Hvorfor er det noen som sliter så mye med å få nye venner?

[Anonym bruker]

Når man går på skole treffer man så mange barn at man som regel finner seg noen man kommer overens med.

 

I voksen alder er det annerledes. Man får kolleger men det er jo ikke alltid de "faller i smak" og man har den rette kjemi.

 

Jeg har prøvd å få venner i endel år nå. Jeg har noen venninner fra barndommen, men ikke alle bor her jeg bor. Jeg er en relativt åpen person og har ikke noe problemer med å komme i snakk med andre, men samtidig er jeg reservert og legger ikke ut om meg selv med det første.

 

Da jeg flyttet til et nytt sted for noen år siden, måtte jeg starte fra scratch. Jeg valgte å være åpen med alle jeg traff på min vei, og det ble endel mammer fra skolen til sønnen min. Vi tok følge, møttes i parken med barna osv. Mange koselige mennesker men også noen som jeg ikke følte at jeg var på bølgelengde med.

 

Etter en stund følte jeg at vennskapet ikke kom seg videre og at folk hadde nok med sitt på fritida. De hadde både familie og andre venner på stedet og jeg var nok den eneste som var ute etter mer vennskap. Dette tæret litt på selvtilliten min og jeg følte meg mer og mer ensom. Men visste med meg selv at jeg ikke måtte gi opp.

 

Jeg har bedt folk hjem på en kaffe, ut på en kino men de kan aldri. Det passer ikke, de har ikke tid. Dette er folk som ikke alle jobber men det er klart at de har nok gjøremål likevel.

 

En av de, som jeg følte meg mest lik og hvor praten gikk greit, sa en gang til meg at den dagen jeg møtte en ny mann så fikk jeg sikkert nye venner også. Og hun har en familie, masse venner og jeg lurte litt på hvorfor hun ikke kunne inkludere meg litt i livet sitt - hun vet tross alt hvor alene jeg er. Men jeg kan jo ikke tvinge henne.

 

Er det umulig å få nye venner etter fyllte 30? Eller kan det være at det er vanskeligere å få nye venner når man faktisk ikke har noen fra før?

[Anonym bruker]

Ja forstår at det ikke er så lett.

Har selv flyttet og prøver å komme litt inn i miljøet, men synes det er litt vanskelig.

Er også veldig åpen og sosial.

Håper det ordner seg for både deg og meg.

Selv er jeg 34 år og, ja jeg tror det er mer vanskelig nå siden alle har sitt eget liv og rett og slett ikke har så mye tid til å sosialiseres..

[Anonym bruker]

Høres merkelig ut... Jeg selv er en person som nok i utgangspunktet ikke skulle ha så lett for å få venner, jeg er ikke så veldig åpen, er litt vrang, har temperament og sliter litt med depresjon og sånt. Likevel kommer de rekende, og det er nesten sånn at jeg skulle ønske av og til at jeg slapp å måtte forholde meg så mye til dem. Luksusproblem, jeg vet, men jeg trived utmerket i mitt eget selskap med en bok og en kopp te eller bare leke med sønnen min og gå turer med ham.

 

 

[Anonym bruker]

Hei:)

Føler det litt slik som du beskriver.

Har selv flyttet til et nytt sted og føler nesten at det står " vil du være vennen min" i panna;)

Er veldig sosial, åpen og snill, så hallo liksom;)

Nei da, men jeg føler folk er så opptatt av sine liv og kanskje ikke har så behov for venner her.

Jeg er 35 år med mann og 2 gutter, så jeg har jo litt å styre med selv, men ville helt klart ønsket meg et par vennekvelder i uka,med et glass vin og skravling;)

Får håpe det ordner seg for oss da;)

Hvor har du flyttet til?

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvordan jeg skal svare deg på dette. Sliter med å bli kjent med andre også, men det er mest min feil da jeg er fryktelig sjenert og tror at ingen liker meg.

 

Kan sender deg en stor klem og ønsker deg en fin dag.

[Anonym bruker]

Hi

Takk for klem og hilsen.

 

Jeg for min del er i ferd med å gi opp. Godt jeg trives i mitt eget selskap selv om det blir ensomt.

 

Godt jeg har mine barndomsvenninner som dessverre bor langt unna, men som jeg vet er der.

 

Jeg gidder ikke denne jakten mer og skuffelsen som følger. Da får jeg heller være alene.

 

Lykke til til dere alle!

[Anonym bruker]

Hvor i landet bor du da?

Nord sør øst vest?

[Anonym bruker]

Helt enig med deg HI, slik opplever jeg det også.

Har kjempelyst på en god venninne som har litt tid og som ikke bor for

langt unna heller. Hvor bor du da?

 

Klem til deg :-)

[Anonym bruker]

Hei :-)

 

Jeg føler det mye som deg. Også lurt på hva som er galt med meg til tider.

 

Jeg tror vel, når sant skal sies, at det ikke nødvendigvis er noe galt med meg. Altså jeg har mine særegenheter, men ikke så ille at det skulle vær umulig å ha et par gode venninner. ;-)

 

Men jeg tror dessverre at når man passerer 30 (er selv 34) er mange i en veldig hektisk periode i livet. Mange har små barn, store lån, foreldre å bruke tid på, et hus å holde i stand, kanskje skal de også trene. Ergo tror jeg ikke mange 30+ folk har kapasitet til nye venner. De har mer enn nok med de de har. Og så tror jeg mange også ønsker å ha litt tid med partneren sin, og derfor har mange såkalte parvenner. Gjerne parvenner i samme livssituasjon som seg selv. Gjerne med tanke på barn.

 

Om man ikke har noen nære venner fra før, KAN det jo være at man utstråler et eller annet, ubevisst, og man er kanskje mer "på" enn om man har nok å ta av...?

 

Som den personen du HI ønsker skal inkludere deg.....kanskje hun ikke har tiden til å pleie et nært vennskap med deg når hun kanskje allerede har sitt nettverk? Kanskje hun ikke føler du passer inn blant hennes andre venner....? Kanskje hun rett og slett ikke vet hvordan du har det?

 

Kan være mange grunner. Det viktige er kanskje å bruke tid på en hobby eller interesse du har, der vil du ha mulighet til å møte likesinnede, og kanskje det er utgangspunkt?

 

Ellers er det jo flere her i denne tråden du kanskje kan starte noe med?