Fler uten gode venner?

[Anonym bruker]

Jeg sitter å tenker på det ofte og jeg har funnet ut at jeg egentlig ikke har noen gode venner. Jeg har alltid hatt mange bekjente som jeg har festet med, men nå som jeg har fått barn blir det ikke mye festing lenger. Vi bor på et lite sted som er hvertfall 30 min eller mer unna de vi kjenner (det bare ble sånn det ble da vi måtte ut av forrige leilighet).

Jeg har ei venninne som jeg har kjent siden vi gikk på barneskolen, vi har jo alltid sagt at vi er bestevenninner, men nå begynner jeg å bli lei. Det er alltid jeg som må ta kontakt med henne og vi avtaler at vi skal finne på noe, men det skjer så sjeldent fordi enten så gir ho ikke lyd fra seg/tar ikke telefonen eller så kommer ho med en unnskyldning om at ho ikke er i form eller noe sånt. Er det best å ha dårlige venner eller ingen venner?

 

Bortsett fra et vennepar bruker alle andre oss som den absolutte siste nødløsning hvis de kjeder seg fra vettet... Tar vi kontakt med andre, er det veldig mange som ikke svarer, hverken sms, på telefon eller fb. Folk har en tendens til å logge av hvis jeg eller samboeren min spør en person om h*n vil finne på noe. Jeg skjønner ikke helt hvorfor heller. Jeg vet jeg høres veldig negatvi ut nå, men jeg er ikke en sytete person når jeg er blandt folk osv. Det er heller ikke samboeren min.

 

Det er sikkert veldig rotete, men som mange andre her så må jeg bare få skrevet det ned siden jeg ikke har så mange å snakke med.

[Anonym bruker]

ingen andre?

[Anonym bruker]

Jeg har samboeren min, men han sliter med det samme selv så da blir det bare deprimerende. Har valgt å ikke involvere familien min i mine følelser og liv(med samboeren) for det blir bare slengt i trynet på meg ved en senere anledning.

[Anonym bruker]

23:29 er HI forresten.

[Anonym bruker]

Huff så leit for deg. Jeg har det nesten på samme vis, lengter etter noen som er litt mer nære enn kollegaer og barselsvenninner.

 

Noen venner vokser man bare ifra rett og slett. Prioriteringene endrer seg med alderen, og det man hadde felles som ungdom er helt borte når man blir "voksen" for noen.

Kanskje du må begynne å se deg om etter venner med samme interesse? Jeg holder på, men er ikke lett;)

[Anonym bruker]

jeg har et også sånn..... mange ganger jeg tenker " jaaah 223 venner på face, men ingen i virkeligheten....."