Hjelp, trenger desperat noen søvnråd

[Mor til gullet :O)]

Jenta mi har kommet inn i en fase hvor hun nekter å legge seg ned uten at vi sitter hos henne til hun sovner. Vil helst sove i vår seng, men prøver å unngå det ved legging. Men hun våkner hver natt, og da er det vanskelig å få henne til å sove igjen uten å ta henne inn til oss. Det ender som regel med at vi tar henne inn til oss, for at vi skal få sove alle tre. Klarer vi å få henne til å sovne igjen i sin egen seng, våkner hun stort sett igjen litt senere. Det er lenge siden hun har sovet hele natten i egen seng. Virker som hun sover lett, da hun våkner veldig lett for tiden. Ofte kan det gå 1 - 2 timer før hun sovner igjen også. Før kunne vi legge henne til vanlig tid, enten sovnet hun med en gang eller kikket litt i en bok hvis hun ikke var helt trøtt med en gang, men sov søtt gjennom hele natten. Hun er 2 år og 4 måneder. Hun ble storesøster for 3 1/2 måned siden, og begynte ganske samtidig i barnehagen. Er jo litt forandring for ei lita jente + alle hormonene som herjer i denne alderen. Det er min forklaring på hvorfor hun sover lett. Har også lurt på om hun kan være redd for å bli forlatt? Siden hun MÅ ha oss (helst meg) inne hos seg til hun sovner. Det går helt fint å levere henne i barnehagen, men hun sier nesten hver dag "mor kommer og henter meg", som om hun må bekrefte det, eller få bekreftelse på det hele tiden, at vi kommer å henter henne. Men hun er ikke redd når jeg går fra henne om morgenen i barnehagen.

Noen som opplever/har opplevd det samme? Og har noen råd og komme med? Begynner å bli ganske slitsomme netter. :O/

[marusia]

Har ikke så mange råd, men det høres ganske likt ut som hos oss. Vi har en jente på 2 år og 2 mnd. Vi sitter litt inne hos henne til hun sovner men vi prøver også å sitte i gangen utenfor døra hennes slik at hun kan se oss. Vår datter har ikke fått et mindre søsken ennå, men det kan jo hende at det er det din reagerer på. Eller så er det bare en fase rett og slett. Jeg klagde min nød til noen kolleger for en stund siden, og de sa at de hadde hatt det akkurat likt da de hadde små. Noen satt inne hos barnet, noen la barnet i egen seng til det sovnet. Fellesnevner var at det var en fase som gikk over. Men det er klart det er slitsomt mens man holder på slik. Særlig når barnet våkner om natta også. Det gjør vår også, vi forsøker å roe henne ned i egen seng, men hvis ikke det går så tar vi henne inn i vår seng. Jeg aner ikke hva som er faglig mest riktig å gjøre, men kanskje hver familie må prøve seg frem til det som funker best..

[Sing]

Hei!

Jenta mi er 3 nå, og jeg prissetter tiden jeg har med henne til hun sovner. Jeg har ikke prøvd engang å få henne til å sovne uten voksen for det er så deilig med den kosen. Dette fungerer for oss, men det er jo individuelt.

 

Tips: Vær obs på hvilke råd dere tar imot fra diverse såkalt kunnskapsbesittere på dette, og føl og tenk selv. Det råder f.eks. svært gammeldagse råd om søvn fra mange helsestasjoner. Jeg har pga flytting vært borti flere helsestasjoner som råder en til Ferber-metoden (skrikemetoden). Dette var en metode som ble utviklet på 70-tallet for enslige mødre i USA, som var NØDT til å sove på natta for å kunne opprettholde gjerne to jobber for å forsørge barna. Dette er en omstridt metode i dag og ekspertene, ved bla. Midt i mellom (www.midtimellom.no) fraråder metoden i dag.

 

Dere har helt rett tror jeg - det er perioder, og de kan vare ganske lenge noen ganger. Jenta mi har nettopp begynt å drømme mye og våkner derfor opp en del på natta. Siden september...

Men hun elsker å legge seg og de voksne som har ansvar for legging (vi bestemmer hvem som skal legge) elsker alle kosen og nærheten før hun sovner.

 

Noen vil argumentere med at de blir avhengige av kos eller ikke blir selvstendige hvis de ikke kan sovne selv. Avhengige av kos: det håper jeg hun blir. Selvstendig: det er naturlig for barn å sovne selv etter hvert som de blir litt større. De slutter fort nok å komme inn til mor og far på natta og alt for fort vil de nesten ikke vite av oss mer fordi de er blitt så selvstendige.

 

Dette finnes det masse info om på nettet ellers. pass på å få med dere tips og råd fra oppdaterte fagfolk, og ikke bare (gammeldagse) råd fra velmenende venner og (sviger-)mødre.

 

Lykke til med sovingen deres uansett hvordan dere veldiger å gjøre det! : )

 

 

[Underveis -->]

Her er jo nok ganske annerledes enn de som lar barnet lede an. Hele veien har vi styrt leggetiden og tatt kampen når den har oppstått. Da varer den heller ikke lenge.

