Er jeg urimelig? Lei av mannens jobbetider

[Anonym bruker]

Mannen min er gårdbruker og har en arbeidsdag som starter kl 6 om morgenen og varer til 18, med pauser imellom der han leverer og kanskje henter i barnehage, spiser middag, sover litt, og legger unger. Vi har to barn, en i barnehage og en baby jeg er hjemme med. Siden jeg er hjemme kan vi levere sent i barnehage og vi spiser da frokost sammen, men når jeg begynner å jobbe må jeg levere begge i barnehage før jeg selv går på jobb. Dvs at han ikke kommer til å se ungene om morgenen, men treffer dem til middag og siden en time før de skal legge seg. Jeg blir i praksis alenemor mellom kl 6 og 18, og synes det er vanskelig å få gjort husarbeid når jeg er alene med begge. Dvs at husarbeid må gjøres etter kl 20, men da er vi begge lite motiverte til det. Og når barna blir større og skal delta på aktiviteter på ettermiddagen har han ikke mulighet til å bli med om det ikke begynner kl 1830 eller senere.

Jeg ville jo gjerne brukt ettermiddagene til å kose meg med ungene, men kjenner jeg blir litt frustrert over å være alene hele tiden og ender opp med å sniksitte på PC, lese aviser eller gjøre husarbeid i den tiden jeg er alene sammen med ungene. Dvs at de verken får kvalitetstid med meg eller faren, far er fysisk ikke til stede og mor er mentalt ikke til stede.

 

Er så lei av å være alene mesteparten av barnas våkne tid. Er jeg urimelig? Han bidrar jo der han kan - henter og leverer, spiser middag med dem, legger dem osv. Men hadde han vært her før og etter barnehagetid så kunne vi delt litt på ting - både kosen og husarbeidet. Han jobber også annenhver helg så heller ikke da er det mye tid. Synes også han ser barna sine altfor lite, det de opplever er jo at han bare kommer innom og spiser litt og så må han gå igjen.

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk at du er litt urimelig. Han er jo tilstede innimellom og ikke helt borte i 12 timer. Det er mange som har en arbeidssituasjon som gjør at de drar før ungene står opp og kommer seint hjem. Mannen din spiser middag med dere, og er sammen med ungene etter det. Det er neppe drømmesituasjonen, men hva er alternativet? Finnes det noe reelt alternativ, eller blir det bare mase på han for noe han ikke kan endre?

 

Husarbeid etter kl. 20, er helt vanlig blant de aller fleste jeg kjenner.

 

 

[Anonym bruker]

Han er vel på gården, og etterhvert som ungene vokser til kan de jo bli med pappa i fjøset eller hvor han nå jobber etter middag. Det er kvalitetstid i massevis det, å få hjelpe pappa.

 

Synes du er litt urimelig ja, du giftet deg med en bonde og han må jo gjøre jobben sin. Akkurat som en som jobber seg med en sykepleier må regne med kveldsvakter må du regne med lange arbeidsdager, men med fleksibilitet til å hjelpe med henting, legging osv. Der er du jo heldig.

 

Vi regnet på det her da jeg følte meg veldig sliten, om det lønte seg at jeg gikk ned i stilling eller om vi skulle ansette vaskehjelp. Det var mye billigere å ansette vaskehjelp, og de tå komme hjem fra jobb til et skinnende rent grønnsåpeluktende hus er verdt sin vekt i gull.

 

Istedenfor å fokusere på det du ikke har, burde du fokusere på det du har, gjøre det beste ut av det og finne løsninger som fungerer. Det er mange som har menn som reiser tidlig på morgenen og ikke kommer hjem før sent på kveld, din mann er jo tilstede flere ganger i løpet av dagen i tillegg til at han er i nærheten også når han jobber. På mange måter er du heldig.

[Anonym bruker]

Min mann er hjemme 17.30, og før det er han på jobb. Han henter aldri i bhg, han får aldri tatt de med på noe, han er aldri hjemme i normal middagstid.... Syns du er heldig, jeg

[Anonym bruker]

Forstår deg egentlig godt, men samtidig synes jeg du er ganske urimelig.

Du visste vel om arbeidstidene hans FØR dere fikk barn? I såfall burde ikke dette komme som en overraskelse på deg.

 

Du sier at han både leverer og henter, spiser middag sammen og er sammen med de før sengetid. Synes ikke dte er så dårlig jeg.

I tillegg ser jeg ikke helt problemet med å gjøre litt husarbeid om ettermiddagen selv om ungene er våkne. Ungene har da godt av å se at oppvasken må tas og at klærne må vaskes. Ta de heller med på tingene, så lærer de å hjelpe til.

