Samboeren min lyver til meg...

[Anonym bruker]

Har en samboer som lyver til meg ganske ofte. Jeg har ikke sagt at jeg vet det.

Lyvingen er som regel for å dekke over at han spiller PST (playstation)fordi han vet at jeg synes han spiller for mye.

 

Når jeg har vært på kveldsvakt og huset er bombet når jeg kommer hjem, sier han at han har vært dårlig og spydd. Men rart at han aldri gjør det ellers...?

 

Noen ganger hvis jeg legger meg først og han ikke kommer før lenge etterpå finner han på andre ting.

 

Samboeren min er snart 40 år og jeg vet ikke om noen andre på hans alder som spiller PST i det hele tatt.

 

Vi har hatt en veldig dårlig sommer og høst og jeg vurderer forholdet vårt hver eneste dag. Vi er stort sett uenige om det meste og krangler mye. Det sliter veldig på meg. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi har to små barn sammen, så jeg vil ikke gå fra han.

 

Noen som er i en lignende situasjon??

Er det noe håp for oss?

 

Hvis han blir sint når jeg kommenterer spillingen hans eller noe annet, så sier han som regel at " da får jeg finne meg en annen mann da".

Er frustrert over holdningen hans, men han er så sta at jeg vet ikke om jeg noen gang får han til å innse problemet ((

 

PS. Han har tidligere vært spillegal (før vi møttes), men han spiller ikke ukontrollert med penger lenger, så sånn sett er det bedre at han spiller PST.

 

[Anonym bruker]

Det er så typisk min også...Vi gjør en avtale på at han skal gjøre ett eller annet husarbeid til jeg kommer hjem.

 

Så kommer jeg hjem, å han har ikke gjort noe som helst. Finner han med pc-bordet i full gang med spilling som er FIFA og sånne ting. Jeg spør han hvorfor han ikke har gjort det....Da skylder han på ungen at den har vært umulig, eller så er han som oftest ikke i form (Sjeldent det sist nevnte) Da sa jeg til han, at ungen har jo sovnet...Det er ihvertfall stille nå...Så sns godt han kunne ha gjort det da, men neida...Der for det rett i glemmeboka.

 

Hva kan man egentlig gjøre, sette foten ned for godt?!

Jeg prøvde meg på den her jeg: At han fikk vaske klærne sine selv, men jeg skulle lære han med maskinen da for å være snill. Det ender med at han sier at han går hjem til moren hans med klærne, for da kan hun vaske de. Da sier jeg, stakkars mor din, flytter man ut for segs elv, så skal man jo klare slike ting som det der.

 

Nå skal jeg ikke ta alle menn under en kam, finnes mange flinke menn der ute nok, men likevel så er dette ett veldig kjent fenomen...Har venninner som også opplever dette. Som sagt vi lever ikke på 50-tallet der kvinnen skal ta seg av barna og huset. Har sagt den også, men han er jo flink i mange ting da, men kunne vært litt flinkere på noen områder som å rydde opp etter barnet og seg selv...Ser jo bomba oppå pc bordet Hva ser jeg ? Tom kaffekopp, sjokolade papir, tallerken+++, jajaj....

[Anonym bruker]

jeg hadde gitt han klar beskjed en siste gang,så han forstår at han kan miste dere om han ikke skjerper seg. så hadde jeg kvittet meg med hele pst en når han var ute. den eller familien enkelt og greit. lykke til

[Anonym bruker]

Snakk med han om det da. Du synes vel at det er greit at han spiller litt? Det gjør min samboer også, menn liker ofte å spille litt siden det er en aldri så liten virkelighetsflukt, som en hobby. Akkurat som noen kvinner liker håndarbeid eller å lese. Gjør det klart for han at det er greit å spille når alt annet er gjort.

 

Jeg og samboer har en klar avtale om at spillingen ikke ska gå utover andre plikter i hverdagen, når alt det er gjort så er det heller ingenting i veien for at han skal kunne sette seg ned å spille. Da slipper han å lyve også.

 

Mange kvinner vil gjerne kontrollere det der fullstendig, ser mange av kompisene til sambo sliter med sine kjære fordi de ikke får lov til å spille. Dette er noe som de andre kompisene vet, han får ikke spille og om han spiller så er det fordi han har sneket seg til det på et vis. De spiller jo ofte online spill der de spiller med hverandre.

