Litt redd for og få nr 2! trenger litt råd!!

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 9 måneder! vi har begynt og planlegge nr 2 når.

 

men jeg hadde mild svangerskaps depresjon med han, det gikk vel over av seg selv etter rundt 3 måneder. var for nedsyket til og spørre om hjelp. var redd for at de skulle gi med depresjons piller og at bv skulle bli satt inn! var ikke en lett tid for meg, men med go hjelp ifra samboer og svigermor. kom jeg meg på hektene igjen

 

i dag er jeg helt frisk og innser når at jeg burde ha spurt om hjelp tidligere etter fødselen. var ikke like lett og tenke sånn rett etter fødselen.

 

men nå planlegger vi nr 2, og er redd for at jeg skal bli deprimert etter at jeg har fått h*n også! er det noen som har erfaring med dette? og noe man kan gjøre for og forebygge dette??

[Anonym bruker]

Hvorfor sånn hast??

[Anonym bruker]

Jeg har egentlig ikke saa mye peiling paa dette, men vi har to barn, og med foerstemann var jeg kjempelykkelig og glad hele tiden, mens med nr to var jeg mer eller mindre deprimert i et par aar tror jeg... Saa jeg tror ikke noedvendigvis man faar samme reaksjon for hvert barn man faar.

[Anonym bruker]

Det trenger ikke å bli sånn denne gangen.

Jeg ble deprimert i mitt første svangerskap. Skjønte det ikke før jeg ser på det i ettertid. Men det ble nok ikke ordentlig bra før lillemor var ett år.

Da jeg ble gravid med lillebror var jeg veldig bestemt på å be om hjelp så tidlig som mulig hvis jeg følte det på samme måte. For det er helt jævlig å ikke klare å glede seg over sin egen baby.

Men det ble ikke sånn. Og jeg har det bedre enn noen gang etter lillebror kom til verden.

Håper det blir slik for din del også.

[Anonym bruker]

HI her..

takk for svarene

 

vi stresser ikke, men vi føler at det er riktig tidspunkt for oss og prøve og få nr 2 lillegutten våres er en aktiv krabat som elsker og leke med andre unger. vi vil ha ungene våres tette, sånn at de har god selskap i hverandre. vi jobber og bor sånn at det passer fint og ha flere tette småtroll!

 

håper ikke det blir sånn med nr 2, merket litt før jeg fikk han at jeg begynte og bli deprimert. På grunn av ting som skjedde før han ble født. og mye på grunn av sykehus oppholdet mitt. ville ikke innrømme eller fortelle noen at jeg slet heller. smilte bare og sa nei alt e bra, e bare sliten. skjemtes på en måte at æ va deprimert.

 

siden alle fortalte meg hvor lykkelig jeg kom til og bli med en gang jes så han. og kor mye morsfølelse og lykke ditt og lykke datt! alle andre hadde det. så følte mæ litt uttafør.

 

men tror jeg skal snakke med lege og jordmor når jeg blir gravid med nr to. om hvordan jeg hadde det med den første. så kanskje de kan se og hjelpe selv om jeg ikke vil innrømme det..

 

men snakket også i dag med min samboer om dette. vist han så at d var noe så måtte han ikke nøye sæ med et svar som. alt e ok! e bare sliten.