 

Når ungene blir større, så regner jeg med at de kan være med sin far ut på de tingene han gjør også, uansett om det innebærer å gå i fjøset eller sitte på i traktoren!

 

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke bli med å hjelpe, ta med ungene og delta? Å være gårdsbruker er vel mer en livvstil enn en jobb, og hvis du også bidrar blir han fortere ferdig med øktene som skal gjøres. Uansett hvor lei du blir, så må jo gård/bruk uansett drives.. Å argumentere med at ungene en gang i framtiden skal gå på fritidsaktiviteter er bare å ta sorgene på forskudd..

[Anonym bruker]

Kan du ikke sette mannen til å gjøre husarbeid mens du leverer i barnehagen om han likevel har "pause" fra gårdsarbeidet på den tiden da?

 

Synes du sutrer jeg, du er heldig som har en mann som kan hjelpe til såpass mye.

 

Mannen min er selvstendig næringsdrivende, så her er det jeg som både leverer, henter, lager middag, vasker klær osv mens han jobber og tjener gode penger. Man kan ikke få i pose og sekk, skal man ha en mann som har en jobb uten ansvar som varer fra 8-16 må man klare seg på en ganske liten lønningspose også...

 

Holder på rådet om vaskehjelp, det er virkelig en god investering.

[Anonym bruker]

Hva spør du egentlig om? Om det er greit om du nekter din mann å jobbe? Forlanger at han slutter som gårdbruker? Kaster han ut?

 

Du visste vel strengt tatt en eller annen gang før dere fikk barn sammen at han kom til å jobbe som gårdbruker? Og som gårdbruker har man faktisk et ansvar som strekker seg litt ut over 8-16 arbeidstid. Men til forskjell fra mange andre bønder har han jo fri annenhver helg, og på kveldene.

 

Jeg syns du er heldig. Her jobber mannen stort sett på anlegg, og er hjemmom for å befrukte meg en gang i blandt. Men han er flink til å befrukte så jeg klager ikke =)

[Anonym bruker]

Jeg ER alenemor, og gjett hva? Jeg gjør alt det du nevner alene. Leverer, henter, lager middag, vasker hus, vasker klær, tar oppvasken, steller med barnet og drar på fritidsaktiviteter. I tillegg til full jobb.

 

Mannen din henter og leverer, spiser middag med dere og legger ungene - i mine øyne lever du i luksus. Vaskehjelp er bare tull, og JA, du er urimelig!

[Anonym bruker]

Som bonde synes jeg mannen din har korte arbeidsdager i forhold til de jeg kjenner. Du nevner jo ikke at han har perioder der det er mer å gjøre, mens i andre er det MYE mindre...

 

Min mann ser vi i 2 måneder i året pga jobb, men sånn er det å være gift med en soldat.

 

[Anonym bruker]

Når noen klager over mannen sin og dårlig arbeidsfordeling... Hvorfor må det ALLTID komme en alenemor som forteller hor mye verre hun har det?

 

Det ER faktisk en forskjell på å være alene med barn, og det å ære to med barn men likevel være den som gjør mest!

 

 

[Anonym bruker]

Hva er problemet ditt? Mannen leverer i barnehagen, og av og til henter han barna i barnehagen, spiser middag med dere i "arbeidstiden" osv. Og nå når du er hjemme får dere til og med spist frokost sammen.

 

Hvordan tror du vi andre har det? Tror du vi har menn som henger rundt ungene mellom klokka 6 og 18 ? Enten vi jobber eller ikke. Med reisetid er min mann utilgjengelig fordi han er på jobb fra ca 7 om morgenen til rundt 1700 om ettermiddagen. Din mann har 12 timers arbeidsdag, men innimellom der klarer han å spise frokost med dere, hente og levere barn og å spise middag. Min mann (og mange andres også) får ikke gjort noe av dette. Frokost spises før klokka syv, og da er ikke ungene opp. Middag spises etter kl. fem, og den blir fort seks før vi får begynte på andre ting, som f.eks husarbeid. Selv om jeg prøver å få gjort en del av det mens ungene er hjemme.

 

Skjønner ikke hva du syter over, så JA du er urimelig.

[Anonym bruker]

Ja soldat eller musiker... Borte i lengre perioder. Min mann er enten i studio, på øving, lukker seg inne for å produsere mer musikk, turnè, lange dager og sene kvelder. Så jeg setter pris på all den tid jeg får med han istedenfor å fokusere på den tiden jeg ikke får med han.

