Nydelig mann, men ereksjonsproblemer......

[Anonym bruker]

Har datet en flott mann i en måneds tid. Forrige helg tok vi et skritt videre, og sov sammen. Det var veldig fint å sove med ham, men sexen var veldig skuffende. Det var vanskelig å få den opp, og vanskelig for ham å holde den oppe når vi først fikk den dithen. Kunne ha samleie i et minutt før han ble slapp mens han var inni meg. Og dette skjedde hele tiden. Ble veldig slitsomt å skulle prøve å suge ham opp igjen, når det ofte ikke gikk, og kjedelig med en halvslapp penis under samleiet........ga meg så lite.

 

Er det noen her som har vært borti dette før - som kan fortelle hvordan dere løste det? Medisiner, hjelpemidler, annet? Har så lyst til å ha god sex med ham, og skjønner ikke hvordan jeg skal klare å ha et langvarig forhold hvis jeg må akseptere at sexen skal være så laber:(

[Anonym bruker]

Ja og hvordan tror du han føler det nå ? Du må iallefall ikke gi utrykk for at sexen er laber og kjedelig !!!

Her har mannen det samme problemet, hos han sitter det nok dypere enn bare presentasjonsangst (som jeg nok tror din nye mann har), og han bruker Viagara nå og da. Liker det :-)

[Anonym bruker]

Samboeren min hadde det samme problemet helt i begynnelsen av vårt forhold. Frustrerende for både han og meg. I hans tilfelle var det prestasjonsangst og det gikk over etter kort tid (kanskje max en mnd). Nå har vi vært sammen i 5 år og det har aldri vært noe problem siden. Så det er ikke sikkert at dette problemet kommer til å fortsette lenge for dere heller.

[Anonym bruker]

Ja, jeg håper det bare er prestasjonsangst. Men han var veldig avslappet i situasjonen, og det var selvfølgelig jeg, også. Vi er godt voksne begge to, og trygge på egne kropper. Men klart det er utfordrende å skulle tilfredsstille noen for første gang - så jeg skjønner at man kan få prestasjonsangst. Jeg syntes likevel det var rart i og med at det skjedde hele tiden, hele helgen - så jeg lurer jo på om det kan være noe fysisk som gjør det.

 

Jeg har selvfølgelig ikke gitt uttrykk for at sexen var dårlig, og han var flink til å tilfredsstille meg uten penetrering. Men jeg skulle veldig gjerne gitt ham en utløsning, også - noe som heller ikke var mulig siden reisningen stadig forsvant.

 

11.10 - snakket dere noensinne om det, eller bare lot dere det gå? Skjønner ikke hvordan man skal ta slikt opp med en partner hvis problemet vedvarer, hvordan man skal legge frem muligheten for at man kanskje burde snakke med en lege eller lignende. Vil jo overhodet ikke såre ham på noe vis.

[Anonym bruker]

Ja, vi snakket om det etterhvert. Han ble bare mer og mer stressa for hver gang det skjedde, og det ble til slutt bare en selvforsterkende ond sirkel. Problemet var så åpenbart at det ble nesten mer unaturlig å ikke snakke om det etterhvert. Det var faktisk veldig godt å få snakket om det for da fikk vi tatt vekk litt av presset på han og han skjønte at jeg ikke kom til å forsvinne selv om det skjedde igjen. Dette er jo ikke akkurat det beste for en manns selvtillit. Vi tok en liten pause fra "prøvingen" og koste heller med hverandre på andre måter, uten presset om at det måtte bli samleie ut av det. Plutselig en dag løsnet det :-)

Håper det ordner seg for dere også:-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svarene dine:) Ja, det er jo så åpenbart.........og så fortvilende, også. Jeg var jo helt rolig og avslappet og laget ingen greie ut av det, sånn at han ikke skulle bli mer stresset. Men jeg håper virkelig at det er prestasjonsangst, er jo forferdelig for ham hvis dette er permanent på noe vis. Jeg føler det blir feil å ta det opp nå - men om det vedvarer bør jeg vel finne en måte å ta det opp på. Bare så livredd for at han skal bli lei seg og føle seg dum

[Anonym bruker]

Det kan løsne, det gjorde det hos oss. det va rett og slett prestasjonsangst. Om jeg kan si det, så er jeg mye penere i forhold til han, så han trodde aldri han skulle få en som meg, så når jeg la meg etter ble han helt gele. Men det ordnet seg etter første gangen vi endelig klarte det og hadde aldri problemet igjen. Men.. PRAT SAMMEN

[Anonym bruker]

Ja, han har sagt det samme til meg, faktisk. At han aldri hadde trodd han kunne få noen som meg. I tillegg er det ganske lenge siden han har vært til sengs med noen, så sånn sett er det gjerne naturlig å få prestasjonsangst. Jeg er tydeligvis for uvitende på dette området - jeg har alltid tenkt at prestasjonsangst gjør at han ikke får reisning - men tenkte vel at om den først står, så er det gjort. Derfor ble jeg litt overrasket over at han mistet reisningen mens han hadde samleie med meg.

[Anonym bruker]

Ja, jeg skjønner veldig godt at du er redd for at han skal bli såret og føle seg dum, men sannsynligvis gjør han det allerede. Så hvis problemet vedvarer så er det nok lurt å prate. Da vil han jo også forstå at du er på hans lag og at dere kan finne en løsning på det sammen.

