Jeg syns farsdag er en vanskelig dag.

[Anonym bruker]

Mine to eldste barn har en far som ikke ønsker kontakt med barna.. Til daglig takler de dette ganske bra. Men jeg har ny samboer, og fått to barn med han. Han er en fantastisk pappa for sine egne barn..... Men altså en fin voksenperson for mine eldste barn, men ingen ekstra pappa på noen som helst måte...

 

nå vil jo mine minste gutter ære pappaen sin på farsdag...som de har hørt om på via andre barn/butikker og i barnehage.. Mine eldste barn skjønner det, men man ser i øynene dems at det er vanskelig for dem.

 

min egen far er ikke norsk, bor utenlands, og der han bor har de ikke farsdag i dag...

 

vondt for meg å se forventningene i mine yngste barns øyne, og samtidig se skuffelsen i mine eldste bans øyne...... sukk. Flere som har det vondt på farsdagen på vegne av sine barn??

[Anonym bruker]

Egentlig godt det bare er jeg som har det slik.... (altså tolker det dit hen når ingen har kommentert)

 

HI

[Anonym bruker]

Vi har bare et barn, men jeg syns du gjør en sak ut av noe som ikke er noe problem - ignorer farsdagen helt enkelt. Vi gjorde det, akkurat det samme med morsdagen.

 

En ting jeg lurer på, når biologiske far til dine 2 eldste barn er fraværende, hvorfor er din nye samboer du har enda 2 unger med ikke også farsperson for de eldste? Syns at her har dere det faktisk en del enklere enn mange andre med dine mine våre.

[Anonym bruker]

Jeg visste ikke hva farsdag og morsdag var før jeg var stor. Vokste opp kun med moren min og hun var motstander av sånne dager, mente det bare var funnet på for at butikkene skulle tjene penger på det. Feiret henne heller på bursdagen hennes!

 

Kanskje bare blåse i hele greia?

[Anonym bruker]

Hvorfor er ikke din nye samboer er farsperson for sine stebarn?

For meg ville det vært utrolig underlig hvis vi faktisk ikke var foreldrepersoner i våre stebarns liv - spesielt hos deg hvor biologisk far ikke er tilstede!!

 

Snakk med samboeren din og be han bli en farsfigur for sine stebarn. Selv om han ikke er biologisk far, er han jo den eneste farspersonen de faktisk har i livet sitt så lenge biologisk far her ikke er tilstede. hvorfor kan han ikke være en fantastisk stepappa for sine stebarn når han er en fantastisk far for sine biologiske barn?

 

La nå alle barna deres får feire far - uavhengig om han er biofar eller stefar!!

[Anonym bruker]

jeg syns det er vanskelig å ignorere farsdagen også, skal pappa nr2 ikke få oppmerksomhet for at pappa nr.1 er som han er?? Det syns jeg også blir feil.. (nok en av grunnene til at dette er en vanskelig dag)

 

Han er veldig bevisst på hans ansvar for sine barn, og veldig bevisst på at mine eldste barn ikke er mer hans ansvar enn noen annet sitt, og mest av alt deres far. Han syns det er så feil at alle gir han masse pes for at han skal ta sitt ansvar for noe som egentlig ikke er det. Han får jo ikke noe igjen for det ansvaret.. hverken økonomisk eller rettigheter ovenfor barna. Så jeg skjønner han meget godt.... Ja, godt å slippe mine/dine helger osv. men fortsatt mine/våre barn iforhold til min nye mann... bare at mine barn ALLTID er tilstede... vanskelig å forklare...

 

HI

[Anonym bruker]

"Han får jo ikke noe igjen for det ansvaret."

Seriøst??

 

Hva han får igjen er kjærlighet fra to barn!!!

Ser han virkelig ikke verdien av å ta seg av to barn som han lever sammen med hver eneste dag? Ser ikke han (og ikke minst DU) at det å forskjellsbehandle 4 barn som er søsken og bor under samme tak kan skape splid, misunnelse og uvennskap. HAN er jo en omsorgsperson i hverdagen (ikke minst bør han være det!!) selv om han ikke har gitt sine gener videre til disse barna!

 

Nei, han har ikke det økonomiske ansvaret. Men moralsk har hann selvfølgelig et ansvar all den tid han har valgt å ha et liv sammen med deg - og dermed også et liv sammen med disse to barna. Klart han han ved å ta det valget også påtok seg et større ansvar for ungene enn andre voksne. Ønsker han ansvar på papiret, så kan dere vel sette igang en adopsjonsprosess?

 

Men er virkelig en underskrift på et papir det som virkelig er viktig i livet? Eller er kjærlighet, omtanke, moralsk ansvar og godt samvær i hverdagen mer viktig??!

 

Han bør tenke på at ved å investere i et godt forhold til stebarna nå så investerer han samtidig i sin egen alderdom. Ønsker han ikke å være en viktig del av barnas liv nå, så kan han heller ikke forvente at barna skal være der for han senere i livet!