Føler at pappa`n ikke er spes engasjert.. flere?

[muffin25]

Vi fikk barn i mai.. etter prøverørsforsøk.. Så frk var meget ønsket..

Men etter at hun ble født , så føler jeg meg så alene.. jeg passer selvf på frk om natten.. hun er masse våken om natten.. og mens mann er på jobb.. så kommer han hjem fra jobb og vil helst ligge på sofaen og se på tv.. skal han passe frk mens jeg f.eks drar på butikken.. kommer jeg hjem til at frk enten er lagt eller ligger på matta, mens han sitter på pcn, tv etc.. jeg føler at han er så lat..

Jeg støvsuger etc på dagtid.. vasker klær, handler julegaver osv osv..

Mens han "kun er på jobb".. aldri skryter han.. og jeg har sagt at han må skryte av meg.. jeg har snakket om dette med ham til det kjedsommelige..

Er dette bare sånn menn er? jeg er i hvertfall skuffet jeg - og lei hele gubben..

[Pix]

Min er flink på et vis, men på et annet vis så er det fort han blir liggendes å se på tv mens hun er på sida å plutrer. MEN, jeg tror det kommer seg når hun blir litt større og han kan leke litt med henne og etterhvert kommunisere endel mer. Han er fantastisk med tantebarna våre, så jeg tror bare han syntes det er litt vanskelig når hun er så liten og sover og spiser for det meste.

 

Mange menn er litt sånn tror jeg.. De skjønner ikke helt hvor mye vi damer ordner og styrer:) Prøv å tenk at det blir bedre når den lille blir litt større! Jeg tror de får sterkere bånd til de da.. Håpe det hvertfall:)

 

Hilsen

[81-Mamma<3<3]

I fht engasjement i babyen tror jeg ikke det er uvanlig! Ei venninne av meg sa en gang at menn ikke er så interessert det første året. Da er det liksom bare amming og kos (og skifting av bleier og skriking...) og det blir mor sin jobb... Men når de blir eldre, rundt ett år og videre, da blir det mer med barna, og menn blir mer engasjert. Og det har stemt her i huset! Sjelden han koser og prater m babyen. Bærer henne rundt når det trengs, men ikke det store engasjementet i henne. Med 2åringen derimot er han helt super! En virkelig god far!!!

[miepia30]

Pappan her er lite engasjert i babytiden. Men når storebror ble 1 år og kunne gå ble det med ett mere morsomt. Han er nå en helt fantastisk aktiv far for gutten vår på snart to. Tror det er ganske vanlig jeg.

[Junifrue]

Sånn har min vært også. Han hadde veldig lett for å sette seg foran pc'en eller tv'en med henne på fanget når han hadde henne. Han har alltid gjort det jeg har bedt han om, men sjelden gjorde han noe på eget initiativ. Dette kom seg litt da jeg sluttet å amme og dermed var det faktisk ingenting jeg kunne gjøre som han ikke kunne. Nå er snuppa 10 mnd og han er mye mer engasjert. Mannfolkene har tross alt ikke samme instinktene som mammaene har, vi har jo båret på dem i 9 mnd så de trenger litt tid på å bli kjent med den lille skapningen. Nå får han en helt annen respons og ikke minst så kan de herje litt, han er ikke redd for at hun skal gå i stykker lenger.

[1frafør_1påvei]

Håper innlegget mitt blir tolket rikitg når jeg skriver dette

 

Det er vel vanlig at far mer eller mindre er en svart-hvitt person i begynnelsen av babyens liv, spesielt hvis mor ammer og er den som er hjemme i permisjon. Men jeg syns det er viktig at far tar del i babyens liv likevel. Her har sambo vært i ekstase siden den dagen vi fant ut at jeg var gravid! Enten er man interessert, eller så er man ikke. Jeg venter ikke på at han kanskje blir det en dag. Jeg er jo selvfølgelig den som styrer mest med babyen, men han gjør ting og tang innimellom på eget initiativ. Og det syns jeg er viktig.

