Dere menn som er her inne.. Lurer på noe :)

[Anonym bruker]

Hvordan opplevde dere fødselen til det første barnet deres?

Er farskjærligheten der med en gang? Hva slags følelser fikk dere der og da og hvordan utviklet de seg i tiden etterpå?

Forandret dere synet på kona/kjæresten?

 

Er bare så utrolig nysgjerrig for hvordan det oppleves for DERE.. Er jo så mye fokus på mødrene og deres følelser rundt dette.

[Anonym bruker]

Åååh, dette vil jeg også vite litt om

[Anonym bruker]

spør inne på pappaforumet da

[Anonym bruker]

Jeg er mann. Du kan jo poste paa pappaforumet ogsaa, men det er vel ikke saa mye trafikk der inne.

Foedselen til det foerste barnet vaart opplevde jeg som fantastisk, det var nok den sterkeste dagen jeg har opplevd i mitt liv.

Farskjaerligheten kom med en gang, og har utviklet seg videre etterhvert ogsaa. Har i dag veldig sterke foelelser for barnet. Med andremann var det vaerre, kanskje det var slik at foelelsene for nr 1 kom litt i veien, slik at jeg ikke klarte aa knytte meg like tett til nr 2. Kjenner fremdeles (etter flere aar) at foelelsene for nr 2 ikke er like sterke som foelelsene for nr 1. Veldig trist, men haaper det jevner seg mer ut etterhvert. Er i hvert fall litt jevnere naa enn i starten.

Naar det gjelder synet paa kona, har det dessverre vaert litt vanskelig. Sikkert mange som blir sinte og provoserte her naa, hun har jo tross alt gaatt gjennom svangerskap, foedsler osv, og jeg er jo takknemlig for det, men foelelsene opptrer jo ikke alltid like rasjonelt.

Det er mye som forandrer seg naar man faar barn. Man faar mindre tid til hverandre. Man faar mindre overskudd, med det resultat at man kjefter mer paa hverandre, ofte uten saerlig god grunn (jeg har, for aa si det saann, opplevd kona mi som mindre trivelig etter at vi fikk barn). Moren faar en ny rolle som mamma, og det kan i perioder vaere vanskelig baade for meg og henne aa se henne som kjaereste og elskerinne slik som foer. Mine foelelser for barnet/barna konkurrerer med foelelsene for kona. Og paa toppen av det hele forandrer jo hennes kropp seg, og som kjent er den forandringen som regel ikke til det bedre (altsaa, hun ser jo etter forholdene bra ut, men tenningen min er bare ikke like sterk lenger som foer).

Pga alt dette har nok foelsene mine for henne vaert nede i en liten boelgedal etter at vi fikk barn. Men, heldigvis, de har naa steget oppover igjen, og jeg foeler naa omtrent det samme som henne som foer vi fikk barn, bortsett fra at naa er foelelsene kanskje litt "rikere", hvis dere skjoenner hva jeg mener.