hvorfor kan han ikke hjelpe meg:(

[Anonym bruker]

det er så tungt.

 

Jeg har fødselsdepresjon og er helt utslitt. Barnet er 1 år og skal snart begynne i barnehage(heldigvis på en måte....)....Jeg er så sliten.

 

Igår sa jeg mye rart til samboer, men han tar ingenting særiøst(var ikke noe mot han altså).....

 

Imorges måtte jeg atter engang stå opp med barnet, mens han bare ligger å venter(for jeg tar jo barnet uansett sier han...) og jeg må ta barnet slik at det ikke skal vekke de andre barna hans.....

 

jeg tror jeg skal flytte...nå er det nok.

Har lyst å bare ignoerere han hele tiden...men det blir kanskje feil det også?

[Anonym bruker]

Han trenger et spark bak i hvertfAll ;-)

[Anonym bruker]

han trenger et spark bak og et "kakk" i hue....søren altså. Angrer hver dag på at jeg fikk barn med HAN...

[Anonym bruker]

Du spør hvorfor han ikke hjelper deg. Og han gir deg svaret; Du tar jo barnet uansett.

Hva mer er det å si? Du er dumsnill!

 

Her må du sette foten ned og kreve. Og gjøre han oppmerksom på at hans handlinger får konsekvenser. Få litt bein i nesa da kvinne!

[Anonym bruker]

men da vekker vi jo de andre også og det vil jeg ikke...barnet vårt hyyyyyyler når h*n våkner og vil opp...klokken 5.........

 

har du noen bein å gi bort? uff...

[Anonym bruker]

Så ta barnet opp og sett barnet oppå hodet til barnefar!

Kast en bøtte med vann over han!

Skrik inn i øret hans!

Spark han ut av sengen!

 

Du får det du ber om! Om du virkelig ikke klarer å få mannen din sin ræv ut av sengen - så fortjener du å stå opp med barnet selv. Har du ingen dialog med mannen?

[Anonym bruker]

fortjener?javel......

 

om jeg så gjør alt det du sier så står han ikke opp, og OM han skulle finne på å stå opp så er han sur i dagevis etterpå pga det......

[Anonym bruker]

Så la han være sur i mange dager etterpå. Det er da du skal overse det.

Når man kommer seg opp på jobb, men ikke gidder å stå opp med egne barn, så er det fordi mannen vet at å ikke gå på jobb får konsekvenser, men å trosse samboer/kone ikke får konsekvenser.

 

Kanskje du skal vise han at du faktisk tenker på å flytte fra han.

[Anonym bruker]

ja da sier han nok bare"ja du tror du får det så mye bedre da liksom!!" har han sagt før...)

 

men kanskje om jeg begynner å pakke så.....................

[Anonym bruker]

Når det har kommet så langt at du slenger dritt og truer med å forlate ham uten at han skjønner tegninger, da syns jeg at forholdet deres virkelig er i fare. Virker ikke som dere er oppriktig glade i hverandre lengre.

 

Tror at det er den siste fasen i et forhold når man sårer hverandre med vilje uten å bry seg om den andres følelser, krangler mye, er sur hele tiden.

[Anonym bruker]

Læreresistent mann? Han har jo allerede kjørt et forhold med barn i dass (du skriver om hans andre barn). Likevel har han ikke lært at småbarnsperioden er slitsomt og at begge må bidra og at det er hans tur å stå opp.

 

Så lenge dine trusler er tomme trusler og han vet det så lenge har han ikke behov for å forandre noe. Om du holder ut så lenge eller om følelsene dine for ham dør før denne tidpunkt har kommet må du bestemme selv. Selv hadde jeg ikke orket å leve med en så umoden og egoistisk mann.

[Anonym bruker]

nå begynte jeg nesten å gråte. Hadde jeg ikke hatt barn med han hadde jeg forlatt han, ikke bare pga han er den han er, men andre ting også...

 

men vi kan le av krangler og ha det bra....men jeg kjenner at jeg er like mye sur som blid, eller kanskje mere sur...

[Anonym bruker]

uff ja....vet ikke om jeg orker mere.

 

Nå er jeg så trøtt at jeg duppet av i noen sekunder mens jeg satt i stolen her....er det mulig, må opp å gjøre NOE.....stakkars barnet vårt...

[Anonym bruker]

Hei. Du blir mer utslitt av å surve over alt det idiotiske han gjør og ikke gjør. Det suger energi. Ta med barnet og reis til ei venninne ev ta inn på et motell et par dager.

 

Er han interessert i et forhold er dette en oppvåkning. Blir han sur eller sier det ikke er noen vits å komme hjem- nei da er det ikke det.

 

Du greier deg alltids.

[Anonym bruker]

Gjør det noe om ungen vekker hans? Da må han jo stå opp uansett. For du står vel ikke opp med hans barn også. Eller? Tar han ingen unger?

[Anonym bruker]

Ja får se hva jeg gjør...isted når han stod opp sa han at jeg kunne gå å legge meg om han ville så kunne han ha barna, men jeg gikk id usjen heller da....

 

vil ikke vekke ungene hans klokken 5 stakkars:S

men våkner de så står ikke han opp uten at vi henter han...men som regelt orker vi ikke det...