Noen flere som trives best med noen kilo mer på kroppen?

[Anonym bruker]

Jeg har bestandig vært syltynn, så å si uten pupper og uten midje siden man ikke hadde så store hofter heller. Etter at jeg fikk barna la jeg på meg, og så gikk jeg ned igjen nesten alt sammen (det lille som var igjen satt selvfølgelig på magen og lårene). Nå veier jeg sikkert 7-8 kilo mer enn jeg gjorde i tenårene, og jeg gikk opp 3-4 kilo bare de siste månedene etter at jeg fikk ny samboer (siden jeg nå er rolig, nyter god mat istedet for å droppe måltider osv). Min mor mener jeg må slanke meg (har BMI på rundt 20-21). Men jeg må innrømme at jeg trives med den "nye" kroppen! Nå har jeg endelig fått litegrann pupper, hofter og mer "timeglassfigur". Eneste kroppsdelen jeg er irritert over, er magen, siden det er løshud og delte magemuskler på den.

 

Flere som trives med mer kjøtt på beina?

[Anonym bruker]

men så er det en viss forksjell på det du beskriver her og det som mange SLITER med. Du har en normal BMI og føler deg vel. Kjempebra:) Det er nok ikke stas uansett å ha en BMI på det dobbelte av det du har, for det finnes faktisk de som har det! Jeg er "bare" godt på 30-tallet og HATER det. Derfor skal jeg nå finne sokkene og joggeskoene mine og ta meg en tur på tredemølla.

[Anonym bruker]

Haha; "noen flere som trives best med noen kilo mer" sier du, og så har du BMI på 21.......

 

Det var virkelig dagens.

[Anonym bruker]

Dagens? Jeg hadde BMI på 18.5 før, og nå på rundt 21. Hva som er dagens med dette? I forhold til den vekta JEG er vant til (har tynn beinbygning, så var overhode ikke anorektisk til tross for BMI før), så er det atskillig mer enn jeg hadde før, og var uvant i starten. Nå har jeg begynt å trives med det. Hvis du vil være negativ, så bør du kanskje gå andre steder å lire av deg eder og galle, virkelig.

[Anonym bruker]

Jeg har noen flere kilo på kroppen ja og trives med det. Jeg trives med litt mer på kroppen, men jeg er ikke tykk.

Jeg raste ned i vekt for noen år siden, jeg trivdes ikke med hvordan jeg ble seende ut. En skulle tro at menn likte tynne jenter, men fikk streng beskjed av min mann om å feite meg opp igjen. Jeg var ikke meg lenger, og min kropp er nok ikke skapt for å være tynn. Når jeg hadde flat mage,stakk alle bein i kroppen min ut. Jeg så rett og slett veldig syk ut.

 

Jeg har heller aldri vært veldig opptatt av hvordan kroppen min skal se ut, om jeg er slank eller ei betyr ikke noe for meg. Det er i hvilken form jeg er i som betyr noe, Jeg er ikke den som en ser joggende rundt, men det er meg en kan finne gravende, lempende når det trengs. Og det er noe av det min mann fant sexy med meg: jeg har litt ekstra polstring men når han så meg i bar overkropp ute og jobbet i hagen oppdaget han at selv med ekstra polstring så kan vi jenter være fulle av muskler og de kan synes.

[Anonym bruker]

Jeg har 6-7 kilo for mye, og trives ikke med det. Jeg blir uproposjonert. Legger kunn på meg fra magen og opp. Beina, hoftene og rumpa er like tynne som før. Kunne jeg fått litt mer på hoftene, og litt mindre rundt overarmer, rygg og midje, så hadde det ikke gjort noe. Har en venninne som ser smashing ut med noen kilo ekstra. Hun blir så sexy, misunner henne veldig. Men jeg er nok finest tynn rett og slett.

[Anonym bruker]

BMI på 20-21 og din mor mener du bør slanke deg ?? Tuller du ??

og noen kilo mer, du er slank fortsatt jo:)

[Anonym bruker]

Som sagt, jeg har bestandig ligget på ca 18.5 i BMI, UTEN å være anorektisk. Har bein som bare ikke veier så mye, er ikke sykelig tynn eller flat. Hva min mor mener er ikke så interessant for meg, men hun tror jo tydeligvis at jeg ikke trives med det nye utseende. Skal ikke legge på meg noen kilo mer nei, for da må jeg enda en gang bytte hele garderoben. Er ikke "slank" men normalvektig.

 

HI