 

Hadde dette vært min sønn, så hadde han aldri fått lov til å komme opp i vår seng på natten, men da hadde jeg heller båret ham tilbake 100 ganger for å kunne sove resten av året i fred! De våkner/sover mindre tungt i løpet av natten slik som alle andre. Dersom de har en forventning om å komme inn i sengen til mor og far så våkner de også helt. Er jo selvfølgelig mye koseligere! Jeg får ikke sove når min sønn ligger i sengen med oss, har aldri kunnet det, så samsoving er uaktuelt.

 

Her bryr jeg meg heller ikke om han sitter, står eller ligger i sengen sin, så lenge han ikke står opp etter leggetid. Vi leser bok, synger to nattasanger, nattakos, og så går vi! Det hender en sjelden gang at han kommer ut og setter seg på trappen, men da lar vi ham sitte der uten å ta kontakt. Siden han ikke får noen oppmerksomhet, så går han bare tilbake og legger seg igjen.

 

Hva vil du ha? Egenltig? Vil du sove gjennom hele natten, så må du lære henne at å komme ut av soverommet ikke går. Oppmerksomhet deles ikke ut etter sengetid og skriking og protester (som det garantert blir) hjelper ikke. De er nå også gamle nok til å forstå hva vi sier når de snakkes til.

 

Jeg overtolker ikke mitt barn. Jeg forsøker å forme ham til et selvstendig lite menneske. Jeg tar selvfølgelig hensyn, men så lenge jeg ser at han takler det, så utfordrer jeg ham gjerne. Han er en mammadalt. Særlig i det siste. Da utfordrer vi ham ved å si at vil han ha det slik eller sånn, så blir det pappa'n som gjør det. Ville protester, men han forstår at skal han få det han vil, så blir det uansett ikke med meg. Det gjør at kamper ellers er enklere, fordi han vet vi gjennomfører.

 

Jeg er overbevist om at dette er mye av grunnen til at han er en drøm å legge, borte som hjemme, og generelt er en ganske høflig og snill liten gutt på 2 1/2 år.

[vekten30]

Hei

Jeg føler virkelig meg igjen i det du skriver... Vi har en jente på 2 år og 2 mnd. Hun har startet for ca 2 mnd siden å ligge i stor seng. Vi venter oss en lillebror i mars og trenger sprinkelsengen til han. De første nettene gikk greit men etterhvert ble det litt mer problematisk... Nå har hun hatt rundt 2 uker der hun ikke legger seg til å sove før kl. 21.00!! Vi legger henne kl. 19.00. Men hun er trøtt helt til hun kommer i sengen og da skal hun tøyse og tulle og iallefall ikke sove... Vi leser en bok og synger godnattsangen 2 ganger, før nattakos Men hun holder det gående etter dette... det er såååå slitsomt.. Hun sovner alltid i egen seng men likevel... Når hun holder det gående i 2 timer eller mer er tolmodigheten min tynnslitt... Vi er to som deler på men kvelden går bort og vi får ikke noe voksentid. Vi har prøvd det meste, lar henne holde på med sitt, putter henne tilbake i sengen, vugger henne etc.... Til slutt sovner hun.. Ingen av disse delene funker hver for seg.. Vi har ikke funnet ut av hva som kan fungere enda.. Håper at dette bare er en fase som går over men gud det er slitsomt. Hun våkner også på nettene, fra 1-4 ganger men sovner lett til igjen.. Hun har enten mistet smokken eller er tørst. Jeg kan dessverre ikke komme med noen gode råd. Men du er ikke alene.. Lykke til!!

[Mor til gullet :O)]

Er godt å lese at en ikke er alene om å ha det slik. Ikke at jeg ønsker dette på andre, men det bekrefter jo at det er en vanlig situasjon å havne i. Vi har bestemt oss for å slappe av med at slik er det for tiden, og lar henne få komme inn til oss på natta. Jeg synes livet som nybakt tobarnsmor er ganske travelt, og energien er ikke på topp etter endt dag, så orker ikke å ta den kampen nå. Vi trenger søvn alle sammen. Det kan være en fase som kan stanse like fort som den begynte. Hun er rett under 2 1/2 og det å begynne i barnehage + å ha fått en lillebror som tar en del av oppmerksomheten, er ganske stor forandring for henne. Hun trenger kanskje litt mer nærhet nå en stund. Og det skal hun få.

Satser på at det er en fase som går over av seg selv ;O) Og hvis ikke, så skal vi nok få orden på det etter hvert. Lettere å forhandle med henne når hun er litt eldre enn nå.

Håper for dere også at det går over snart. Er ganske slitsomt ja.

[Hormonella]

Jeg vil bare nevne i forbifarten at jeg vet om en familie med nå tre barn, hvorav de to største alltid har ligget i sengen med mor og far. De ville ikke sove i egen seng, og de brukte også laaaang tid på å sovne. Når nummer tre kom ble det "litt" trangt i sengen til alle fem, så de to største måtte pent sove i egen seng. Løsningen ble at de to ville sove sammen, så de har hver sin seng i samme rom, og overgangen gikk helt fint. Den eldste begynte på skolen nå, og den mellomste er fire. Så det er håp!

[vekten30]

Ville bare si at nå har vi funnet vår løsning!! Vi har kuttet ut dagsovingen og jaggu sovner hun på en flekk kl. 19.00. Vi har kapret kveldene tilbake og herre så godt!! Men jeg er 30 uker på vei nå og kjenner at d tar på de dagene jeg er alene med henne og ikke får lagt meg ned. Men alt går

 

Halleluja

 

Lykke til