 

Jeg synes det er en uting å skulle kontrollere mannfolka sine i så stor grad, la de leke å være gutte imellom, det er mange på 40 + som spiller sånne online spill som WoW og Modern Warfare. De koser seg da, får være gutter en stakket stund - la de.

[Anonym bruker]

Det høres jo ut som om han er ganske avhengig av det, og når det går ut over alt annet er det et faresignal. Siden han kan skylde på at barna er dårlige må han nødvendigvis ha ansvar for disse mens han spiller?

 

Jeg tror du må ha en alvorlig samtale med han. Husk at du ikke er hans mor og kan derfor ikke gi han spilletider osv. Men, du kan kreve at han gjør det han skal, at han ikke spiller mens han har barna osv.

 

Han trenger kanskje profesjonell hjelp til å slutte med dette, det er ikke sikkert det vil funke å spille litt. Men det må han finne ut av.

[Anonym bruker]

Fjern en ledning eller annen type dings til spillet så det ikke virker.

 

[Anonym bruker]

Det er virkelig antisexy med voksne mannfolk som spiller playstation. Jeg, og mange med meg, ønsker en voksen mann, ikke en guttunge som tror han bor hjemme hos mamma fremdeles, det er en god grunn til at mange ikke tåler spilling f.eks.

Det andre er at lyging er totalt uakseptabelt i et forhold uansett hva det gjelder. Og hallo, en 40 år gammel guttunge som prioriterer PST fremfor nødvendig husarbeid?Nei, fy, han hadde ikke blitt godt mottatt hos meg, hverken på den ene eller andre måten.

[Anonym bruker]

Nei vet dere hva? Problemet her er vel ikke at han spiller PST? Problemet er at han er "tidligere" spilleavhengig og lyver om spillingen sin!

 

Min mann er 31 år, han har PST, som jeg har gitt han. Det er aldri snakk om at han spiller i timesvis på den. Faktisk er det så sjelden, at jeg av og til kjøper ett nytt spill til han i gave.

Problemet er ikke PST, problemet er mannen!

[Anonym bruker]

Hei og takk for alle innspillene...

 

Tingen er at vi har snakket om PST-spillingen og han spiller ikke like mye hele tiden. Det kan gå flere dager uten at han spiller, men da har det som regel vært at han har vært ute på noe eller opptatt på andre måter.

 

Vi har snakket sammen om det å gjøre ferdig arbeidsoppgavene før han spiller og det vet han at jeg synes er greit.

Jeg har ikke problemer med at han spiller, men at han spiller før han gjør nødvendige ting i huset. F.eks skulle han støvsuge nede, men etter 5 minutter måtte han bare "ta en kamp" og der ble han sittende. Støvsugeren sto på gulvet i flere dager etterpå uten at han gjorde det ferdig. Slike ting irriterer grenseløst og det er nok av ting han gjør halvveis. Og hvis han ikke spiller fifa så sitter han med pcen på fanget

 

Er misunnelig på venninne mine som har "voksne" menn som tar ansvar og som pusser opp og fikser, mens jeg har en som for det meste er opptatt av fifa og pc.

 

Jeg har snakket lenge om at jeg har lyst å pusse opp litt, og da får jeg bare beskjed om at han iallefall IKKE kan gjøre noe, for da får han så grusomt vondt i skulderen og ryggen. Uansett hva jeg sier så føler jeg at han motarbeider meg. Hver gang vi trenger å få gjort noe, så må vi leie folk. Det blir veldig dyrt i lengden. Jeg sier at jeg kan gjøre ting selv hvis han viser meg, f.eks sette opp en lettvegg, bygge en hylle i boden (han er utdannet tømrer), men da sier han bare at jeg ikke får det til og så må han ta over og det tåler ikke skulderen hans.... Frustrerende!!!

 

Jeg burde slippe å bruke energi og tankekraft på å passe på at han gjør sine "ting" her i huset, men det knager på meg å se ting ikke bli gjort og samtidig ikke rekke å gjøre alt selv. Kanskje det blir bedre når mini begynner i bhg og jeg får mer tid hjemme alene på dagene? Jobber turnus, så da har jeg ofte fri på dagen.

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Og det med lyvingen... Det er ikke bare for å dekke over spillingen, det er også andre ting. F.eks hvis ungene er sutrete, så sier han at de har feber for å kunne gi de paracet i håp om at det skal hjelpe for et eller annet. Når jeg slår på termometeret igjen, så viser det hva han målte og at det ikke var feber.

