derfor heller ikke bør få assistert befruktning, så må man jo også si det samme til en 28 åring som ikke blir gravid på egenhånd: Det er vel ikke meningen at hun skal bli gravid....

[Anonym bruker]

Var 16 år og nybakt mor og i dag er jeg 40 år og er 7 mnd på vei.

 

Blir gravid uten problem,

 

Min mor er 63 år og ein sønn på 20 år heime. Orde gammel fårstår jeg ingen ting av.

 

Når vi blir 63 år vil vi ha eit liv som sure gretne og bli kalt kjedlige gamle hurper ?

[Anonym bruker]

Jeg har full tro på at det finnes dårlige foreldre i alle aldersgrupper, likeså finnes det gode yngre OG eldre foreldre. Jeg tror ikke det er alderen vår som gjør oss til gode eller dårlige foreldre, ei heller om vi er godt etablerte eller i etableringsfasen. Jeg ser det trekkes frem at man blir bedre foreldre senere i livet fordi man har mer å gi barnet da enn da man var ung - har det så mye å si for om man er gode foreldre? Spiller det noen rolle om ski er en selvfølge, gjerne 3 nye par i året, eller om det er noe man må spare til? En ny volvo er sikkert mer trafikksikker enn en gammel ford, men gjør den gamle forden deg til en dårlig forelder? Nei. Den gjør jo ikke det. Vi kan ikke kvalitetssikre oppveksten ved å si at den må være lik for alle. Er det barna våre eller andre foreldre som bestemmer om vi er dårlige eller gode foreldre?

 

Jeg vet at jeg har vært en god forelder som ung forelder, og jeg vet at jeg blir en god forelder som 'eldre' (i betydningen 35+, ikke 65+). Her er mange kyr som har glemt at de selv har vært kalv - og mange som har fått det for seg at livet slutter ved 40.

 

Jeg må forresten få påpeke at jeg ikke synes det spiller noen rolle for oppdragelsen om jeg kler meg i klær som er IN.

[Anonym bruker]

Signerer deg 11.13!! Du skrev ned mine tanker! Særlig det med at dersom en 19 åring, 28 åring, 44 åring etc. ikke klarer å bli gravid på egenhånd, så er det ikke meningen at de skal ha barn da. Naturen ordner opp i det meste.

 

Ja, for kroppen er nok det mest ideelle å få barn når man er i midten av 20 årene, men i dagens samfunn er man ofte ikke ferdig utdannet innen den tid, og de aller færreste har vel funnet seg mannen i sitt liv. Tror det er pga. det, og hvor dyrt det er å leve, at mange venter lenge med å få barn. Noe jeg i bunn og grunn har stor respekt for.

 

Min datter ville nok hatt et bedre utgangspunkt i livet dersom jeg var etablert og hadde et mer stabilt liv når jeg ble gravid, men jeg valgte å ta sjansen som 18 åring uten helt å vite konsekvensene av valget jeg tok både for meg og det ufødte barnet.

Sier ikke med det at jeg angrer på valget mitt, men at jeg må bygge alt opp fra start av når jeg allerede har fått barn. Noe som ville vært fornuftig å gjøre før man får barn.

 

Hilsen 20 åring med barn.

[Magia]

Er så enig med deg 12:51.

 

Denne debatten dukker rett som det er opp her inne på dib. Noen av de "eldre" mødrene rakker ned på de "yngre", og omvendt. Denne krigen er så tåpelig, da alderen i seg selv ikke er utslagsgivende i forhold til om man klarer å ta godt nok vare på barna. Det finnes gode og dårlige foreldre i alle aldre. Det at noen venter lenge med å få barn er sikkert et fornuftig valg for de som velger det. For mange er det også riktig å få barn tidlig. Det at noen i ettertid ser at de var dårligere mødre for de barna de fikk tidlig, enn for de de fikk sent, betyr heller ikke at det samme gjelder alle.

 

Generalisering er farlig, og man kan ALDRI ta en hel gruppe med mennesker og si at de er "sånn og sånn" - det stemmer rett og slett aldri.

[Anonym bruker]

Vel, jeg er 44 og venter ei frisk jente i januar. Helt naturlig, faktisk skjedde det etter slurv med prevensjon.

 

Håper selvfølgelig at vi vil være like gode foreldre for henne som vi er for de tre andre barna våre. Og så lenge barna våre har foreldre som elsker hverandre, er alt bra.