Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #1 Skrevet 16. november 2011 Jeg har en 2 åring som er i sin beste trassalder, nå har vi vært på butikken å handlet. Gangen er i første etasje og stue og kjøkken i andre. Han kan fint gå opp trappen selv men etter at vi fikk baby i hus vil han også bli bært opp trappen. Nå sitter han der nede og roper:MAMMA, hjelpe opp!!! MAMMA bære!! Og det har han gjort i 20 minutter. Er så lei av å høre på han, men i lengden blir det slitsomt hvis jeg også skal bære på han hele tiden. Gi meg styrke sier jeg bare...
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #2 Skrevet 16. november 2011 Jeg gir ikke etter! Det vet mine barn godt, så nå gidder de ikke trasse s ofte lenger...
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #3 Skrevet 16. november 2011 Hvis man gir etter har man liksom tapt!!! Jeg har en av hver og lillebror har alltid vært litt trassete... Men vi har aldri gitt etter selv om vi på det verste kunne bruke en time på å kle på yttertøy..... Det er bedre da at han lærer at han ikke får det som han vil, da gir det seg etterhvert =)
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #4 Skrevet 16. november 2011 Jeg gir ikke etter. Det er tøft de første gangene, men hun skjønte etterhvert tegninga og nå gir hun seg raskt. Hun har skjønt at mamma er sjefen og at det ikke nytter å mase eller å trasse.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #5 Skrevet 16. november 2011 Han er bare 2 år. Hjelper dere virkelig ikke så små unger opp trappen? Jeg ville selvfølgelig hjulpet eller båret om de har villet det. Spesielt etter at de har fått nye søsken.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #6 Skrevet 16. november 2011 Åhhhh, det er så vanskelig....hehe...Nå har det gått fra roping til vræling. Håper ikke naboene er hjemme... Og jeg må på do i tilegg, og det er ved gangen. Skal jeg bare gå forbi han eller ta han med meg opp? Og vi som skulle kose oss med nybakt julebrød og toy story.... Jeg elsker trassalderen. HI
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #7 Skrevet 16. november 2011 Nesten 3 år Han er nøyaktig 2 år og 8 mnd HI
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #8 Skrevet 16. november 2011 Vi bærte på han i starten, men nå syns jeg det begynner å bli tungt da vi bor i blokk. Og jeg er alene hjemme akkurat nå, blir så voldsomt mye og skal springe opp og ned med han også. Jeg bærte han foresten opp trappene ute i fellesgangen, så sprang jeg ned å hentet handleposene og så hentet jeg babyen. HI
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #9 Skrevet 16. november 2011 Jeg hadde ignorert han og gått rett forbi.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #10 Skrevet 16. november 2011 Jeg bar noen ganger, men bare når jeg ille og da med en gang. Har du sakt nei i 20 minutter må du for all del ikke gi etter. Noen ganger kan imidlertid situasjonen låse seg litt. Da kunne jeg hjelpe ungene ut av situasjonen. For eksempel kunne jeg ta med meg en bok og lese litt i trappa eller jeg kunne gå ned og ordne noe på gangen og så tilby å leie når vi gikk opp igjen. På den måten kunne barnet få muligheten til å gå selv uten følelsen av å ha tapt.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #11 Skrevet 16. november 2011 Ah, gamle minner. Ikke gi opp. De er uendelig utholdende, men det skader ikke å sitte nede så bare hold ut. Du kan jo gå ned og foreslå at nå går vi opp sammen, vil du holde i hånda?
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #12 Skrevet 16. november 2011 Vi har nøykatig like gamle barn,min er også storebror. Jeg velger mine kamper med omhu og jeg bærer han opp trappen hvis han vil det. Han ser jo lillesøster på armen, han er fortsatt liten og han forstår ikke alt. Lykke til
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #13 Skrevet 16. november 2011 Jeg orker ikke å høre på sånn trassing, det er kjipt. så når jeg har gitt uttrykk for mitt poeng, så bruker som oftest litt avledning å hjelpe. så jeg har klart gått på do, og på vei tilbake har jeg sagt; kom, så går vi å lager middag eller noe.. det funker som oftest her, så kommer han villig og interessert.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #14 Skrevet 16. november 2011 dessuten er han vell liten til å ha en så lang kamp synes jeg.. det er tøft å bli storebror, ville skjemt han bort litt istedet for å ta så mange kamper med han.. ikke glem at han er liten selv om han har blitt storebror
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #15 Skrevet 16. november 2011 Han kom opp til slutt og ble sittende øverst i trappen. mamma, bære, sa han bare. Da gikk jeg bort til han og løftet han opp og sa han var flink, han ble så stolt og ville sitte i fanget å kose litt. Jammen sovnet han. Så han slet seg nok ut, ble en lang klatretur opp trappen tydligvis Gleder meg til jeg er ferdig med trassalderen, det som er da er jo at da er lillesøster der, hehe. Men da har jeg nok ikke en til baby Vi er ferdige, 3 er nok. HI
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #16 Skrevet 16. november 2011 Han har vært storebror en stund allerede, tiden går så fort. Og han er blitt skjemt mye bort. HI
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #17 Skrevet 16. november 2011 Selv om han har vært storebror en stund, så betyr det jo ikke at han er helt vant til situasjon liksom.. Jaja, det var ikke meningen at jeg skulle kritisere deg så mye da.. Bare minne deg på at han er liten fortsatt. Jeg glemmer det ofte, så tar meg selv i nakken hele tiden.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #19 Skrevet 16. november 2011 Tok det ikke som kritikk Følte jeg bare måtte forklare litt, hvis ikke har innlegg som dette en tendens til å snu helt om. Dette er første gangen jeg ikke har gitt etter, har som regel hentet han. Så var nok tøft for han. Han starter med å rope om å bli bært med en gang vi kommer inn døren. Og før jeg kan bære han er det tusen andre ting som skal bæres eller ordnes med, skal blant annet få kledd av både meg selv, guttungen og babyen. Er noen år mellom første og andre, så var ferdig med trassingen når andremann kom. Så var mye letter, for var ikke så hektisk rundt meg når hun trasset, nå er det tusen andre ting som skal passes på samtidig som storebror trasser. Jeg hadde mer tid og krefter til å ta trassingen til eldste FØR den brøt ut helt, nå så ser jeg det ikke like fort lengre siden jeg er mer sliten, har en baby på fire måneder, litt plager med rygg, nakke og foter. Tusen takk for svar i allefall. Jeg skal stå i mot heretter, så etterhvert skal jeg prøve å løse situasjonen med å spørre om han vil leie hånden. Men kjenner han jeg rett blir det en del kamper. HI
Anonym bruker Skrevet 16. november 2011 #20 Skrevet 16. november 2011 min får ikke skrike seg til viljen sin, aldri, så det skjer sjeldnere og sjeldnere at han prøver, en stund siden vi har hatt en slik "kamp" nå,han er 2, 5 år. Har jeg sagt en ting så er det slik, ferdig med det, hvis ikke vil han bare hyle mer neste gang om han blir premiert med viljen sin. Hører selvsagt på hva slags skriking det er om det er trass skriking, lei seg skriking eller vondt skriking. og jeg forklarer alltid hvorfor, selv om han er liten er han ikke dum
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå