Kalle stefar for pappa?

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid etter et "one night stand" og fikk en herlig sønn. Barnefar viste ikke særlig interesse under graviditeten og når sønnen min ble født. Men jeg var så heldig å treffe verdens beste mann mens jeg var gravid, og jeg ble aldri en alenemor. Vi ble samboer noen måneder etter sønnen min ble født og vi har det fantastisk sammen, alle tre! Nå er lille jakob snart 2 år, og barnefar (som har fått seg kjæreste og et nytt barn) begynt å ville være der for jakob. Jeg har aldri nektet han dette, men å komme etter to år ,men kun samvær noen timer om gangen, for å ta han med i familiebesøk til hannes familie.

Han skal ha ham neste helg i noen timer, og da har han ikke jakob på 6 måneder. Jakob er en ganske så mammadalt, så jeg er spent på hvordan det går når de kommer å henter han for en liten tur rundt i nærområdet der hvor vi bor.

 

Lille jakob kaller nå stefaren sin for pappa.. og jeg gruer meg til å fortelle dette til barnefar. Jeg valgte å kalle stefar for pappa da meg og samboer ble forlovet, og kjøpte hus. For da visste jeg at stefaren kommer til å være en far for jakob i framtiden også.. ikke viste jeg at barnefar plutselig skulle ta kontakt og ville ha samvær...

 

Hva tenker dere? Er det feil av meg og kalle stefar for pappa?

Og vet dere om barnefar plutselig kan kreve samvær ettersom jeg har hatt full foreldrerett i snart to år, og såvidt har hørt fra barnefar?

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er nok bra for Jakob å bli kjent med begge sine biologiske opphav, så dette hadde jeg oppmuntret til.

Angående å kalle stefar for pappa, så vet jeg ikke om det er feil. Han er vel den pappaen han kjenner. Han har også et søsken som han burde få et forhold til:)

Kanskje dere kan omtale bf og stefar for "pappa *navn*"

 

Jeg synes du skal åpne for samvær om han er interessert i dette - selv om han ikke gjorde jobben sin de første to årene.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns det er veldig bra at gutten din kaller stefar for pappa for det er faktisk han som er der mest for han. hvem som helst kan være en får men ikke alle kan bli en pappa. Jeg syns det er ganske interessant hvor forskjellige råd man får her og på snart alenemødre forumet. på snart alenemødre så råder alle deg til å gi f... i bf hvis han ikke bryr seg og så ført man kommer på aleneforeldre forum så må man helst legge alt til rette for bf skal være der.

 

har dere tenkt på adopsjon?

 

Har du snakket med samboeren din om hva han syns om dette?

 

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det må barnet selv bestemme og at Jakob selv må få bestemme hvilke tittler han vil gi andre.

La det være hans valg og ikke press ham i den ene eller i den andre retningen. La det være naturlig og vis ham at alle tittler (som mamma, pappa, stepappa, "pappa-Lars", "pappa-Erik" osv) er like fine.

 

La Jakob bestemme selv hva han vil kalle andre.

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg er egentlig åpen for samvær med BF, men er ikke lett når han bare er interisert i å være pappa for jakob hver gang det skjer noe i familien deres, som dåp, og diverse bursdager. Det synes jeg blir helt feil.

 

Jakob er 20 måneder, så litt tidlig å si at han kan bestemme hva han vil kalle stefar. Men pappa har følt naturlig for oss.. han er jo tross alt pappaen, bare ikke den biologiske!

 

Adopsjon er ikke noe jeg ville spurt barnefar om, selvom det hadde vært noe jeg og samboer absolutt ville gått med på. Men om han er far på papiret eller ikke spiller egentlig ikke noen rolle, ihvertfall ikke når stefar og jakob har så sterkt bånd allerede. De er så utrolig glad i hverandre, og jakob strååler når han kommer hjem fra jobb Han er med "pappagutt", en mammadalt!

 

Jeg bare gruer meg til å ta dette opp med bf, for han har ikke snakket med oss på over 4 måneder, og før det har det bare vært hei og hade når han har vært å hilst på jakob. Så han vet egentlig ikke hva som foregår... men han har heller aldri spurt!

 

Flere som er i samme situasjon som meg? Der stefar er "pappa"?

 

 

[Anonym bruker]

"Men om han er far på papiret eller ikke spiller egentlig ikke noen rolle, ihvertfall ikke når stefar og jakob har så sterkt bånd allerede."

 

Det spiller noen rolle om det skulle skje en ulykke eller du skulle dø av sykdom. Da har ikke stefar noe lovmessig "krav" på gutten og det er biologisk far som vil få omsorgen. Stefar vil heller ikke ha rett på samvær.

Skulle dere få flere barn vil barna da bli delt, om du skulle gå bort.

