Det rabler snart for meg...

[Anonym bruker]

det er så mye at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, men for å gjøre det sånn noelunde kort;

 

Sliten etter et år med et utrolig krevende barn som jeg har 98% av tiden.

Lei og sliten atter en gang av å være syk og ikke vite hva som er galt...sykehus hit og dit....(

Lei av sjefen min som ikke har jobb til meg etter endt permisjon.

Økonomiproblemer.

2 nesten dødsulykker i familien.

sykdom hos barnet vårt.

problemer med tillit/forhold

magen

rynker

ettervekst(!?)

lei av å ikke være meg selv noen gang lengre.....

føler meg innesperret....

føler psyken min er helt på skakke....

 

er så mye mere, men jeg skal stoppe nå...

 

når skal det gå vår vei....?

er det bare jeg som har/har hatt det slik?(det kan det neppe være)...

Jeg har mest lyst til å gi opp, men det kan jeg jo selvfølgelig ikke gjøre.

[Anonym bruker]

Skal jeg ramse opp? Nei, det vil du ikke, om du visste.

 

Ta dagen fatt, og ta en ting om gangen. Det kreves ikke mer. Og et problem løst, er et problem mindre. Men da begynner du vel med negla på storetåa, eller noe? Rynker? Ettervekst? Ja, hver en sine problemer, sier bare jeg. De der finnes ikke innenfor alternativer til andre ting på min meget lange liste engang.

 

Hvem mener du skal fikse dette for deg? Ikke du? Hvem da?

[Anonym bruker]

I hear your song sister! Lifes a bitch

[Anonym bruker]

nei rynker og ettervekst er ikke slike problemer, men de er der og det irriterer meg......men er jo egentlig null problemer.

er jo alle de andre problemen OG de tingene som gjør alt til et ork og et slit....

jeg har hodepine 24 timer i døgnet og det er grusomt, vondt andre plasser også og legene klør seg i hodene sine...men men...

*slutte å syte*

[Anonym bruker]

Et utrolig krevende barn og konstant hodepine kan gjøre at man føler seg ustelt.

På et av disse "millionær i forkledning"-programmene, så jeg noen damer som drev en mobil klinikk som stelte funksjonshemmede og kronisk syke, fordi det betydde så mye for dem.

Kom til å tenke på det da jeg leste ditt innlegg. Du har ikke overskudd til noen skjønnhetspleie, og det gjør deg frustrert.

 

Men unge mennesker er vel ikke nødt til å farge håret heller? Du kan sikkert bare la etterveksten gro ut, og la håret være i din naturlige hårfarge. Så slipper du å irritere deg over ettervekst.