Reaksjon på "herverk"

[Anonym bruker]

Har en stedatter som har en veldig utagerende adferd og det er nok sammensatte grunner til dette. Hun er 7 år og bor sammen med to søsken med mor og stefar. Hun og søskene er hos oss annenhver helg og ferier og vi har store problemer med å takle oppførselen hennes.

 

Hun er slem mot de andre, også lillebroren som bor her og som bare er 2 år. ¨Både han på 2 år og babyen vår er livredde når hun får "utbruddene" sine og begynner å gråte. Hun skriker, herjer, brøler, slår, spytter, sparker, ødelegger ting osv.

 

For ca en mnd siden ødela hun låsen til hanskerommet i bilen under et raseriutbrudd, slik at vi ikke klarte å åpne det. Hørte med et verksted i dag hva det ville koste å fikse det og det vil komme på 2600 kr!!! Sykt spør du meg.

 

Nå lurer jeg bare på på hvilken måte vi skal reagere på denne ødeleggelsen. Vi har ikke god råd og kan ikke reparere den for øyeblikket.

Hun har vært hos oss en helg etter at dette skjedde og da var hun veldig grei. Det virker som hun kanskje har begynt å skjønne at vi mener det når vi sier til henne at hun ikke kan komme til oss så lenge hun skremmer livet av småsøsknene sine her.

 

Noen som har forslag til hva vi skal gjøre??

Please??

 

Moren hennes er veldig vanskelig å samarbeidet med og mener at hun ikke har mer problemer med oppførselen enn andre...

 

[Anonym bruker]

Dette må dere ta på dere selv, det er hans barn også!

Heretter sitter barnet bak i bilen, der er det mindre å ødelegge. Og fortell henne hvorfor dere lager en slik regel. Prøv å komme henne i forkjøpet når hun har slike utbrudd. Ser dere at det bygger seg opp, eller at dere vet hun klikker over noe dere skal fortelle så få henne ut av bil, hus osv. - så får hun sparke i et tre.

 

Ikke lurt å si at hun ikke kan komme pga småsøsknene. Hun kan være sjalu, og da blir det bare verre. Inkluder henne i alt, og la henne gå foran dine egne mens hun er der en periode.

 

Låsen i hanskerommet? Den trenger man sjeldent så det er teit å lage oppstyr for noe så "lite". Ja det koster å fikse, men slik er det med barn. De koster i lengden.

Du valgte å få barn med en "mann+barn", ikke bare "mann". Ta ansvar!

 

Det kan godt være moren er et utyske altså, men det hjelper ikke. Dere må gjøre det beste for barnet.

Kanskje dere skulle funnet ut hvorfor hun oppfører seg slik?

[Anonym bruker]

For det første vil det bare virke provoserende hvis du tar opp ting, siden det er barnets far og mor som bør uttale seg om oppdragelsen.

[Anonym bruker]

Ja det er ikke jeg som pleier å ta konfrontasjonene med henne, det er det faren som gjør.

 

Moren er veldig ustabil psykisk og samboeren min sier hun er dønn lik moren sin. Skriker og herjer til hun får viljen sin, men her i huset går ikke det. Vi prøver å avverge situasjoner så godt det lar seg gjøre, men noen ganger er det så lite som skal til, slik at vi aldri får avverget alt.

 

Hun er nok ikke bare sjalu nei, men det kan hende at det er en medvirkende årsak. Samboeren min sier hun har vært vanskelig hele livet og verken han eller jeg kan noen ganger huske å ha opplevd at hun har vist empati f.eks.

 

Vi har lurt på om hun kan ha adhd, men moren vil ikke gjøre noe mer med oppførselen hennes, selv om hun kan være vanskelig hjemme også.

Vi har prøvd ALT utenom å snakke med andre, så hvis ikke det bedrer seg vet vi ikke hva skal gjøre. Hun gjør hver helg til et helvete for alle oss andre, og det går ut over de andre søskene som også vil være med faren.

 

Hun satt forresten foran i bilen for at faren skulle prøve å ha litt kontroll over henne og slippe å bekymre seg for å få kvelertak o.l fra henne bakfra.

 

Jeg synes man bør reagere når man herjer slik at ting blir ødelagt. Det gjelder både hans unger fra før og våre felles barn. De kan ikke bare kjøre på og herpe både det ene og det andre uten at det noen gang får konsekvenser.

 

Er ikke lett for oss å finne ut hvorfor hun oppfører seg slik hun gjør når moren ikke er interessert i å samarbeide heller.

 

HI

[Anonym bruker]

Må også legge til noe når det gjelder mangelen på empati.

Hvis noen slår seg eller får vondt så ler hun, hun spytter faren mitt i ansiktet, spytter på andre barn, trigger lillebroren til å slå henne slik at han skal få kjeft. Da står hun og geiper og godter seg bak ryggen på faren når lillebroren får kjeft.

 

Han slo aldri før hun var hos oss i sommerferien og han så henne slå faren hele tiden, hver dag.

Dette er veldig irriterende og som sagt, det ødelegger for alle oss andre.

 

HI

[Anonym bruker]

Ville kontaktet barnevernet for å få hjelp.

 

Dere har to andre barn å ta hensyn til også, og hun er tydelig preget av noe (psykisk ustabil mor/empatiløshet/sinne??)

 

Her bør dere får profesjonell hjelp - kanskje det kan hjelpe mtp å få moren til å samarbeide også.

[Anonym bruker]

Huff da Høres ut som en vanskelig situasjon.

Jeg ville satt opp time med en psykolog for en skikkelig samtale, den jenta kan ikke ha det bra