"De vet hva de gikk til når de fikk barn".

[Anonym bruker]

Dette er noe av det dummeste jeg har hørt.

Har man aldri hatt barn før, så vet man overhodet ikke hva man går til.

Og uansett, så kan nr 3 være "vanskeligere" enn nr 1 og 2.

 

Noe som innebærer så mye som det å være forelder, vet man ikke før en har prøvd.

[Anonym bruker]

Neida, men har man den minste lillt bit av fornuft, modenhet og innsikt, så vet man at det å få barn innebærer store endringer i livet og at man må sette barnets behov foran sine egne, at ens eget liv kommer i andre rekke.

Forstår man ikke det, er man ikke klar for å få barn.

[Anonym bruker]

Signerer den 13:01:)

[Anonym bruker]

Selvsagt forstår man at barn innebærer store endringer.

Men det jeg tror hi mener, er at man uansett aldri får forberedt seg helt på alt som kommer når man får barn.

 

Man vet for eksempel at det å få barn ofte innebærer våkenetter, men man vet ikke i hvilken grad dette påvirker hverdagen og hvordan man selv reagerer på søvnmangelen.

 

Man vet at det å få barn innebærer mye bekymringer, men man klarer ikke på forhånd å sette seg fullt inn i hva det innebærer å gå med hjertet utenpå kroppen resten av livet.

 

Man vet at det å få barn innebærer mindre egentid og mindre tid til forholdet. Men man kan ikke se på forhånd hvilke utfordringer dette kommer til å gi forholdet, og hvordan man selv reagerer på det å ikke få tid til seg selv.

 

Så sånn sett er jeg enig med hi. Man vet faktisk ikke hva man går til når man får barn. Hvordan skal man vite det, når man ikke har hatt barn før?

 

[Anonym bruker]

For å si det sånn, jeg ante heller ikke hva jeg gikk til når jeg fikk nr. 2. Det var noe helt annet enn med første. Enda mindre tid til hverandre og man har en ekstra som også skal ha like mye oppmerksomhet selv om man har vært våken hele natten..

 

Hadde en ide om hvordan det skulle bli. Men når minste er en kolikkunge så kunne ingen ane hvordan dette skulle gå... Er også enig med hi på mange måter.

[Anonym bruker]

Og folk reagerer forskjellig når livet snues opp/ned. Både fedre og mødre kan reagere helt annerledes enn de selv hadde tenkt. Mødre opplever at morslykken uteblir, fedre får panikk av de nye forventningene som rettes mot ham, etc. Hvordan skal man vite hva man går til når man aldri har vært der før? Det hele handler jo om forventninger, og opplevelser som langt overgår de villeste forventningene. Kommunikasjon er et stikkord.

[Anonym bruker]

Jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til da jeg fikk barn nr.4, men nå som han er 2,5 år må jeg bare innrømme at jeg ikke hadde peiling!!

Bare for å underbygge HI`s påstand.