 

Altså..jeg tror det er viktig å skille mellom det at far syns det er vanskelig å ta del i babyens liv fordi han ikke kan tilby pupp og han ikke er hjemme like mye med den lille, og det at han rett og slett ikke er interessert overhodet (kunne ikke tolke hvilken "type" din mann er ut fra bare dette innlegget). Det er helt greit at han syns det er vanskelig det første året, og kommer mer på banen etterhvert men om det ikke er noen interesse overhodet, så har jeg liten tro på at den plutselig skal blomstre opp..

 

Og en liten ting til: syns i det minste han skal skryte av deg når du styrer så mye!! det fortjener du!!

[El1]

Jeg har ikke ammet og vi har begge vært hjemme siden gutten vår ble født for 10 mnd siden. Jeg finnes ikke hønemor. Alt ligger altså til rette for at vi er/ burde være likestilte. Jeg har vært 90 % mer oppe om natta enn faren og gir så og si alle måltider. Han er mye flinkere til å leke med han og er mye mer tålmodig enn meg. Jeg gjør 80% av husarbeid. Vi står opp med sønnen annenhver dag og skifter annenhver bleie. Jeg synes han er en kjempegod far selvom jeg ofte må be han om ting og jeg irriterer meg over spillingen hans mens jeg stresser rundt. Han har alltid vært sånn Når sønnen vår blir litt eldre kommer de til å ha masse moro mens jeg sitter med beina på bordet.

[Februarmamma 2011 og 14?]

Min man kom veldig på banen når han begynte pappapermen ved 8,5 mnd. Før det var gutten våres en mammadalt, mannen min hadde et par treningskvelder i uka og jeg følte også at vi ikke var blitt en familie. Mannen på sin side følte seg som luft for babyen. 1 dag hjemme i perm og alt forandret seg!

[pip pip]

Min mann var helt fantastisk og er det fortsatt også. Jeg pumpet melk og han tok seg av et av natt måltidene

Han hadde kveldsjobb på restaurant på den tiden og var vant til å være sent oppe. Så han hjalp meg. Hadde jo vært anneredes hvis han hadde en 8-16 jobb.

Han var veldg engasjert i vesla fra dag en. Mer jeg kan bli litt irritert over pc og tv med han og, men han er stort sett veldig flink med tulla vår.

Føler jeg må skryte litt av han nå Flink til å rydde er han også. Eneste han ikke gjør er å vaske badet og rydde vekk mine og veslas klær inn i skapet.

[Gjest Madolyn & Muffin]

Pappaen her i huset var veldig engasjert og interessert, men jeg endte opp med mesteparten av arbeidet. Mest da faren ikke var hjemme fra jobb før kl 18 på kveldene.

 

All nattevåk, all mating (fullammet) osv. Og babyen sov bare 9 timer per døgn de første 3 mnd, og var veldig urolig og gråt masse, så jeg var helt utslitt. Måtte stå og hylgrine foran pappaen før han skjønte hvor ille jeg hadde det, og hvor sliten jeg faktisk var.

 

Pappaen tar seg alltid av kveldsmatingen (grøt og melk) og kveldsstellet, og leker med babyen den lille timen som er til rådighet fra far kommer hjem, til babyen legges. I helgene har nok far babyen 70 % av tiden, for å få mer tid sammen med gutten. Men dette er noe jeg selv pusher på, både for at babyen skal fortsette med å være trygg på faren, at faren skal kjenne babyens vaner og utvikling, og fordi jeg trenger pause.

[A_K]

Høres ut som mange er riktig så irriterte over pappaene her. Har til tider vært det selv også, men når jeg tenker meg om er det mest når jeg har sovet dårlig og er ekstra sliten. Da er jeg forsåvidt lei meg og irritert på det meste, og det går ut over samboeren.

 

Jeg irriterte meg litt over manglende engasjement i begynnelsen, men synes det har tatt seg opp veldig ettersom jenta er større, 6 mnd nå og mye mer med og oppmerksom på pappa. Kan se ut til at hun blir en skikkelig pappadalt, for hun er såååå oppmerksom mot han - og det har gjort han mye mer oppmerksom mot henne også opplever jeg.

 

Hvordan går det med samlivet og kjærestelivet midt oppe i all denne irritasjonen da? Vi sliter litt der, men satser på at det går seg til etterhvert...når overskuddet kommer(?)....