Tenåringen min lyver (langt)

[Anonym bruker]

Det hører vel med til tenårene at man har hemmeligheter og forteller små, hvite løgner. Men i det siste har vår 15 åring blitt tatt i mange, riktignok ganske "uskyldige" løgner, og vi vet ikke helt hvordan vi skal håndtere det. Det er viktig å ta tak i dette før det utvikler seg.

 

Det siste skjedde denne uken. H*n er normalt flink på skolen, ligger midt på treet, men har evner til å hevde seg hvis h*n hadde vist litt mer interesse for skolearbeidet. H*n gjør kun et minimum og det er en kamp å få gjort leksene. Det er spesiellt et fag hvor h*n sliter, og på sist prøve ble karakteren 2+. Det er et fag hvor far kan hjelpe, men det resulterer alltid i høylytt krangel og ufred, så det prøver tenåringen å unngå for enhver pris.

 

Hver mandag ber jeg om å få se ukeplanen, og da jeg fikk den sammen med en rask forklaring om hvorfor leksen i det aktuelle faget var blanket ut med blanco og det var skrevet ny lekse for hånd (læreren hadde skrevet feil og bedt elevene rette det selv), leste jeg gjennom den og la meg på minnet hvilke lekser som skulle gjøres når.

 

Så langt så godt - men i går fikk jeg plutselig mistanke til det store hvite feltet - hvorfor ikke bare styke ut med blyant, hvorfor legge så mye arbeid ned i å blanke ut hele feltet ? (nå må jeg til mitt forsvar få si at jeg pleier ikke være så treg av meg, men jeg hadde en ma for to uker siden, og har ikke fått "hodet helt på plass" enda). Jeg holdt arket opp mot lyset og klarte å lese at det skulle være prøve i faget på torsdag (i går). H*n har altså løyet bevisst hele uken og ikke foreberedt seg i det hele til prøven. H*n prøvde seg på en forklaring, men hadde problemer med å finne ordene - det er svært sjelden jeg er sint på ungene, men da var jeg så rasende at jeg bare måtte trekke pusten dypt for å unngå å eksplodere.

 

Jeg sa rolig, med iskald stemme, at jeg aldri har blitt så skuffet og lei meg, og at planene om kino med venner i helga er uaktuelt, pc'en skal i kjelleren, og h*n skal få forklare for sin far (som er på reis og kommer hjem i kveld) og læreren hva h*n har gjort.

 

Virker dette som en rimelig konsekvens, eller er jeg for streng/mild? Så lenge det er jeg som er hjemme når dette ble oppdaget, er det jeg som må ta tak (selvsagt i samarbeid med far), da vi syns det er viktig at far ikke blir riset bak speilet siden han er så mye borte , sånn at det blir "bare vent til far kommer hjem"....

[Anonym bruker]

Kjipt... det er naturlig at du kaller tenåringen for en "slaur" som har lurt deg. Men kanskje dette faget virkelig er et problem for vedkommende?

[Anonym bruker]

Helt grei konsekvens!

[Anonym bruker]

Det er nok reelt at h*n sliter med faget, men det vi prøver å få h til å forstå, er at da må man jobbe hardere! Ingen blir flinke til noe uten å øve, og hvis h*n vil ha seg en skikkelig utdannelse, er det viktig å ikke komme på etterskudd nå.

 

H*n får flere tilbud om hjelp, far kan hjelpe, lærer har sagt at han har god tid i timene og kan hjelpe hvis h*n bare ber om hjelp og forklarer hva problemet er samt at det er leksehjelp etter skoletid en gang i uken - men h*n GIDDER ikke!

 

Det er frustrerende da vi alltid har lagt vekt på viktigheten av å gjøre en god innsats på skolen og en god utdannelse.

 

Husker med lengsel tilbake til den tiden da det største problemet i barneoppdragelsen var å lære dem til å ikke hoppe i sofaen samtidig som man drakk melk:))

 

hi

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg tenåringsbarn, men jeg har tross alt selv vært tenåring, og ikke en enkel en. Jeg skulket og løy og var nær stryk i et par fag selv om jeg er langt ifra dum. Løsningen for meg ble da jeg traff en veldig ålreit helsesøster som fikk meg til å se problemene mine på en annen måte og å finne løsninger bit for bit, ikke ta på meg alt med en gang.

