Grrr...Blir litt irritert på venninnen min!

[Anonym bruker]

Jeg har en god venninne som er litt småirriterende. Hun har 3 små barn og en flott mann. Når vi er sammen, så klager hun aldri på noen ting. Hun har det bra, mannen er flink og morsom, ungene er våkne om natten, men såpass må man tåle og det er bare for en periode. Huset er strøkent, og det er ikke veldig slitsomt en gang. Hun trives på jobb og koser seg uansett hva hun driver med. HVER eneste gang jeg kommer på besøk, har hun noe hjemmebakt på bordet. (hvis det er planlagt da) når det er impulsivt, er huset fremdeles strøkent og hun er ikke redd for å slippe noen inn, ikke svigermoren en gang. Heldigvis har jeg vært en tur inne på vaskerommet, og der var det litt rot i det minste;)

 

Og det verste er at det ikke er noen grunn til å tro at hun forestiller seg heller... Innser jo at grunnen for min lille irritasjon fort kan være misunnelse.. Hjemmet er ryddig og rent men ikke sterilt. Mannen hennes er flott, omsorgsfull og veldig poppis blandt barna i nabolaget, fordi han er så morsom. Ungene er veloppdragne og hyggelige, ingen kjefting og bråk, bare hyggelig lek. Mine barn liker å være på besøk der, fordi det er så god stemning, og arrrg!!

 

Jeg vil også ha det sånn!! Altså ikke bytte til hennes liv, men at mitt ble tilsvarende bra!!

[Anonym bruker]

Sånne venninner kan være kilde til irritasjon fordi man selvfølgelig blir misunnelig når man ser at noen klarer hverdagen så mye bedre enn en selv gjør:) Samtidig er det jo bra at du kan bli litt inspirert av henne, og kanskje mer motivert til å ta i et ekstra tak. Men ikke la det bli sånn at du går rundt og føler deg helt mislykket fordi du ikke er like "perfekt" som henne:) Husk og at noen sånne damer har et "flink pike" syndrom, som virkelig ikke er godt å leve med.

[Anonym bruker]

Hmmm, høres litt for perfekt for min del. Det kan skjer mye bak veggene du ikke vet...HI

 

[Anonym bruker]

Har en slik venninne jeg og. Men jeg blir ikke irritert på henne da:) Kansje bittelitt misunnelig men.. Ikke irritert..

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet at ingen får den hele fulle historien, men det er en veldig god stemning hos dem også.. Det virker som de har et veldig godt og stabilt forhold, i tillegg til "perfekt" hus og unger. Vel tiden vil vise om det fortsatt er like bra... Men hun er pratsom og inkluderende, har sjelden noe negativt å si om noen. Så det er kanskje derfor det virker ekte..

[Anonym bruker]

Det er stort sett de som er "perfekte" på utsiden som er mørkest på innsiden vet du. Kan skjule seg mye bak de 4 veggene der. Kan jo hende hun sliter skikkelig med støv på hjernen osv også. Det gjør jeg. Og selv om alle mener at jeg er så heldig som klarer å ha det sååå strøkent å fint hele tiden så betyr ikke det det samme som at jeg ikke sliter med tvangstanker og blir fysisk uvel og får panikk med minste lille rot. Ja det er slitsomt og leit. Men det er ikke bare å børste av skulderen.

[Anonym bruker]

Jeg har også en sånn venninne, og som erklært rotehode og surrekopp, spurte jeg henne hva som var hemmeligheten... Hun sa noe som gjorde at jeg faktisk begynte å snu litt på ting;

 

jeg gjør det for min egen del. Jeg trives best i et ryddig hus, derfor rydder jeg og lærer barna mine det samme, jeg koser meg med å bake, og derfor får du servert rundstykker, jeg tenker hver morgen: hvordan kan denne dagen bli best mulig for meg og alle rundt meg. Dette er smittsomt, mannen har samme innstilling, og ungene merker at vi tar vare på hverandre, og dermed blir de mer harmoniske også.. Det er ikke perfekt, men vi gjør så godt vi kan. Etter det, har jeg faktisk blitt litt mer organisert jeg også, for jeg trives ikke egentlig som en rotekopp innerst inne;)

[Anonym bruker]

Hvorfor har du det ikke slik da? Man er sin egen lykkesmed =)

[Anonym bruker]

Glemte en ting

Når organiseringen ble bedre, ble også konfliktene færre, stemningen bedre, og hele hverdagen forandret seg. Jeg koser meg mer sammen med familien min, og det tror jeg andre mennesker merker...

16.11

[Anonym bruker]

Jeg synes det var en søt historie jeg da!

 

Jeg tror ikke det kun er en fasade. Min erfaring med sånne mennesker er at de faktisk ER harmoniske og gode mennesker.

 

Men jeg synes det er herlig å ha sånne venner. Føler de er en inspirasjon og blir mer harmonisk selv også av å omgås sånne venner.

[Anonym bruker]

minner meg om sånne kosekosekose<3<3<3-statuser på facebook

 

det kan være irriterende

[Anonym bruker]

Hehe, sånn har jeg det også, som venninna di:) Jeg pleier å holde kjeft når de andre klager på menn og hus og livet generelt. Jeg elsker livet mitt, men det vet jeg jo at også venninnene mine gjør, selv om de ikke alltid har det like lett. Jeg elsker å ordne i huset, mannen er utorlig flink med våre og alle andre barn. Jeg baker ofte, og har alltid noe å tilby gjester, selv om de plutselig dukker opp. Rent og pent har jeg det også alltid, fordi jeg liker det:) Ellers så bryr jeg meg ikke om hvordan andre har det, jeg tåler både støv og rot, og legger vel egentlig ikke merke til hvordan andre har det:)

 

Må le litt av kommentaren lengre oppe her, der skjer mye innenfor husets fire vegger ja, men noen har det bare bra også

[Anonym bruker]

Så heldig hun er! Tenk å ha det sånn da

 

Men jeg hadde nok vært litt småsjalu selv, hehehe...

[Anonym bruker]

Jeg har også en sånn venninne, som er fornøyd med livet uansett, nesten.. Før ble jeg litt skremt, men så har jeg oppdaget at hun mener det, at hun finner det gode i alt og alle, så nå er jeg bare imponert! Glad for at hun er en del av livet mitt!!