Lov å bli litt skuffet for dette?

[Anonym bruker]

Jeg jobber hver 6. lørdags formiddag, og den dagen forventer jeg at mannen lager middag til meg. Jeg lager middag de andre dagene. Er det lov å bli skuffet når han gang på gang lager middag, men spiser den med barna en halv time før jeg kommer hjem, slik at jeg alltid må spise kald eller oppvarmet mat når jeg kommer hjem? Hvor vanskelig kan det være å vente med middagen slik at jeg faktisk rekker å spise sammen med resten av familien liksom....?!

[Anonym bruker]

Har du sagt det til han da?

 

Litt frusstrerende og skuffende at han ikke kan tenke så langt selv selvfølgelig...

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg sagt, men han syns ikke det er noen big deal. Og det er det kanskje ikke, men det er irriterende. Jeg spurte han om han syns det var greit at jeg begynte å ha middagen ferdig 15.45 hver dag og spiser da sammen med ungene, selv om jeg vet at han ikke er hjemme før 16.15. Da var jeg bare tåpelig visstnok. Og det stemmer sikkert det også, men jeg kjenner jeg blir litt barnslig når det blir sånn som dette hver gang!!

[Anonym bruker]

Da er jo han tåpelig siden det er akkurat det han gjør.

[Anonym bruker]

For en dust.

Hvis du ikke er hjemme veldig seint så skulle det jo ikke være noe problem å vente på deg.

Du vanter jo på HAM alle de andre dagane, og det er sikkert dager du er sulten og syns det er kjipt å vente...

Neste gang du skal jobbe får du gi klar beskjed:

"Jeg jobber til 17, vi kan spise sammen 17:15. det blir trivelig!"

[Anonym bruker]

Spiser du stygt kanskje? Slafsing, smatting, griseri, søl og raping er jo ikke så veldig delikat. Så kanskje han gjør det for å slippe å spise sammen med deg.

Hadde i såfall kasta han på hue og ræva ut av huset!!

[Anonym bruker]

Selv om han ikke synes det er noen big deal, så går det faktisk an å være hyggelige med hverandre! Så hvis du ber på en pen måte om at de venter med middagen til du kommer hjem, er han bare vanskelig og barnslig hvis han ikke gjør det!