 

I ditt tilfelle så ville jeg bestilt time på familieverkontoret og satt krav til en fast og regelmessig samværavtale. Vil han være pappa for gutten så får han være det på fast basis og ikke bare når det passer ham best.

Inntil en slik avtale er fastsatt og signert så ville jeg ikke gitt ham noe samvær. Kjipt? Ja, men for å beskytte barnet mot en "av-og-på-pappa" så ville jeg vært akkurat så kjip.

 

Avtale først. Så samvær.

[Anonym bruker]

Ja du sier noe der, og jeg har tenkt på det. Tenk om det skjer noe med meg? Men jeg har faktisk skrevet et skriftlig brev som min mor har tatt vare på der det står ønsker om jeg skulle ha gått bort. Om at mine foreldre og min forlovede må få være der for Jakob. Men som du sier, det er ikke noe de har rett på..

 

Vi prøver nå å få barn nr 2, da jakob får en halvsøster eller bror. Jeg syntes det blir utrolig trist å ha et barn fast og et barn som man sender vekk annen hver jul, påske og helg.. Men for jakob sin del har jeg selvfølgelig lyst til at bf skal stille opp for ham.. men JEG vil ikke være den som krever dette av han, for jeg vil at han skal ville det selv. Meg, Jakob og stepappa klarer oss helt fint uten han.... Og jeg vil ikke at jakob skal ha to hjem..

 

men det er ikke mine ønsker som betyr noe her.. det er jo jakob sine. Men er ikke det feil at jeg skal gå til familievern kontoret og kreve at bf skal ha samvær med sønnen sin? Eller er det bare jeg som tenker veldig egoistisk her??

 

Er veldig åpen for råd.. jeg vil bare det beste for min sønn

[Anonym bruker]

Du skal ikke gå dit for å kreve at han har samvær. Dere gir dit for å lage en ramme og avtaler rundt dette med samvær.

 

Barn trenger faste rammer, rutiner og kontinuitet. Så om far ønsker samvær så lager dere en fast samværsavtale.

 

Om far ikke ønsker samvær så er saken grei. Da har han ikke samvær med barnet sitt.

 

Om far ser for seg at han skal ha samvær en gang hver 4.måned eller noe så må du bare sette foten ned. Det er verken sunt eller bra for barnet.

[Anonym bruker]

Han jobber i nordsjøen, og vil ha ham hver fjerde eller tredje helg, kommer ann på om han er på jobb eller ikke.. og han har ikke behov for å ha ham på over natting... Vanskelig for meg å tilrettelegge så mye for BF.. men alt for kjære Jacob selvfølgelig.

[Anonym bruker]

Hadde ikke gått med på en slik samværsordning - han ser jo barnet alt for lite til å bli kjent med han,og barnet blir ikke trygg i en slik samværsordning.

 

Tilbake til spørsmålet ditt.. min gutt på 3.5 år kaller stefar ved navn eller pappa. Bf vil ikke ha samvær,bor langt unna og bryr seg generelt lite så det er jo den pappan som er tilstede han kjenner.

Vi har vært sammen siden gutten var 5 mnd. og vært samboere siden han var 2 år.

[m+mini]

I min lille verden er "pappa" og "faren min" to forskjellige personer. Pappa er han som har vært der så lenge jeg kan huske, mens faren min er min biologiske far som jeg ikke kan huske å ha sett noen gang. Det eneste jeg hører fra han er en sms noen ganger i året. Ønsker heller ikke noe mer kontakt, men kunne ønske jeg hadde hatt kontakt fra jeg var liten. Sånn at jeg i det hele tatt kunne hatt et minne om han.

 

Og selvfølgelig er pappaen min den beste pappaen jeg kunne ha fått, så jeg trenger ingen annen

[Anonym bruker]

Bf er kun biologisk far utfra det du skriver, han er ikke pappa fordi han selv ikke tar del i barnets liv, å stikke innom en gang hvert halvår er ikke å være pappa. Om din samboer er pappa i hverdagen er det helt greit at han får tittelen syntes jeg. Det er noe man skal gjøre seg fortjent til. Men jeg ville vel alikevel omtalt ny samboer ved navn og ikke sagt noe på det om barnet sier pappa.

 

Min søster har en nå 8 åring som ikke har hatt kontakt med sin far siden ho var 1. Hun kaller stefar for pappa og han svarer når hun sier pappa. Men ellers så snakekr vi om han med navn. Vi sier ikke gå til pappa men gå til xxxxx.

 

Skal ikke nekte bf samvær men når man ikke velger å ta del i livet sitt og en annen tar jobben din så får man også godta at noen andre får tittelen din.

 

Jeg er alene med to barn som knapt ser pappa og om jeg får en samboer i fremtiden og barna velger å kalle han pappa så blir det opp til de.