Klarer ikke glede meg over å være gravid!

[Anonym bruker]

Hvorfor klarer jeg ikke glede meg over å være gravid? jeg trodde jeg skulle være stolt og ville vise magen frem, fortelle folk om det osv. men jeg føler rett å slett at ingen har noe med om jeg er gravid eller ei, at det er privat.. Jeg flippet på mannen da han fortalte det på jobben sin (kolleger/venner) for jeg følte at de ikke har noe med det å gjøre, ikke har jeg fortalt sjefen min heller, mest i frykt for å ikke få jobbe pga jeg bare er vikar/ekstravakt. det er bare de to nærmeste vennene mine som vet jeg er gravid, resten føler jeg ikke at jeg vil fortelle det til. Jeg blir nesten sint når de som allerede vet kommenterer eller prater om det med meg.. Jeg vil ikke at det skal være sånn, noen som vet om noe jeg kan gjøre? Har også lyst til å være STOLT TJUKK MAMMA TO BE! ikke gjemme meg bort...

[Anonym bruker]

 

Det er ikke alle som får den volsomme,forventede lykkefølelsen som alle maser om..

 

Jeg er ikke der!

Når alle sier nå skal du nyte og kose deg, så bare later jeg som. For jeg syntes ikke at det er spesielt stas å være gravid.. Missforstå meg rett, barnet er sterkt ønsket og jeg gleder meg til h*n kommer, men svangerskapet kunne jeg vært uten...

Og jeg hadde akkurat samme forventninger som deg, "nå skal jeg strutte stolt og kose meg! ALLE skal få ta på magen, og jeg skal være kjempe stolt!" ...det ble langt ifra sånn Jeg liker heller ikke oppmerksomheten rundt hele greia...Og hater mangelen på kontroll over kroppen.

 

Men jeg koser meg på min måte, for meg selv. Nyter de gode øyeblikkene, som i morges når jeg satt med en kopp te og telte spark Nå har jeg begynt å forstå jr søvnvaner bl.a, og da blir h*n mere menneskelig for meg..

Også er det tilbake til hverdagen.

 

Det er ikke sikkert at dette er helt sånn du har det, men ville bare vise deg at alle ikke har denne "glamor"-følelsen. Og du skal ikke ha dårlig samvittighet for det!

Gjør det som føles riktig for deg, fortelle eller ikke. Det er din kropp.

[Anonym bruker]

Deter godt å høre at det ikke bare er jeg som ikke føler meg helt vel med å være gravid. og ja savnet etter kontroll på kroppen er stor!

Barnet her er og veldig ønsket men skuffelsen har vært så stor! har veninner som har gått gravide her og der og alle sier "åå du må glede deg til du og blir gravid" osv osv.. ikke rart man blir forvirra!

Prøver å nyte de små øyeblikkene jeg også, og håper de vil ta over for frustrasjonen etterhvert.

Håper resten av våre begges svangerskap blir en mer behagelig reise=)

 

HI

[Anonym bruker]

 

Jeg tørr å påstå at det blir bedre! Det ble iallefall det for meg. (er 20uker nå)

Men det er nok mest fordi jeg slo meg til ro med at jeg ikke var dårlig mor, utakknemelig eller unormal. Noen bare er sånn. Har fått svar ifra andre forum ifra kvinner som føler det samme. Og jeg har en forståelsesfull lege og jordmor, husk at du kan prate med henne-hun vil forstå, de har hørt det meste..

Men dette snakker man liksom ikke om, sant?! Vi skal jo bare smile og nyte...

 

Men når du har vært på UL, og kjenner et og annet spark så vil det nok snu seg litt...for meg mest fordi da ble liksom motivasjonen så tydelig.

 

Ønsker deg også lykke til, du er absolutt ikke alene om de følelsene. dette blir bra til slutt! )

 

21:56