Bf har ikke sett sønnen vår på 2.mnd?? WHY?

[Anonym bruker]

Bf har ikke sett sønnen vår på to mnd nå, har ikke hørt noe fra han. Jeg sender meldinger og bilder av sønnen vår men får aldri svar. Det enste svaret jeg fikk var fra den meldingen jeg gratulerte han med farsdag...

 

Jeg er veldig trist om dagen pga av dette... Greit , vi har kranglet en del de siste mnd, men det bør jo ikke gå utover vår sønn hvis jeg har skruffet han med noe eller han er sur på meg? Jeg føler hvertfall at han gjør dette på en feil måte om jeg har gjort han noe vondt. Fordi jeg synes dette går meget utover sønnen vår. Han er 5mnd i dag. Jeg får skikkelig vondt av dette her, slapper ikke av lenger... Trist!

 

Hva kan jeg gjøre??

Hva tror dere kan være grunnen til at han ikke vil treffe sønnen vår?

 

[Anonym bruker]

Ikke lett å si men prøv å ikke ta kontakt på en stund å se om han da får fart på seg og gjør det selv.

 

Her har far kuttet ut barna også. men største er nå 4 år og blir lei seg for at pappa ikke vil prate når ho har ringt også videre. Når jeg ser tilbake er det 99% jeg som har vært pådriver for den kontakten de har hatt. nå orker jeg ikke lengre skulle bruke så masse energi på han og er derfor ikke pådriver lengre og da viser det seg at han tydeligvis ikke vil ha noe kontakt.

 

Det er fryktelig trist at det er sånn men i det store og hele kan jeg ikke gjøre noe med det.

[Anonym bruker]

Nei, jeg har ikke tatt kontakt før den første meldingen jeg sendte ang farsdag... Følte jeg måtte gjøre det. Siden har vi ikke snakket sammen eller møttes siden september. Orker ikke bruke energi på han me jeg får så dårlig samvittighet. Dette er jo så unødvenig.

 

 

Er meget synd at han ikke vil ha noe kontakt med henne ja, jeg forstår ikke hvordan han har hjerte til det... Det er jo datteren hans.

 

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du kan samenligne dine følelser for datteren deres med hans følelser. Barnet er veldig lite ennå og har han ikke vært med på svangerskapet eller virkelig ønsket dette barnet så vil jeg tro at hans følelser kan sammenlignes med det du føler for babyen til ei venninne, du overlever om du ikke ser den babyen på en stund.

 

Bruk energien din på andre ting, ikke sitt og vent på at faren skal bli like forelsket i babyen som du er, det er ikke sikkert det kommer til å skje og det blir folk at jenta di uansett.

 

Har selv verdens flotteste sønn, faren er ikke akkurat overivirig. Eneste gangene jeg nå tar kontakt og spør om samvær er når jeg skal noe og må ha noen til å passe gutten. Faren står ellers fritt til å se gutten når han vil, men hører aldri noe fra han og jeg forventer det heller ikke. Jeg gidder ikke å bruke min energi på å forsøke å tvinge faren til å få samvær og gutten er nå så stor at han heller ringer meg de gangene han er hos faren. Jeg hører aldri at han savner pappa sin, men de få gangene han er hos faren tar det ikke lang tid før han sier han savner meg.