 

Snu fokuset ditt litt og heller nyt at du har en flott mann som er flink med barna og har en jobb som han trives i.

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig med mange av de som har svart deg tidligere. Jeg synes faktisk ikke du har noe å klage på. Selv har jeg en mann som jobber på anlegg og er borte i ukesvis (varierer hvor lenge). Er selv i mer enn full jobb (selvstendig næringsdrivende). Ettermiddagene bruker jeg på aktiviter sammen med barna (selv om jeg er sliten kunne det ikke falle meg inn å slå på TVn eller sette meg ved PCn, for de er jo dem jeg setter høyest i verden og jeg får faktisk energi av å se at de koser seg og setter pris på meg). Rundt i 8-tiden er barna i seng, og da skal jeg gjøre alt av husarbeid, samt at jeg ofte har med meg arbeid hjem i tillegg. Når gubben er hjemme er han riktignok som regel hjemme i 8-9 dager. Da bruker han en del tid på ungene, men jeg må nytte på å arbeide mer for å rekke alt jeg skal på jobb, så det blir ikke mange timene med familietid akkurat.

 

Det er tøft til tider, men jeg klager ikke! Barna ar det bra, og vi vet å sette pris på den tiden vi har sammen!

[Anonym bruker]

Jeeez.. Det må vel være lov til å være missfornøyd med at mannen jobber mye selv om det er "naturlig" i forhold til yreksvalg?

 

Mannen min holder på å utdanne seg til kirurg på et lite sykehus og går utrolig mye vakter. Selv om jeg selvsagt unner ham å følge drømmen sin kjenner jeg samtidig at jeg blir utrolig sur og lei når han stadig må jobbe overtid eller har hatt mange vakter i løpet av en kort periode.

 

Jeg blir dritsur av å sitte hjemme alene kveld etter kveld og jeg blir dritsur når jeg må ta brorparten av husarbeidet fordi han kun kommer hjem og slenger av seg klærne og hiver i seg mat før han er på farten igjen.

 

Å velge et yrke med lang arbeidsdag er ganske egoistisk og jeg ser på det som en selvsagthet at mannen min må ta konsekvensene av sitt yrkesvalg i vårt parforhold. Når han er hjemme må han ta igjen det tapte samværet med barna og han kan bare glemme å klage dersom jeg vil ut å trene en kveld eller reise på jentetur noen dager. Om han har lyst på flere fotballkvelder/ skiturer med gutta/ muligheten til å sløve på sofaen så får han bytte spesialisering og heller stille litt mer opp i hverdagn.

[Anonym bruker]

HI her.

Takk for mange tankevekkende svar, de trengte jeg :-) Har fått strammet meg opp litt nå! Skrev vel dette på et litt dårlig tidspunkt, trøtt og sliten etter våkenetter med baby (der er det jeg som tar støyten i allefall) osv. Ville bare høre litt hvordan andre har det, hva som anses som normalt rundt omkring. De andre "bondekjerringene" rundt meg finner seg i for mye synes jeg, ellers så bruker de besteforeldre veldig mye. Jeg er klar over at fordelene med bondeyrket er at selv om man er på jobb så er man jo litt tilstede hjemme og. Men samtidig er han jo "alltid" på jobb, og jobben går foran alt. Han må jo ofte ut igjen på kvelden, midt på natta eller når vi egentlig skulle noe. Og de tidene jeg nevner her er vanlige arbeidsdager og når han har passe god tid, om sommeren derimot, er han på jobb fra 6 til 22 og da er han også innom men kun for å spise (mat som jeg må lage til ham og hans arbeidshjelpere) og sove.

 

Det er vel egentlig ikke timene jeg er misfornøyd med, men det at man hele tiden er så bundet. Har man en skiftjobb et eller annet sted så har man i alle fall nogenlunde forutsigbar fritid.

Lønningsposen til en bonde, ja den er ikke motivasjon i alle fall ;-)

 

Og joda, ungene er med ut i traktor osv (ikke babyen da) og elsker det, og jeg synes det er kjempebra og kvalitetstid i massevis. Og hjemme vasker, baker vi og slikt sammen når vi er alene og det funker også på et vis. Når babyen blir større blir det også enklere. Det hender jeg selv er med ute på gården og men å hjelpe til videre mens jeg passer to små er noe utfordrende ;-) Gården ligger ikke rett utenfor huset så det er ikke bare å stikke innom heller.

Selvsagt skjønner jeg at vi må gjøre husarbeid også etter kl 20, men vi er litt late og jeg synes jo han må få ha litt fri og så jeg maser ikke da.

