Når en svarer på innlegg angående samvær mellom far og barn(eller mor og barn), så bør en vite litt.

[Anonym bruker]

Det skal skje på barnets premisser, selv om foreldre har rettigheter.

 

Utfra barnets ståsted, så er en far(eller mor) en fremmed så lenge samværet ikke er jevnlig, og forelderen har gjort mye for å bli kjent med barnet på forhånd. En forelder som ikke gidder "bli kjent"-perioden, har lite å fare med uansett rett eller familievernkontor. Der finnes ikke grunnlag for BARNET til å ha samvær uten hovedomsorgsgiver(eller andre kjente og kjære for BARNET).

 

Herlighet.. en sender da ikke barnet til noen en som voksen kjenner, uansett hvor det er, dersom en ikke tenker at BARNET kjenner personen? Dette handler ikke om de voksne, men om barnet.

 

Og samværsforelderen må strekke seg langt. Det er en grunn til at mekling på Familievernkontoret skal skje i BARNETS hjemkommune!!! Dette er loven. Og til og med loven har forstått prinsippet, selv om det er langt igjen til at de forstår alt sammen).

 

Å si en skal strekke seg langt over hva naturlig er for samvær, er ikke bra for barnet. Det beste for barnet er at en står på sitt ang det å bli kjent med sine foreldre(som om de var fremmede), og ta det derfra.

[Anonym bruker]

Takk for info. Jeg begynte seriøst å lure på om foreldrevernet hadde tatt helt av her til lands, da jeg leste den andre tråden.

 

"Se her sønn, du kjenner ham ikke men dette er faren din. Nå skal du bli med ham til Tyrkia et par uker. God tur!"

Ungen blir sikkert superhappy...

[Anonym bruker]

En ting er å mene - en annen ting er norsk lov.

 

Så "alle" er jo enige med deg, men i følge norsk lov så skal barnefar eller barnemor bli hørt uansett.

Hva som er barnets beste skal retten finne ut av. Det skal ingen på sidelinjen bestemme. Heller ikke du som skriver om "ikke gidder bli-kjent-perioden". Hvem vet hva som er sannheten. Kanskje barnefar ikke får lov til å bli kjent.

 

Jeg tor at dem som svarer her inne har god informasjon, men at de velger å svare på grunnlag at det finnes to sider samme hvor flat pannekaken er.

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Well said!!

 

Kopierte det jeg og sendte til bf, som mener jeg er en egoistisk kjerring som straffer han siden jeg ikke lar han ha mini på 8 mnd annenhver helg ennå. Han ser henne kanskje en gang i uken. Og gråter som regel de første miuttene fordi hun ikke kjenner han godt nok.

[Anonym bruker]

Barneloven står faktisk over foreldrenes retter! Og sånn er det. Så barnets rettigheter er viktigere enn hva foreldrene vil. Og dette sier loven, det er ikke noe jeg finner på.

 

Tro du meg. Jeg har hatt mine kamper med barnefar, men ikke i retten. Nettopp fordi han til syvende og sist vet at der vil han tape. Nettopp fordi han ikke ser barnets beste i det hele, men kun seg selv og hva han har "rett" til.

 

Og dette er ikke en ny sak med små barn. Men en meget gammel greie. Vi har holdt på i åresvis, med advokater og alt som er. Familievernkontoret har vært besøkt angående samvær sikkert 20 ganger. Minst. Men det holder ikke, så lenge en baserer alt på barnets beste, og tilbyr det en mener barnet trenger og takler.

 

HI

[Anonym bruker]

Som et ekstra svar til deg, nn 20':31.

 

Det handler heller ikke om hva far har fått "lov" til av mor(eller omvendt), når det kommer til barnet.

 

Uansett kjenner barnet begge foreldre eller så gjør barnet det ikke. Det har ikke noe med hva vi voskne tenker har skjedd eller ikke, for det har ikke med barnet å gjøre. En må gjennom det samme uansett årsak. For BARNETS del! Så enkelt, og så forbanna vanskelig.

 

Det handler ikke om hvem av foreldrene som må svelge flest kameler, men om hva en gjør for å bli kjent, og legge til rette for at samvær og "bli kjent" kan gjennomføres, i BARNETS liv. De voksne må bare gjøre det som er best for barnet.

 

Der ER kameler å svelge, på begge sider. Hvem legger stoltheten til side, og tenker på barnet? Jo, den av foreldrene som ser barnets beste i det hele.

 

Du kjenner den historien om to kvinner i retten, som begge mente de var mor til barnet. Hvem fikk barnet? Jo, den som sa den andre kunne ta barnet, fordi retten var villig til å dele barnet i to slik at begge fikk sin del. Kjenner du den? Ta å tenk litt, for det har loven faktisk forstått en del av

 

HI

[Anonym bruker]

Har ikke noe å si om far ikke "får lov" til å bli kjent. Barnet kjenner fremdeles ikke faren.

 

I sånne tilfellet går far til retten, hvor han får dom på at han skal etablere et samvær på barnets premisser.

Evt kan han gå for hovedomsorgen. Mødre som saborterer samvær stiller veldig dårlig. Det er faktisk ikke sånn at en mor bare kan nekte far samvær uten at det får konsekvenser for henne. I hvert fall hvis det er litt tak i far og han virkelig ønsker å se ungen sin.

 

Men ungen må selvsagt kjenne faren før det blir sendt dit. Noe annet ville jo være barnemishandling.

[Anonym bruker]

Du skal stå på ditt, Juliea Du tilbyr samvær på barnets premisser, og da kan ingen si at du er vanskelig

 

Du er faktisk den som kjenner barnet best, og da vet du

 

HI

[Gjest ->>-]

Det kommer jo helt an på om innlegget handler om råd i forhold til hva som er best for barnet eller råd om hva som er den juridiske situasjonen. De to matcher slett ikke alltid.

 

[Anonym bruker]

Juliea: Du skrev jo i en annen tråd at barnet er på overnatting hos far en natt annenhver helg? Det er vel INGEN som anbefaler overnatting når barnet er så lite, men her skriver du jo noe annet..

[Anonym bruker]

Nei, men det er mellom barnevern og retten når det kommer til samværstvister. Og dessverre er det enda slik at retten "vinner", men det er tap for de fleste parter utenom.....

 

Jeg vet mange søker råd hos barnevernet i slike saker, og der får de "medhold". Men det er løse råd.

 

Likevel er barneloven over andre lover ang dette(og dette sier også loven), og det skal gjelde i retten. Det spørs hvor langt en orker å dra det. Rett og slett.

 

De fleste gir seg vel for tidlig, når de skal tenke barnets beste og samtidig kompromiss med den sure andre forelderen? En skal stå på sitt, og gjøre det slik at ens barn får det best mulig.

 

Noen mener det er lik kontakt med begge foreldre, og utelukkende det. Mens de aller fleste skiller her. De aller fleste ser barnets beste i hverdagen, og det er det som må gjelde(og som de fleste får gjennomslag for).

 

HI