 

En gang skulle han kjøre fra Bergen til Oslo og ville kjøre om natten uten søvn på forhånd. Jeg sa at jeg ikke likte det og da sa han at en annen skulle sitte på slik at de kunne bytte på å kjøre og sove. Dette stemte ikke og han kjørte alene. Det var en ganske innviklet historie om han som skulle sitte på, men han vet ikke at jeg vet at han løy...

[Anonym bruker]

jeg hadde nok bare gitt han en sjanse, vis ikke han tok til seg det,..Hadde han pent mått flytta UT...... sann mannfolk trenger vi ikke ...

[Anonym bruker]

Det første jeg reagerer på når jeg leser dette er hvorfor i all verden du ikke forteller han at du vet når han lyver? Jeg hadde konfrontert min mann med det med en eneste gang. For meg er lyving totalt uakseptabelt, og vitner om mangel på respekt. Og han kommer vel aldri til å skjerpe seg når du lar han slippe unna med løgnene!

 

Sorry og si det, men samboeren din høres veldig barnslig og lat ut. Han trenger tydeligvis klare grenser og litt oppdragelse. Eller kan han være deprimert? Jeg tror du skal sette av en kveld til en skikkelig samtale og fortelle ham om alle løgnene du vet. Og få vite grunnen til at han lyver. Og hvor mye løgner er det du ikke vet? Du ser garantert bare toppen av isfjellet. Sett deg ned og konfronter ham. Finn ut hvorfor. Er det bare latskap så still krav, og ultimatum. Sett av begrenset tid med pst spilling. Viss han overskrider den tiden, eller lyver om spilling, så kommer du til å beslaglegg pst en. Du kommer til å sette opp lister med hva han skal gjøre hver dag/uke, og når han har gjort sine oppgaver på listen, så kan det bli snakk om å få pst for en begrenset stund. Er jo litt slik en oppdrar barn, men det høres ut som din samboer er nettopp det.

 

Skulle det vise seg at han er deprimert, avhengig er noe slikt, søk hjelp. Men du må nok allikelvel stille krav til han og begrense pst spillingen på ene eller andre måten.

 

 

[Anonym bruker]

Spilling er for barn, og det burde være nulltoleranse for løgn i et forhold. Han er en umoden guttunge som tror galaksen dreier seg rundt ham. Det store spørsmålet er om har forstår hvor ødeleggende denne 5-års oppførselen hans er, og likevel bare fortsetter,- eller om han er så tett i pappen at han ikke forstår at det er døden i et fohold å lyge og sluntre unna selvsagte oppgaver og skylde på uakseptable ting som...barna!...Nei,nei,nei. Vet ikke hva som er verst forresten, han er en udiskutabel idiot.

[Anonym bruker]

Tenkte på det en av dere skrev om at han kanskje kunne være deprimert? Det kan faktisk godt hende.

 

Begynte derimot også å tenke på om JEG kunne være deprimert så jeg tok en test på nettet i går som viste at jeg har en mild depresjon på grensen til moderat depresjon. Det var ganske nyttig å finne ut.

Føler nesten en lettelse. Fikk fortalt han det på sms i dag, så nå kan vi ta utganspunkt i det når vi snakker sammen og så peile det inn på andre ting underveis. Tror det er lettere å begynne med noe som angår meg istedenfor å gå rett i angrep på han for det som plager meg....

 

 

[Anonym bruker]

Glemte å signere det siste her med HI

[Anonym bruker]

Link til testen?? eller siden du fant den på?

[Anonym bruker]

Oi, oi, oi 10:31. HI er samboeren hans altså, ikke moren. Begrenset spilletid og beslaglegge pst?? Hehe.

[Anonym bruker]

Her er link til testen,

 

http://nhi.no/forside/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/montgomery-and-aasberg-depression-rating-scale-madrs-3271.html

 

 

HI

[Anonym bruker]

Huff, minner litt om meg faktisk. Men jeg lyver ikke om at jeg er dårlig eller om barnet da. Kan for eksempel lyve om når jeg har gått å lagt meg. Hvis han går å legger seg først så sier jeg at jeg kommer om ett kvarter, skal bare gjøre noe først. Jeg vet at han sovner med en gang han legger seg, og da kan jeg gjerne sitte våken og spille 2-3 timer etter at han har sovna. Hvis han spør dagen etter om når jeg la meg, så sier jeg at jeg la meg rett etter at han sovna.

Syns det er litt flaut og spille så mye som jeg gjør, og jeg vet at mannen ikke liker at jeg gjør det, så da er det lettere å ta en liten hvit løgn...