Dere som har angst. Hvordan kan du beskrive det?

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med depresjoner og noen selvmordsforsøk. Ble lagt inn på sykehuset for det ene. Gikk til psykolog en liten periode, men følte det bare ble verre å måtte snakke om alt. Det hadde nok blitt bedre etterhvert men... Jeg er ikke lenger så deprimert som jeg var. Nå har jeg verdens flotteste mann og barn og jeg kjenner meg lykkelig, endelig. Men jeg har slitt i mange år med "angst". Eller jeg har aldri gått til legen for dette, jeg har ikke hatt lyst. Men nå begynner det å bli så ille. Men er det angst?

Det går i perioder. Jeg føler at det er noe som er galt, jeg blir nervøs og føler at jeg er "utsatt". Hjertet banker fortere og føler at nå skjer det noe snart, nå går hele verden mot meg. Det er så slitsomt.

Og hva kan det være?

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

Kan fult mulig være angst ja, men du MÅ gå til legen å snakke om det.

Du kan si at du vil lære deg verktøy til å takle ett angstanfall når det kommer. Men du må nok og snakke noe om hvofor du har det sånn for å klare å gå vidre i livet ditt. Tror jeg da. Men de hjelper deg og med pusteteknikker og andre ting som kan hjelpe under ett anfall.

[Anonym bruker]

 

Det er så individuelt hvordan folk føler angst, og forskjellig ifra gang til gang...

 

Selv har jeg slitt med angst siden Anorexia, selvskading og selvmordsforsøk som tenåring. Men jeg kom til 20årene og tok et valg om at dette ikke skal få styre meg!

Har nå en meget velfungerende jobb, flere års studier bak meg (selv om prestasjonsangst og "flink pike syndromet" nesten har tatt livet av meg flere ganger), hus, mann og snart barn

 

Angst har jeg stort sett hver dag... For meg kan det slå ut som uro, sårbarhet, hjertebank, sjelving, kvalme,pustevansker og dårlig mage..alt eller bare få tegn hver gang. Selv forsto jeg ikke hva det var på mange år, fordi det slo ut så fysisk, men det er "angst".

 

Selv tar jeg ingen medisiner (pga jobben bl.a), jeg har lært meg å takle det på egenhånd selv om noen dager er helt jævlige ifra start til slutt.

Men det finnes jo antidepressiva du kan ta daglig, eller typer du kan ta bare når angsten er verst.

Men jeg anbefaler deg å gå til psykolog, så du kan lære å takle det på egenhånd. Da slipper du den psykiske avhengigheten til medisinene, og du får mestringsfølelse når du klarer å takle det på egenhånd!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å si, det høres ikke helt ut som angst, men skal ikke utelukke det.

 

Dersom det er angst er det viktig å finne angstens årsak, siden angst er et symptom, og ikke en sykdom i seg selv. Har du vært utsatt for noe spesielt den seneste tiden?

 

 

[Anonym bruker]

Nei, men har begynt å "huske" mer og mer av min ikke så veldig flotte barndom.

HI

[Anonym bruker]

Angst kan det være, men det kan vise seg på mange måter.

 

For meg føles angst som en tung knute i brystet....og en krypende ekkel følelse uten klar årsak.

 

Gikk på antidep før, men sluttet. Går nå jevnlig til psykolog. Det hjelper masse. Bruker kognitiv terapi. Anbefales.

 

Er det en ting jeg har lært, er det at det IKKE er farlig. Det er IKKE farlig at hjertet slår raskere og den katastrofefølelsen du får er veldig kjent for meg. Angst, hvis det er det du har, er IKKE farlig, men det er jævlig kjipt!! Men jeg er ikke noen fagperson altså

 

Kom deg til psykolog, eller via fastlegen dersom du ikke har råd til privat. Det er så deilig å få hjelp med disse tingene!!! Du kommer til å føle deg såååå mye bedre, believe you me :-D