Er jeg urimelig?

[Anonym bruker]

Jeg har samboer, vi har ingen barn sammen, men jeg har en jente på 4år fra tidligere. Fra lørdag av, har jeg lagt med 40i feber og elendig form. Jeg har både kjørt til barnehagen og hentet henne (20min hver vei) i elendig form. Jeg spurte om han kunne hjelpe meg med henne i ettermiddag, og det sa han ja til. Men da hun var hentet i barnehagen, ombestemte han seg, fordi hun bare var sur og grinete. Så jeg har underholdt henne selv, i elendig form. Kl 17stakk han ut, da var han sur fordi jeg kjeftet på han. Jeg er så sliten at jeg bare vil gråte.

[Anonym bruker]

Jeg er alene og har absolutt ingen erfaring med hvordan normale menn fungerer, hverken med egen eller andres barn, så kan ikke hjelpe deg der...

...ville bare gi deg en STOR klem, vet hvordan det er å være syk og stelle barn alene. Snart er du frisk igjen og alt er glemt, sett på tv'n og halvsov. :-)

[Anonym bruker]

Jeg ha jo vært alene i 3år selv, og hatt mine syke runder. Var bedre da, så slapp jeg p irritere meg over mannfolk!

 

Hi

[Anonym bruker]

Har du bruk for en sånn mann?

 

Du er en pakkeløsning, vil han ikke ha pakken fortjener han ikke deg.

 

Selv om han skulle mene at det er ditt barn og ditt ansvar: Hvis han er glad i deg, passer han på DEG når DU er syk. Og å passe på deg innebærer å hjelpe deg med ditt barn.

 

 

[Gjest overlord]

Nei, du er ikke urimelig. Han har valgt "pakka" og bør stille opp.

 

God bedring!

[Anonym bruker]

Jeg har to barn fra et tidligere forhold. Før jeg og mannen vart sammen, gikk han mangen runder med seg selv. Han måtte være helt sikker på om han var klar forhold med barn.

Det var han heldigvis. I dag stiller han opp 100 prosent for barna mine. Hadde ikke orket å være sammen med en som ikke kunne stilt opp for oss.

[Anonym bruker]

Uff, får helt vondt av deg jeg nå... Jeg har selv barn fra tidligere forhold, og når jeg ble sammen med min nåværende mann hjalp han selvfølgelig til. Han valgte meg OG min datter, og tok oppdraget som stepappa på alvor fra første dag. Han leverte og hentet i barnehagen like mye som jeg gjorde, "passet henne" når jeg hadde senvakt (skriver det i hermetegn pga han sier han ikke passer sine egne barn, han ser altså på henne som sin egen), var med første skoledag, stiller på foreldremøter/juleavslutninger, vert hjemme med henne når hun har vert syk osv.

Er du sikker på at du vil ha en sånn mann? Jeg sitter med en liten følelse av at han sannsynligvis vil forskjellsbehandle dersom dere får felles barn en dag....

[Anonym bruker]

For en umoden oppførsel av samboeren din, jeg har ikke ord... Høres virkelig ut som om du bør revurdere hele forholdet. Det er bedre å være alene og klare seg selv, enn i et forhold som stjeler energi, det vet du vel allerede godt..

 

Som mor kan du ikke slå deg til ro med en ny mann som bare vil være med deg, du trenger en som evner å bli glad i deg OG barnet ditt, og som ønsker familie med alt det innebærer. Den gode nyheten er at sånne menn fins! Du trenger ikke slå deg til ro med en dust som denne.

 

 

[Anonym bruker]

Han høres ikke ut som noen å satse på.