F.eks: i steden for å kjefte på tenåringen for at h*n ikke gidder å jobbe, så sette dere ned og se på de spesifikke problemene på akkurat den prøven. Det er viktig at både du og faren er tålmodige og ikke blir irriterte selv om tenåringen blir det. Bryt ned problemene i små stykker og ta hvert og ett av de for seg. Det er viktig at ikke problemene virker uoverkommelige for tenåringen. Sett opp fast arbeidstid med akkurat det faget en time hver kveld. Bruk gjerne læreren som en viktig støttespiller, kanskje det er mulig å få satt opp en egen plan for tenårinngen deres et par måneder så dere kan jobbe med forståelsen for faget i samarbeid med skolen. Eller en skolekamerat som har forståelse for faget kan komme og jobbe sammen med dere.

 

Vet ikke om det er noe som kan hjelpe dere, men det hjalp i alle fall min mattekarakter fra 2- til 5

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode råd. Faget er matematikk, et fag det er veldig viktig å henge med i og som det er lett å komme på etterskudd med.

 

Vi går alltid gjennom prøven i ettertid med fokus på problemområdene, men det er et slit å få det gjennomført da h*n motarbeider sin far hele tiden. Far har også liten tålmodighet, og det blir lett krangel og frustrasjon fra begge - så da går jeg der som en fredsmegler som prøver å forklare dem begge sider av problemet. Far hadde svært gode karakterer på skolen, og mener at det bare er å ta seg sammen. Jeg slet også med matten, og hadde samme problemet med min far når han skulle vise meg, så jeg skjønner tenåringens frustrasjon også.

 

H*n skal ha matteboka med seg hver dag, og får 20 kroner trukket fra ukepengene hver gang h*n glemmer den, men det hjelper jo ikke hvis boka bare ligger i sekken.

 

Man kan mase og mase, men hvis h*n ikke skjønner vitsen med å lære og har lyst å gjøre en innsats, er det å snakke for døve ører....aaarrrggg....det er så frustrerende når jeg vet at evnene er der.

 

Takk for at dere orket å "høre" på dagens utblåsning:)

 

Og nå fikk jeg nettopp en telefon hvor h*n var så smørblid i stemmen og prøvde å være glad og hyggelig - så da får jeg dårlig samvittighet for straffen, men jeg skal holde meg hard! Gjennomføringen er veldig viktig - jeg vet.....:

[Anonym bruker]

14.11 er hi

[Anonym bruker]

dytt

[valkyrien]

Jeg synes du overdriver veldig. Har selv vært der tenåringen din er, slitt med matematikk, og hadde også en far som kunne hatt hjulpet meg.

 

Problemet var litt av det samme hos oss, hvis jeg prøvde å få hjelp av pappa så endte det i katastrofe. Ikke fordi jeg ikke violle ha hjelp, men fordi vi var på hver vår planet i forhold til forklaringer...

 

Dere har ikke noen andre som kunne hjulpet da? Venn av familien eller et annet familiemedlem... Noen med mer tålmodighet, og som vet at det ikke er "bare å ta seg sammen".

 

Tror forøvrig du kunne komme lenger med belønning og mestringsfølelse enn med straff. Se på serien "blanke ark", kanskje du kan plukke opp noen tips derfra.

 

Håper det ordner seg for dere!

[Anonym bruker]

Hi

 

Jeg synes du er veldig flink,lyving MÅ nødt å få konsekvenser og som 15 åring burde det ikke være noe problem å forstå det.

 

Jeg har min andre ten-åring i hus,så er ganske sikker på at på at jeg kan snakke utifra erfaring her,selv om jeg ikke er ferdig utlært innen det område.

 

Stå på og lykke til

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller ikke giddet å jobbe med et problem om det hele skulle løses av en far jeg måtte krangle med.

 

Ser for seg tenåringen prøve å lære mens far henger over og blir frustret over at det ikke læres raskt nok.

 

Jeg hadde ringt skolen og spurt om det er mulig å få ekstrastøtte i matematikk. Det er ikke så lett å be om hjelp i en klassetime hvor du føler at alle andre kan det. Her gjelder det ikke bare et enkelt mattestykke heller, men mest trolig store deler av pensum. Ikke enkelt å lære matte når man ikke forstår det grunnleggende.

 

En annen ting er at dere i helgene begynner i begynnelsen av matteboken og lærer alt på nytt. Du kan jo lære du også. Kanskje tenåringen samarbeider mer med deg enn far.

 

Jeg kjenner meg så godt igjen i barnet. Og jeg var ikke et problembarn, men en jente som bare ikke forsto tall. Og da nyttet det lite at alle skulle forklare meg det. Jeg forsto det ikke uansett. For meg hjalp det å jobbe i helgene og ta hele boken på ny. Men jeg husker mange fikk ekstrastøtte i matte gjennom hele ungdomskolen.