 

All respekt til alenemødre, jeg fatter ikke hvordan dere orker! Men siden jeg da ikke er det så er det litt kjedelig å føle seg som en innimellom... Jeg er nok litt av samme type som 23:25 her, blir sur selv om jeg vet at det må til. For av og til føles det som jeg driver et hotell der jeg ordner seng, mat og rene klær til mannen, ja også har jeg et par unger som han kan leke med innimellom. Og som jeg hele tiden må fortelle at "nei, pappa må gå nå". For det ER mulig å tilpasse arbeidstidene litt, skaffe en avløser e.l. og jeg trodde faktisk at han kom til å vurdere ting litt annerledes når vi fikk unger. Litt skuffet over at det ikke har skjedd. Jeg har jo gjort det, gått ned i stilling og kommer definitivt til å vurdere vaskehjelp.

 

Men for all del, jeg skjønner at mange har det mye verre! Og jeg vet jeg selv ikke er verdens mest positive person. Har prøvd å tenke på ordtaket "det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det" - får innprente det litt mer framover :-)

[Anonym bruker]

:-)

[Anonym bruker]

Mannen min jobber også 12 timer (arbeidsnarkoman), i tillegg til at han reiser mye, ca 150 dager i året.

 

Det er bare meg som leverer og henter, gjør det daglige husarbeidet, gjør lekser, handler, lager mat, kjører til aktiviteter, koser, trøster, leker og kjefter. Han legger dem kanskje to-tre ganger i uka. Men han vekker dem aldri eller har morgenstell, for da er han jo på jobb.

 

Vi har tre barn og jeg er potte lei. Skjønner deg godt. Det er noe dritt å være "alenemamma" i et forhold!

[Anonym bruker]

Jeg slutter ofte 17:00 på jobben og er da ikke hjemme før 18:00, det er helt ok for oss. Her i norge er vi heldige med korte arbidsdager men se deg rundt om i verden, til og med sverige, så jobber folk lenger dager.

[Anonym bruker]

Her har du en annen bondekjerring :-) Og jeg må nok være ærlig å si at jeg ikke syntes situasjonen din hørtes så verst ut jeg, til bondekjerring å være...

 

Her er vår situasjon: Mannen går ut ca 05:30. Kommer inn 16.30 og spiser middag. På denne tiden av året er han da inne så han kan legge et av barna, så lenge det ikke er grising. Går ut igjen, og kommer inn igjen i 21-22 tiden. Lørdagen går han ut i 6 tiden, kommer inn en gang i løpet av dagen for å spise, og kommer inn for kvelden ca i 18 tiden forutsatt at det ikke er grising, inseminering e.l. Søndagen varierer det litt når han tar stellet. I roloige perioder uten grising er han ute 2,5 timer morgen og det samme kveld. Vår og høst når det er pløying, såing, potetsetting, hevding, sprøyting, hypping, fòrhøsting, pressing, skurtresking, ta opp poteter, sortering av poteter, pakking av poteter osv ser jeg han ikke i det hele tatt. Da er det ikke uvanlig at han jobber 18-19 timer i døgnet. Slik kan det også være under grising, inseminering, flytting av dyr osv som foregår hver 5,5 uke. Han har en mann som er med å hjelper han noen dager i uken, men har ikke avløser. Så han har så og si aldri fri i helgene. Hender faren trør til viss vi skal ut på noe spesielt.

 

Forskjellen på min og din situasjon er at jeg for det meste går hjemme, mens ungene er i barnehage og på skole. Jobber kanskje 30-40%, og de dagen jeg er på jobb er det han som tar seg av levering og henting og middagslaging. Så lenge ikke noe veldig spesielt står på.

 

I og med at han må jobbe så mye, så blir det lite jobbing på meg. Jeg er med litt på gården i hektiske perioder, men utenom er jeg for det meste husmor. Blir ganske lei til tider, men syns jo egentlig at jeg har det ganske greit også. I roligere perioder på gården, så har han det jo ganske fleksibelt, og viss vi får det til med avløser, så tar vi oss av og til noen hytteturer eller byturer midt i ukene.

 

Kunne jo godt tenkt meg og sett han mer i hverdagen og helgene, men den produsjonen vi har er veldig avhengig av stor arbeidsinnsats for å oppnå gode resultater. Slik er det bare. Reduserer han arbeidsmengden, så tjener han mindre, og da må jeg mer ut i jobb. Da foretrekker jeg heller og ha det slik som nå. Ser jo for din del at det blir slitsomt når du skal ut i jobb. Men det er en gang slik at å være bonde er en livsstil, og det er for spesielt interesserte som er veldig glade i og jobbe.