Sliten

[Min første 2012]

Jeg er så utrolig sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg og ser mørkt på en helg med jobbing. Jobben blir mer og mer krevende og jeg blir mer og mer sliten. Når skal jeg lære meg å si at nok er nok? Frøken pliktoppfyllende som får dårlig samvittighet bare ved tanken på en sykemelding og at det da blir mer å gjøre for alle andre på jobb må snart lære seg å høre på kroppen i steden for samvittigheten. Når man er så sliten at man bare har lyst til å sette seg ned å gråte burde man kanskje snart ta hintet. Men hver gang jeg ser på telefonen og vurderer å ringe legen tenker jeg bare: men er jeg virkelig så dårlig?

 

Nå er vel ikke akkurat dette tidspunktet for å presse kroppen og se hvor mye jeg tåler.. For meg er det vanskelig å godta å være borte fra jobb når jeg ikke er forkjøla med 40 i feber eller ligger og kaster opp. Herregud jeg er jo gravid, ikke syk. Men det er vel kanskje en forskjell på å presse seg like hardt som vanlig og det å jobbe normalt og lytte til kroppen.

 

 

Noen andre som har tanker rundt dette?

[*bubbs*]

Jeg var ekstremt trett i 1. trimester med nr 1. (HELDIGVIS ikke like ille denne gangen!) Da det var på det værste sov jeg rundt fra jeg kom hjem fra jobb og til neste morgen, kun avbrutt av en liten halvtime der mannen min vekket meg for å servere middag. Ettersom jeg bare sov og sov gikk jeg tilsammen ned 6kg på 2 mnd.

 

For å greie jobben fikk jeg ordnet en avtale med sjefen om at jeg kunne få ha en sofa på kontoret der jeg kunne legge meg og ta en powernap etter lunsjen. På den måten greide jeg meg på et vis gjennom arbeidsdagen. Arbeidsgiveren plikter til å tilrettelegge ved graviditet og i de fleste tilfeller vil det jo være mye bedre for sjefen å tilrettelegge litt for deg enn å miste deg helt eller halvt ved sykemelding?

 

Selv om du ikke er syk så skjer det jo utrolig mye med kroppen din fortiden og har du ikke mer å hente så har du jo tross alt ikke det!

[vårlille2012]

Heisann.

 

Jeg syns du skal lytte til kroppen og se hva du orker, og som du skriver høres det ut som det kunne vært godt å hatt litt kortere dager på jobben kanskje? Jeg er heller ikke den som er borte fra jobb, men fikk i uke 7 40% sykemelding og det er jeg kjempeglad for. Jeg var så sliten at jeg skalv på jobb og folk komenterte hvor trøtt og blek jeg var og. Skjønte da at det her er faktisk ikke tiden for å presse seg 100 % på jobb. Sjefen min hadde forståelse for dette og fortalte at dette var helt normalt (å ha en sykemelding den første tiden av graviditeten og at jeg ikke skulle ha dårlig samvittighet for det). Nå kommer jeg meg greit gjennon dagene, tross kvalme og trøtthet samt at det er godt å få vært litt på jobben hver dag og.

 

Jeg syns du burde ringe legen din jeg og snakke med han/henne om en sykemelding

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver! Å være pliktoppfyllende og gjøre jobben 100%, og kun være borte fra jobb når man har masse feber etc.

Forrige svangerskap jobbet jeg fullt inkl helger, da det var veldig hektisk på jobb under 1. Trimester. Kom hjem hver ettermiddag og sov på sofaen frem til jeg la meg og sov videre i senga. Ganske uholdbart og lite sosialt, traff ikke venninner eller familie de første to månedene...

 

Forskjellen fra den gang og nå, er at jeg kaster opp 4-5-6 ganger i løpet av dagen&kvelden, gått ned 3 kg på en uke, dårlig nattesøvn etc. Kroppen funker ikke i det hele tatt, og fått sykemelding en uke for å se om det hjelper... Sist gang var jeg "bare" trøtt, og ikke kvalm, og klarte å holde ut. Men - jeg har lært at man kun er gravid i disse få månedene og at de er en selv som kan passe på sin egen helse. Jeg gleder meg til å komme tilbake på jobb, men aller mest gleder jeg meg til å ikke å være kvalm......... Lenger....

 

[FrkGod]

Ja det er noe dritt å måtte gå til legen for sykemelding. Men de på jobben forstår det godt om man ikke klarer å gå på jobb en periode. Mitt forrige svangerskap fikk jeg bekkenløsning i 3 mnd.ble gradvis sykemeldt som frisør. Vi var tre på jobben som gikk gravide samtidig. Pressa meg altfor mye. Jobba og dro hjem og klarte ikke gå. Satt i en stol helt til jeg la meg. Fikk fysio terapi men det hjalp ikke så mye. Jeg pressa meg for mye. Det endte opp med svangerskap depresjon og jeg klarte ikke å kose meg hjemme med den lille og var utslitt når barnet kom. Så lytt til kroppen, ikke slit deg ut. Er selv kvalm og trett. Går hjemme nå pga jeg ikke klarer ikke ijobbe. Håper det går over snart.

[Min første 2012]

Det hjalp å lese om flere i samme situasjon, så takk for svar! Har ikke fortalt det på jobb enda, men skal si det på mandag. Har ikke alltid hatt det beste forholdet med sjefene, så spent på reaksjonen deres.... Får se hvordan formen er neste uke og ser ikke bort i fra at det blir en telefon til legen.

[ladymama]

Hei hei :-)

Man vet jo alle som du sier at å være gravid er ingen sykdom. Men tenk du har alle SYMPTOMER på sykdom. Som kvalme, oppkast, tretthet, lite energi, rygg/bekken smerter, hodepine, halsbrann etc. Og har du en sykdom, f.eks Mb Chron er du jo sykemeldt pga SYMPTOMENE som kan være magesmerter, diarè etc.

 

Syns du med god samvittiget kan sykemelde deg, fullt eller delvis, til du føler deg litt bedre. Tenk først å fremst på at har ikke du det som vordende mamma bra, har sannsynligvis heller ikke lille gullskatt i magen det så bra.

 

God bedring :-)