 

11:10

[Anonym bruker]

Jeg vil vel kanskje tro, som flere med meg, at han har prestasjonsangst! Men hadde dere drukket alkohol på forhånd? Hvis han har prestasjonsangst og i tillegg har drukket alkohol, så kan det gjøre det enda vanskeligere. Men som andre sier; gi det litt tid, og hvis det vedvarer, ta en prat!

[Anonym bruker]

Kan jo være en ond sirkel, for selv om han får reisning, så kan han begynne å tenke på mye rart, også går det over.. Men kan jo være mer bak. Jeg vet iallefall en ting, har jeg vært gutt, så har jeg aldri fått reisning så mye som jeg bekymrer meg, hehe...

Du får holde ut, det gjorde jeg og nå har vi vært sammen i over 6 år og er så lykkelig over å ha verdens beste mann!

[Anonym bruker]

Ps! Første gangen han klarte det hadde vi vært i et bryllup og han var full, så da gjorde det susen ;D

[Anonym bruker]

Første gangen hadde vi drukket alkohol, og da antok jeg at det var alkoholen som var skyld i trøbbelet. Men vi var sammen hele helgen, og tilbragte da mye tid i sengen. Du som sier hold ut - utdyp:) Mener du at jeg må holde ut i den forstand at jeg bør bare la ereksjonsproblemene være hva de er, og leve med dem? Jeg vet faktisk ikke om jeg vil klare det. En ting er om man har vært sammen lenge, og problemene plutselig oppstår. Men jeg tror ikke jeg frivillig vil gå inn i et livslangt forhold hvor jeg aldri vil oppleve et ordentlig samleie igjen. Til det har jeg nok en litt for sterk sexlyst.

 

 

[Anonym bruker]

Opplevde det samme med min mann når vi ble sammen. Har snart vært gift i 4 år og nå er det aldri noe problem.

 

Varte faktisk en stund i starten ca en måned eller 2? Vi pratet om det både fordi vi begge følte på det på hver hvår måte. Er ikke noe å stresse med, og tror jo mere ma stresser rundt det- jo lengre tid tar det før man klarer å slippe seg helt løs i situasjonen.

 

Prat rolig om det, kos mye(som ikke nødvendigvis må føre til samleie) og prøv å gi hverandre trygghet.

 

For min mann var viktig å understreke at det ikke var lysten det stod på og at han ikke skjønte hva som skjedde. Hodet var med, men ikke kroppen, og han hadde ikke akkurat sett for seg at det skulle bli noe problem...

 

Midt i det hele fikk fikk jeg litt "sperre" og det vanskelig å penetrere skjeden. Tror det var en raksjon på usikkerhet fra min side i forhold til situasjonen.

 

Plutselig løsnet det og sexlivet ble supert!

[Anonym bruker]

Gud, så godt å høre at andre har opplevd at dette har løst seg av seg selv! Godt at man ikke bare har gitt opp når man har funnet en ny partner og dette her skjer. Skjønner at mannen din har hatt behov for å understreke at lysten faktisk var der, men at "kontakten" mellom hodet og penis ikke fungerte helt. Når jeg tenker meg om er det jo virkelig ikke rart om han har litt prestasjonsangst siden dette er første gang han er med noen etter et langvarig forhold, hvor det heller ikke var sex i forholdet de siste årene. Da blir man jo litt "jomfru" igjen, kanskje.

 

Jeg passer i hvert fall på å gi masse feedback på hvor deilig han tilfredsstiller meg når han bruker tunge og fingre på meg - sånn at han skal se at jeg nyter og har det godt. Sånn at han ikke skal føle seg helt ubrukelig.

[Anonym bruker]

Var sammen med en omskåret mann, og da hadde han det problemet. Jeg fant aldri ut om det var medisisk eller psykisk, og han ble hissig om jeg prøvde å nærme meg saken.

 

Mannen min hadde litt potensproblemer i starten, pga nervøsitet Syns det var litt søtt jeg, og det tok seg til Du må nok ta tiden til hjelp, se om det bedrer seg. Om det ikke gjør det må du nok ta det opp med han, varsomt. Lykke til

[Anonym bruker]

Takk Ja, jeg øyner absolutt håp om at det går seg til når jeg hører at dette er noe flere her inne har opplevd, hvor det faktisk har ordnet seg uten at man har måttet gjøre drastiske ting som å medisinere seg osv:)

[Anonym bruker]

selvfølgelig skal du ikke holde ut livet uten sex men jeg har trua på at det går over, enten av seg selv eller viagra. Og det kommer an på hvor lenge dere har holdt på slik da.. Høres ut som du gjør alt rett, men ha den store samtalen, ikke i senga! og fortell hva du føler. at dette skal dere ordne, men kan ikke holde på sånn for alltid. tror han tåler å høre det. vi var sammen i 1,5 år før vi hadde det første samleiet. Ja, 1,5 år faktisk! men da løsnet alt og det var som vi aldri har hatt det problemet. Men heldigvis finnes det jo medisiner da. Og hvordan er det når han runker, klarer han å holde den oppreist da? kanskje det er pekepinn på hvorvidt stort problem det er. Ikke at jeg vet så mye om slike problemer, men hvis det er et medisinsk problem så kan jeg se for meg at han plages da også??? eller tar jeg feil??